Rundetårn

Rundetårn i København; I disse sprialgangene har folk gått, og hester kjørt, siden Kristian IV sin tid. Jeg hører gjenlyd av hundreårene, ser for meg astrologene, vitenskapsmenn, andre,  på vei opp til observatoriet, og ned igjen, opp igjen.

Jeg tok disse bildene fordi  lys og skygge laget så fine kontraster, og så kom jeg til å tenke på to av mine favorittmalere: Wilhelm Hammerhøi og Ida Lorenzen. Begge fanger det levde livet i det forlatte rommet. Det gir dybder man kan bli svimmel av.

Rundetårn in Copenhagen: Since Christian IV's time, people have ascented, and descented Rundetårn (Round Tower). I can hear the ecco of their steps, and it make me think of two of the painters I love most, Wilhelm Hammerhøi and Ida Lorenzen. Both are (and was in Hammerhøi's case) able to capture the life in the ambandoned rooms of before.

Time present and time past

Are both perhaps present in time future

And time future contained in time past.

If all time is eternally present

All time is unredeemable"

From Burnt Norton, T.S. Eliot