onsdag 30. november 2011

Grautgramsen og julegavene

Jeg kunne jo ha skrevet et innlegg her om lavkarbohysteriet, for eksempel. Men jeg forbigår motedilla i stillhet. Jeg spiser ruggrauten min med stolthet, la nå det være sagt. Og ikke bare det, jeg spiser det på mine fantastiske djuptallerkener som jeg har hatt i 30 år. De har  rukket å bli retro for lengst.

Da jeg var ung, i forrige årtusen, var det fremdeles slik at kjøpesenter og store butikker var realtivt sjelden. Hjemme i bygda var det Samvirkelaget, og Jon smed, og Jon Hurlen, og han Myhre og han  Farstad, og Hårberg som hadde diverse, og det hadde Liabø også, og så var det posten. Og på Rausandkrysset var bua, der var det alt fra lammesmokker til bendelbånd til karameller til skosåler og melk og brød og alt i hop. En skikkelig landhandel. Og fremdeles da jeg var runt 20 år, og hadde flyttet til Trondheim, var det fremdeles to butikker i nabobygda Bugge, og de hadde alt de også, og enda mer enn det, for den ene av butikkene hadde så mye fine kopper og kar. Jeg har alltid vært glad i sånt. Og der hadde de det utrolig vakre serviset Liljablå fra Gustavsberg (håndmalt, design M. Hennix). Jeg fikk så lyst på det, ja begjær, rett og slett, og tanken på å leve uten det var nesten uutholdelig. Men jeg hadde ikke penger. "Kjære pappa, kan jeg få låne penger?" "Nei", sa han, uventa bisk, "du kan ikke bare kjøpe og kjøpe. Og når skal du betale tilbake igjen?" Jeg ble helt fortvilt, men han var urokkelig. Jeg så nok ikke blikk og tegn som gikk mellom de to, og som betydde; her har vi julegaven! Jeg ble så utrolig glad da jeg fikk seks flate og seks djupe til jul det året!

Jeg bruker ikke så mye middagstallerkenene lenger , men de djupe bruker jeg hver eneste ukedag, for da spiser jeg graut til frokost. 1 dl rågflingor (kjøper alltid på Storlien), og 21/2 dl vann kokes opp sammen med noen saltkorn. Så slår jeg av varmen, og går og steller meg. Når jeg er ferdig med det, er grauten stort sett ferdig. Så klipper jeg opp en fersk daddel, og heller på skummet melk. Perfekt start på dagen. Ellers er jeg typisk B-menneske, og står opp med sola. Er ikke helt oppe før tolv.

I always eat porridge for breakfast, and I always use my beautiful plates from Gustavsberg, Sweden. They are more than 30 years old, I got them when I was about 20, as a christmas presents from my parents. I have loved them, and used them, almost every day. 








tirsdag 29. november 2011

Stavfall over grytelapper

Eller heter det heller å falle i staver?  Jeg falt i staver, det var det jeg gjorde. Lørdag var jeg på julemesse i Berg kirke. Det er kirkeforeninga som  år ut og år inn legger ned en kjempeinnsats for å samle inn penger til kirka. Det strikkes labber og pulsvanter og broderes og bakes julekaker og jeg vet ikke hva. Og der står skjønne, unge Eva på noen -og åtti år. Som vanlig velkledd, og solgte selbumønstrede labber hun hadde strikket, og mye annet. Den flotte juleduken som var til utlodning, hadde hun også brodert. Men så var det altså grytelappene. De var hverken  heklet i går eller i forgårs. Da Eva for en stund siden skulle flytte fra huset og inn i noe mer enkelt, fant hun grytelappene etter sin mor. Og nå solgte Eva dem på julemessa. Jeg kjøpte to par, og det ene paret har aldri blitt brukt. Jeg synes de er så fine!

Saturday I went to the Christmas Church fair in Berg. I am impressed by what the old, and elderly ladies are doing, a lot of knitting and needle work is done during the year. I was lucky to stumble upon some old mittens (?) (I do not think it is the right word, can some english speaking people out there please help?) 




mandag 28. november 2011

Fanfare, fanfare, vinneren er trukket

Da har jeg hatt trekning i blogglotteriet mitt. Det er nesten så jeg ikke tør kalle det lotteri, for da kan jeg vel få stiftelses- og lotteritilsynet på nakken. Jeg har ikke innhentet tillatelse, og heller ikke er trekninga overvåket hverken av lensmann eller prest. Men jeg har altså ikke juksa. Tusen takk for alle dere som deltok, jeg skjønner ikke hvor resten ble av. Men her var det altså ikke en eneste manokopp på lista . Heter det det? Her var det unike produkter fra epla! Ja vel, må jag få be om den största, möjliga tysssssstnad:
trommehvirvel, trommehvirvel:




Vinneren   av Martininåla fra The Little box  er Hege
 :

Vinner av pakken med kort fra Katrine K er Vesle Serena


Og sist, men ikke minst! Trommehvirvel, trommehvirvel:
Vinner av Linnosauruskatrineholmnål, det er Demie!



Gratulerer alle sammen! Fint om jeg kan få postadressen deres! Bare mail meg på lisebr1at hotmail.com




søndag 27. november 2011

Jeg gleder meg veldig til jul



Ja, det er mange grunner til det, selvfølgelig. Sola snur, det er en ting, og da blir det faktisk lysere! Det gleder jeg meg veldig til. Og så gleder jeg meg veldig til selve julefeiringa. Men før det, så gleder jeg meg til adventstiden også. Mange sier at de har så vanskelig forhold til jul, for det er så høye forventninger. Hvem sine forventninger er det da, tenker jeg. Hvis jeg har for høye forventninger, så må jeg jo bare jenke dem til litt, ikke forvente så mye. Det er jo ikke jula si skyld akkurat, hvilken høyde jeg har på forventningene mine. Men jeg forventer at vi skal få til litt julestemning i stua. Vi har fått til litt i dag, allerede, men da er det selvfølgelig adventsstemning, og ikke julestemning. Vi har spilt julemusikk, og tent adventslys og spist mandariner. Eller er det klementiner vi vanligvis har i oss? Og så har det snødd, og da ble det så mye lysere og finere. I fjor laget jeg på en smule oppfordring ei julegaveønskeliste, det skal jeg prøve på i år også. Og fra dere som vet dere pleier å få gave fra meg, kan jeg få ei fra dere også? Dette er selvfølgelig bare eksempel! Jeg fyller på etter som jeg kommer på mer

Og ellers minner jeg om blogglotteriet mitt, det er trekning i morgen! Det er ennå tid! Men bare i dag, og fram til jeg trekker i morgen!





I am looking forward to Christmas. I am looking forward to solstice, but also to the lights and the christmas tree, and our pinnekjøtt, and a good time together with friends and relatives! Some are complaining about the expectations, that they are too high. But whoose expectations are too high? If it is yours, lower them. See, easy peasy. You can not hold it against christmas that your expectations are too high! Relax, put on some christmas music and take a clementine. To day it has been snowing, great! So much more light! Last year I put together a list for my christmas wishes. Here is one for this year




Jeg ønsker meg nesten alt, bare det er gammelt, gammel julepynt, for eksempel




Til huset i skogen ønsker jeg dette pledde fra Oleana.
Det passer utrolig godt til senga vår, som har akkurat denne farga.
Men her blir det nok foreløbig bare med drømmen, tenker jeg
Det er kaldt i huset i skogen, da passer det fint med varmeflasker.
I alle senger.  Denne er fra etsy




Jeg er alltid glad i Iittala, og produktene derifra. I år ønsker jeg meg Festivo-stake med 7 klumper på.


Mariskåler, de små er anvendelige, og gjerne granatfarge

Alltid bruk for nye farger i kartio-glass. Det samme gjelder Kiwi-lykter, røde, granat, bruen

Disse trærne fra Kähler er veldig fine

vasene er også fra Kähler, og hvis man snur dem opp ned, blir de små trær.
De kan godt kombineres med trærne fra bildet over

fredag 25. november 2011

Pleased to meet you!

Husbonden reiser ofte, i perioder ukentlig, og så synes han at han skal ha med seg reiseskatt hjem. Veldig ofte dreier det seg om interiørblader. Akkurat nå leser jeg i Schöner Wohnen. Der er det mye fint, og jeg falt helt pladask for det tyske firmaet Pleased to meet, som holder til i Berlin. Selvfølgelig. De har signerte gratulasjonskort, og andre produkter. Her viser jeg de julerelaterte kortene, men gå inn på koblingen og se det de ellers lager.

Christmas Spirit


Gondola

Man pulling sled
My husband is travelling a lot, and he uses to pay me travel tax. Really often it is interior magazines. Last week he were a couple of days in Germany, and came back with Schöner Wohnen. There I spotted this Berlin based duo Pleased to meet, who make these nice prints, postcards and other paper goods.

tirsdag 22. november 2011

Havesyke /the hoarding sickness

Det er alltid noe jeg ønsker meg! Jeg har så enorm glede av ting! Antakelig viser det at jeg er en overflatisk person, men da får jeg stå for det da. Jeg ønsker, og ønsker og ønsker. Og enda sier folk at det er så vanskelig å kjøpe gaver til meg. Nei, vet du hva! Bare det er gammelt, vil jeg ha nesten hva som helst. For eksempel slike engelske fat, er de ikke utrolig vakre! Kunne godt ha tenkt meg å ha fire eller seks stykker, så kunne jeg ha servert middag på dem. Men foreløbig har jeg ett, og det fryder jeg meg sånn over. Ikke kostet det skjorta heller, kanskje en hundrings eller to? Mindre enn en konsertbillett, og det var gleden verdt, tenker jeg.

I am always wishing for this or that, I want, I want, I want. May be that makes me a shallow person, but ok, I am not going to change! I am so happy when I get my hands on a beautiful, nearly always vintage, item. People keep saying I am a difficult person to buy presents, I cannot understand this, I will love almost everything, if only it is vintage. Look at this english plate, isn't it wonderful? I would love to have four or six of them, and use them as dinner plates. 




søndag 20. november 2011

100 år og like blid!

Denne helga har vi vært og feiret farmor Mary Pauline sin hundreårsdag. 100 år! 365 dager x 100 + 25 (eller er det 26? for det er skuddår hvert 4. år bortsett fra hvert 100-år, men et unntak er hvert 1000 år, da er det skuddår likevel).

Altså 100 år, med brev fra kongen, middag med ordføreren og ca 70 gjester; barn, barnebarn og oldebarn, tantebarn og andre. Det var et utrolig hyggelig selskap, og jubilanten holdt ut. Noe av det mest rørende var da hun  til akkopagnement, og litt sanglig hjelp, sang Den fyrste song eg høyra fekk, av Per Sivle. Ikke bare det, hun sang understemma. Farmor har alltid vært veldig glad i sang og musikk, og har spilt gitar i alle år. Da hun var ung, sang hun mye sammen med søstrene sine.

Jeg er det eldste barnebarnet, av tilsammen 11. Etter oss har det kommet ganske mange oldebarn, og nevøen min har sørget for at hun også har tre tippoldebarn. Jeg holdt en liten tale til farmor, som jeg har litt lyst å dele litt av her:

Jeg er det eldste barnebarnet, og da vi bodde i byen (Molde), var det utrolig kjekt å få lov til å komme på besøk helt alene, og bli gjort stas på. En gang ble jeg kledt opp fra topp til tå, det jeg husker best var ei blå regnjakke med fløyelskrage. Så fikk jeg være med å skrelle potetene, og greide å skjære meg opp. Men farmor visste råd, hun surret på ei lakenfille med blå ulltråd rundt. Så var det ikke vondt lenger. .... Det beste jeg visste var farmorklemmer, de var så myke og luktet så godt. Etter at hun kom inn fra fjøsen, var hun alltid nøye med å henge av seg fjøsklærne i bislaget,og vaske seg når hun kom inn. Og etter vasken, var det alltid Nivea i ansiktet. Og det luktet så godt! .... I kjøkkenet var det så fint å være, enten stod radioen på, og det var ønskekonserten, og de sang salmer, og farfar sang med "Jerusalem, Jerusalem" med den vakre stemmen sin. Eller så ble det spilt plater; særlig Lapp-Lisa med  "Barnatro!" Og så var katten der, og det luktet bittelitegrann fjøs, og det brant i svartovnen, og det luktet godt av spekekjøttet som hang over for å tørke, og verden var god....

On November the 19th, we were in Eidsvågen to celebrate my grandmothers 100 years anniversary! A really great occasion. She had her bunad on, and had had her hair done, and was a real beauty. The celebrations started with a formal dinner with her children and the mayor. She also got a letter from the king. I , among many others, made her a little speach, you can try google, may be it can make some sense...

Med brevet fra kongen

Jeg holder tale


Tenk det!


onsdag 16. november 2011

Paralyse

For noen dager siden, uker eller måneder, jeg husker ikke helt, startet jeg et større prosjekt. Jeg skulle rydde skapet på soverommet. Det er ikke et hvilket som helst skap altså, det er mer som et kott. Og der har vi våre samtlige fotografier, alle barnetegningene vi har tatt vare på, de fleste julekort vi har fått i løpet av ca 30 år, brev, ikke bare til meg og husbonden, men brev jeg har skrevet til mormor da jeg var barn, brev jeg skrev til tante Berit da jeg var barn, minnebøkene mine, fjarti årganger med interiørblader; sköna hem, hus & hem, elle interiør (norsk, svensk, engelsk, nederlandsk), bonytt, bolig, bo bedre. I tillegg bøker jeg har kjøpt og tenkt å lese, og bøker jeg har lest. Det er sysaker, brodergarn, tante Marit sine broderibøker, eller noen av dem, noen av Margrethe H sine broderibøker, en del ufullendte broderier, julepynt, gaver i gaveskapet osv. Man skjønner antakelig at det ikke er vanlig lørdagsrydding. I tillegg støv, sedimentære lag med støv oppå alt det jeg nevnte. Og husbondens latterlige dongerijakke fra 10 kg og 15 år siden. Altså 10 kg mer. Nevnte jeg sko. Veldig mange par sko, i sine esker stort sett. Jeg har kasta tre-fire par. Nå er skapet ryddig.

Men det er ikke resten av huset. Rotet har smittet  hele stua. Her sitter jeg paralysert og ser på elendigheta. Nå skal jeg bare finne et bilde, og så skal jeg sortere lopper. Noe i jul, noe i påske, noe i handarbeid, og noe i nips. Og så skal jeg rydde klær. Og bære alle bøken til et annet rom, de trenger ikke å være på soverommet vårt nå som vi har hele huset for oss selv. Hjelpe meg. Eller, jeg må vel helst hjelpe meg selv. Ha en riktig fin kveld alle sammen!

I am cleaning the house, airing the cabinet, removing, or maybe only moving, the dust, books, photos, clothes, DIY-projects from more than 20 years. A lot to do, my cabinet is clean and orderly, but the mess has contamitated my living room. I have a lot to do, but have been procrastinating for a couple of days. I have to go to the battlefield, at once....


Jeg vil ikke vise rotet. I stedet viser jeg litt av kjøkkenhylla mi. Litt kjedelig, men jeg tror ikke den er så alvorlig støvete....
I don't want to show you the mess, instead I will show you some of my kitchen shelves, rather boring, but anyway





tirsdag 15. november 2011

En konges farvel, og et ja til Mrs Simpson

Når man er på skattejakt, vet man jo ikke i forveien hva man finner. Det er ikke engang sikkert at man finner skatter. Men rariteter kan man saktens komme over. På fredag var jeg altså på Bruktbo på Stjørdal. I skjerfkurven, med skjerf til kr 10 pr stk, fant jeg denne kuriositeten. Et silkeskjerf med A Kings Farewell. Farvellet lyder som følgende, på engelsk: 


"At long last I am able to say a few words of my own. I have never wanted to withhold anything but until now it has not been constitutionally possible for me to speak. A few hours ago I discharged my last duty as King and Emperor, and now that I have been succeeded by my brother, the Duke of York, my first words must be to declare my allegiance to him. This I do with all my heart. You all know the reasons which have impelled me to renounce the throne. But I want you to understand that in making up my mind, I did not forget the country or the empire, which, as Prince of Wales and lately as King, I have for twenty-five years tried to serve. But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to do without the help and support of the woman I love. And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone. And now, we all have a new King. I wish him and you, his people, happiness and prosperity with all my heart. God bless you all! God save the King! Dec. 11, 1936 A King's Farewell."








De fleste kjenner kanskje til skandalehistorien,kong Edward VIII oppgav sitt kongedømme,  ikke et hvilket som helst filleland, men selveste Storbritannia,  for en en fraskilt, amerikansk dame. Begge deler var antakelig like skandaløst! Og som ikke det var nok, var hun fraskilt to ganger. Selv om historien er kjent, finner du mer for eksempel her.  Gåtefullt nok, men i tillegg, hvorfor lage skjerf av det? Ekte silke, og et farvel? Verden er et underlig sted...





mandag 14. november 2011

Aldri for sent til å ha noe moro- eller Tolvskillingsoperaen

Vi greide det kunststykket å komme for sent til teatret på fredag. Vi hadde allverdens tid trodde vi, så vi dro avsted tidlig, trodde vi. Og så begynte forestillingen kl. 19! Vi var der 19:30. Og kommer man for sent til teatret, er det ingen nåde. Stå utenfor, og skam deg! Du slipper ikke inn! Og jeg som hadde gledd meg sånn. Det var  Tolvskillingsoperaen, med tekst av Brecht og musikk av Weill. Musikken kjente jeg godt fra før, men jeg har aldri sett stykket før. Jeg blingsa så forferdelig, når man er over femti gjør man det, for man alle har begynt å bruke så mye mindre skrift enn før, for sånne som oss. Jeg greide derfor å tolke prisen inklusive en avgift på kr 20.00 til at stykket starta kl. 20.00. Men heldigvis er det tre akter, så vi fikk med oss to tredeler av Tolvskillingsoperaen, og det var skal vi si åtte skilling? Noen av sviskene gikk vi glipp av, men våre venner som vi skulle møte i teatret fikk god anledning til å fortelle andre historier om andre som hadde kommet for sent så alt i alt var det ikke så ille. Jeg er i stor takknemlighetsgjeld til Brecht, faktisk. Det var hans skyld, relativt indirekte, kan man vel si, at jeg stod til eksamen i nordisk mellomfag en gang i forrige årtusen. Jeg hadde vært lett ustrukturert, og selv med et durabelig skippertak, rakk jeg ikke å lese gjennom hele pensumslitteraturen. Det gikk greit på språkdelen, der fikk jeg om hovedskillemerker i norske målføre. Den var enkel, jeg hadde lest så lite at jeg husket ikke mer; hovedskillemerkene. Bare det. Det ble ikke noe utenomdillsnakk i det hele tatt, jeg svarte på oppgaven, og fikk toppkarakter. Men så var det litteraturdelen da. Jeg var lite glad i Edward Hoems politiske litteratur, og skuespillet Kvinnene langs fjorden hadde aldri fristet meg. Selv om det altså stod på pensum. Så da eksamensdagen i litteratur opprant, fikk jeg selvfølgelig Kvinnene langs fjorden. Jeg startet med å lese stykket, og så skrev jeg. Jeg er helt sikker på at jeg hadde strøket, hadde det ikke vært for at jeg husket på at Edv. Hoem var inspirert av Brechts Verfremdungseffekt. Det husket jeg, og det gjorde at jeg stod! Så evig takk og ære til Berthold Brecht.

Hva skal jeg si om forestillingen da? Jeg likte den, jeg liker nesten alt jeg ser jeg, av teater. Jeg har antakelig dårlig anlegg for å være kritisk så lenge ikke folk synger falskt. Det var ikke mye falskt her. Av synging. Morsomme kostymer. En del kritiske røster mente at stykket hadde gått ut på dato, at det ikke treffer like hardt nå som det ikke er like stor forskjell på fattige og rike. Vel, løfter man blikket utover oljedammen vår, kan man vel saktens si at forskjellene er mye større enn før. Derfor synes jeg absolutt ikke stykket er irrelevant. Mads Bones gjorde en veldig bra hovedrolle, jeg synes han blir bedre for hver gang jeg ser ham.Se også her.



søndag 13. november 2011

Flere skatter!

Jeg var som sagt på skattejakt på fredag, og hos Sareptas krukke i Stjørdal fant jeg bildet jeg har lett etter i mange, mange år. Det er ikke det at jeg ikke har funnet noe som lignet, men det har enten vært for dyrt, eller teksten har vært på svensk, eller det har vært i for dårlig stand. Denne gangen klaffet det helt! Vel, det kostet nok, det var ikke det, men man ble ikke helt flådd heller.

Og hva denne skatten er? Vent nå litt. Da jeg var barn, det var jeg faktisk en gang, og overnattet hos farmor og farfar, da var jeg kanskje mørkredd eller jeg vet ikke hva, det var i alle fall noen ganger jeg fikk lov til å sove i senga deres. Og på soverommet deres hang akkurat et slik bilde. Ved siden  av vinduet med blomstra førti-femtttallsgardiner. Der lå jeg og hørte husbukkens uransakelige  vandringer i tømmerstokkene og så på bildet som var så ufattelig fint. Det var visst oldemor Brækken som har laget det. Antakelig fikk de kjøpt sett med løse Jesusfigurer, og så fant de litt bregner som de tørket og strødde på litt pynt. Se her, er det ikke fint da?

I was, as I already have told you, on a treasure hunt on friday. In a charity shop in Stjørdal, I found this picture I have been hunting for for years. I have found similar pictures, but they have always been too expencive, or with the wrong text, or in too shabby contition. And the one I found last friday, was nearly perfect. This treasure is an old picture, embroidered on paper, with precut small holes in it. There is also a readymade Christ in some kind of material there. You'll rather google the text, I do not know the right text from the Bible. 





fredag 11. november 2011

Figgjofunn i Hommelvik

I dag har jeg vært på bruktbutikkraid,  både til Bruktbo og Zareptas krukke i Stjørdal, og til en bruktbutikk i Hommelvik som jeg ikke husker navnet på. Det var på sistnevnte at jeg antakelig gjorde det store kuppet. Jeg visste jo aldri fra før at jeg egentlig måtte ha et kaffeservise fra 60-tallet som heter Rolf og kommer fra Figgjo. Jeg visste det ikke fra før nei , men jeg visste det med 500 % sikkerhet at jeg måtte ha det da jeg så det. Eller forresten, ikke riktig med en gang, den vakte den lille biten av motstand i meg som jeg trenger for å virkelig like noe. Vi har for eksempel fire store malerier, og tre av dem likte jeg ikke helt med en gang. Og nå kan jeg nesten ikke tenke meg hvordan det kunne gå an. Slik var det med meg og Rolf også. Han var ikke en slik søtnos som flørtet vilt ved første øyekast. Han stod der i hjørnet og ropte stille og innstendig, og til slutt måtte jeg bare gi meg over. Det ble oss to. Jeg synes høre kommentaren fra han jeg deler hus og skap med; hvor skal du ha det hen da? Han vet likefullt standardsvaret mitt: Gubbe. Han er ingen gubbe i det hele tatt, men jeg har på en måte litt overtaket når jeg sier det, for han vil jo ikke være gubbe heller. Hvem vil det? Det er ikke mye gubbe over Rolfeserviset heller. Det er kjempestilig. Vi har mye brunt og grønt her hjemme, så jeg forstår ikke at jeg kunne tvile et øyeblikk en gang. For kopper og asjetter til 6, fløtesett og kaffekanne (som jeg sikkert kan bruke til te), alt i ubrukt stand,  betalte jeg 300 kr! Sa jeg kupp? Jeg gjorde det. Ikke enkelt å ta bilder inne nå, og duken er skrukkete, men jeg synes ikke jeg har tid til å stryke heller, jeg har annet å gjøre, skrive blogginnlegg for eksempel...

I have been raiding charityshops and junk shops to day, and I did some rather good finds. The best, or one of the best, is this set of 6 cups with saucers, plates, milk and sugar set, and coffee pot. It is made by an Norwegian designer in the sixties, named Rolf Røysland at Figgjo. I did not like it by first glance, but by the second I loved it, and had to buy it, even thou my two houses and all cupboard are stacked with stuff already. As I am writing this post, I am sipping coffee from one of the cups for the first time. 
The pictures are not good, the light is not very easy to deal with, and my tablecloth is not ironed. Well, I could not care less, I had to show you this at once..







torsdag 10. november 2011

Fri som fuglen!

Det er så nydelig, jeg har fri og skal ikke på jobb før på tirsdag.  Og det betyr ikke i det hele tatt at jeg ikke er glad i jobben min, jeg er bare så glad i fridager! Ingenting er planlagt, mulighetene er legio. Det er meldt fint vær, så jeg skal i alle fall gå tur. Og så skal jeg reise til Stjørdal og gå på skattejakt, tenker jeg.Og fortsette ryddeprosjektet.  Og kanskje lese i bok. Og vaske. Og la humla suse. Og til og med kanskje handle julegaver? Og i helga skal jeg på teater, og en tur til Åre, og ha besøk i huset i skogen, og til venner på søndag; rett og slett gjøre nesten ingenting!

Jeg er så glad i fuglelysestakene mine fra Rice, jeg har både en svart og en blå



Og forresten, kjære lesere (når jeg sier det, føler jeg meg som en forfatter tidlig i forrige århundre), så er jeg ikke sikker på at alle kjenner sin besøkelsestid når det gjelder blogglotteriet mitt. Her har jeg tre utrolig fine gevinster, en catrineholmbrosje i filt fra Linnosaurus, et utrolig flott miniatyrkunstverk fra The little box, og en pakke med seks kort fra KatrineK. Og så er det bare 18 stykker som har sikret seg en vinnersjanse! Med andre ord, helt unike gaver! Gå inn her og sikre deg et lodd eller tre!

Catrineholmbrosje fra Linnosaurus


I am so happy, I have some days off, and are not going back to work before tuesday! I love my work, but I also love to have some days on my own, nothing are planned, the opportunities are multiple. The weather forcast is very good, I am sure going for a walk. I am also planning a treasure hunt in Stjørdal. And I have to continue my dustremoving project in the cupboard. And read a book; I will finish Siri Hustvedt's "Sorrows of an American", which I love so much that I have prolonged the book by reading only some pages each day. And may be buy some christmas presents? And in the weekend, we are doing a lot of nice things, we are going to the teathre tomorrow, then we are going to our house in the woods where we are having guests for saturday. 


I also want to remind you that I have my blog lottery! I have 3 really unike gifts for 3 different winners. If you want to be one of the winners, please go in here and place a comment under the post. Also for foreigners.

tirsdag 8. november 2011

Jul allerede??

Hva er det som skjer her? Plutselig er det julekuler overalt! Og jeg kjenner en gryende lengsel etter å ta fram julepynten og kikke på den. Men dette er da ikke meg! Jeg er en erklært motstander av jul før jul. Jeg vil ikke slite ut jula før jula, vil ikke være med på å utjule den. Men hva skal man gjøre da? I bloggeland er det julekuler over en lav sko, allerede. Og interiørblader og andre har oppskrifter på julekaker og konfekt, og ikke minst julesild. Og på butikken i dag så jeg både pepperkaker og Christstollen. Nei, jeg vil ikke ennå! Hører dere! Men så er søstra mi på chatten på fb, og hva er spørsmålet; jo, hva ønsker du deg til jul??? Jeg blir fanget i et julenett!  Saken er at hele slekta skal samles i 100-årsdag neste helg, og da er det upraktisk, og ikke minst dyrt, å ikke benytte seg av gratisporto. I alle fall. jeg tror det er helt umulig at julekvelden kommer som på kjerringa, noe mer. Neste år begynner vel styret allerede i august, skal dere se. Og jeg skal ikke en eneste julesang ennå! Det kan kanskje hende at jeg tjuvstarter med Bugge Wesseltoft og It's snowing on  my piano når første snøen kommer, men ellers  skal jeg holde meg avholdende til første søndag i advent. Og da skal jeg adventspynte, ikke julepynte!

I do not want to use up my christmas before christmas! I will not even hum a christmas melody before the first sunday of advent. I am in protest mode! Not yet, not yet, let your christmas ornaments wait some weeks more, please...


Og så kunne jeg likevel ikke la være å gi etter for fristelsen, til å vise et julerelatert bilde. Nå ja. Men det blir ikke flere, på ei stund. Jeg har forresten så lyst til å dra til Berlin før jul, det er så forferdelig kjekt!

mandag 7. november 2011

Dra dit pepper'n gror

Sier vi ofte. Sa ofte. Og det var ikke ment som en hyggelig oppfordring. Mer som å dra et sted der det er veldig,veldig varmt, sånn rent hinsides.  Men jeg drar  gjerne dit peppern gror jeg! For eksempel til India,  Indonesia eller Malaysia. Jeg drar så gjerne! Men det blir ikke i dag! Vi planlegger sånn på sikt å dra til India, i alle fall. Kanskje neste år, kanskje året etterpå. Den som lever, får se. Og siden er det jo ikke så nøye, da kommer vi antakelig dit pepper'n gror likevel...


Men nå er jeg helt på viddene! Jeg skulle egentlig skrive om krydderne vi ikke trenger å dra så langt avsted for å finne. Her på haugen vasser vi rett og slett i timian! Særlig trives den godt etter at kulturbeitevedlikeholdsstyrken har jobbet i hele sommer. Da drukner den ikke i gress. Timian kan brukes i mye god mat, og som jeg før har skrevet om, trodde jeg at den hette spikar da jeg var barn. Grunnen var at tante Marit alltid brukte timian i grønnsak- eller kjøttsuppa si. Og så har vi masse einerbær her også. Einerbær er toårig, grønn det ene året, og blå- til blåsvart det neste. Det er da vi kan plukke den. Og som om det ikke er nok, har vi masse oregano, eller bergmynte i bedet vårt. Jeg satte ut en krydderplante en gang , og nå holder den på å ta over.


Go where the pepper is growing, some use to order others to do, I think they mean to a  very, very hot place.. I would really like to go to where the pepper is growing, especially to India. We are thinking of going there next year, may be, or the year after. In the meantime, we do not need to go a long way to find wild herbs and spices. Around the houses here, there are a lot of wild thyme,  in our flower beds there are a lot of oregano, and in the woods just outside our house, there are a lot of juniper berries, which are great with game.


vill timian/wild thyme


Einer/juniper berries

Kulturbeitevedlikeholdsstyrken