Høstens velsignelser

Finnes de, høstens velsignelser?

Nei, det blir så mørkt! Jeg tenker alltid det, det blir så mørkt. Det blir så trist. Vinteren blir så lang. Det blir så glatt, det blir så bratt. Et halvår ligger foran oss der alt bare blir verre og verre. Bare jeg tenker på det, kjenner jeg det knyter seg i magen, jeg greier nesten ikke puste. 
Før svartsynet tar meg helt, må jeg prøve meg på noen Polyannaøvelser:

Høsten kan da være vakker, i alle fall  til nesten slutten av oktober.  Den vakreste av alle årstider nesten. Himmelen er høy her i Trøndelag, lufta klar. Knivskarp. Man kan se lengre en ellers, over fjorden. Hus og fjell vi ikke ser resten av året. Kan da ikke klage på det?
Og så glemmer jeg at allerede før jul snur sola, og da går det fort mot lysere tider. Jeg glemmer hvor glad jeg er i jula, i å planlegge julegaver, kjøpe enda noen gamle julekuler, få gaver, til og med. Være sammen med familien. Hadde det ikke vært for jula, ville nok vinteren ha føltes mye lengre.
Og så er det da mye god mat om høsten, ferskt lam (fårikål), viltkjøtt, sopp og bær. Det kan man jo glede seg til, muligens? Tyttebæris, moltefromasj. Hå, jeg glemte eplekake. Det er absolutt en høstlig velsignelse.

Nå kom jeg på en velsignelse til, jeg har gledet meg hele sommeren; når høsten kommer skal jeg kjøpe hele Twin Peaks, og se den fra ende til annen en gang til! Yess. Den passer virkelig ikke til noen andre årstider. Ok da, jeg skal tåle høsten i år også, kankje.

Men vinteren....

After autumn follows winter

Autumn, are there anything good to be said about this season?
No, it becomes too dark! I am always fearing that, the darkness. I am living in Norway, at midsummer, the light never disappear, at midwinter, it never quite appear. It is depressing. Melancolic. The winter is too long here, it can come already in october, and some winters will last as long as the middle of April. We may have half a year of winter ahead of us at the worst, and the thought of it makes my heart feel heavy. May be there are some good things ahead as well?

The autum can be very beautiful. The air is clear, the sky high. We can actually see longer at this time of the year. And the darkest days are those just before Christmas. But then it is Chrismas, and we have other things to think about! And all the good food during autum; game and fresh lamb, mushrooms, cloudberries. And apple pie! Ok, I will endure the autumn this year too, and even the winter. And I nearly forgot another blessing, the entire summer I have been looking forward to bying Twin Peaks, and have some quality autumnal time with the help of DVDs. 

Bursdag i paradiset

I går hadde jeg storopprydding- i nattbordskuffen. Og det er mye som kjæm fram når snøen forsvinn- eller rasket, eller ja , dere aner ikke hva det var alt som befant seg der. Tre par utgåtte solbriller, for eksempel. Og tre par andre briller, som ikke kan brukes av noen, for så skjevt ser jeg på verden, at de ikke er arvbare.

Men jeg fant skatter også, ved siden av ei dropseske med fullt brukbare drops,  fant bilder, og blant dem, bildet jeg har lett etter siden tidlig i sommer. Det var fra en av mine bursdager i paradisets hage. Mormor og morfars hage. Jeg husker så godt lukta derfra. Det var lukta av peoner og sølvbusk. Av solbærbusker og rips. Og jord. Og gress. Av lykke!

Siden jeg er født midt på sommeren, feiret jeg oftest bursdagen min i  Leirvika. Kanskje dette var femårsdagen min? Disse bursdagene blander seg sammen til en eneste stor fest, med besteforeldre og finvær, nabounger, søskenbarn og fine gaver. På dette bildet er det meg som sitter lengst til høyre, ellers er det Bjørg og, Reidar, Trygve Olav og Per Morten. Ser dere den fine hagestolen ? Morfar laget et helt møblement, de var malt i rødt og blått ig veldig fine.  På dette bildet har mamma laget hatter til oss av kreppapir, de fikk det til før McDonalds også!

Vi ser så vidt mormor, men ellers er de voksne skjult av greinene. Var det denne sommeren at farmor og farfar kom, og at det underlig nok, i ellers nokså fuktige Leirvika, var tørke? Da de store jentene fra Haugen kom ned i Skalbekkjen (trodde det hadde med skall å gjøre, jeg visste jo ikke at rd går over til tjukk l i enkelte dialekter). Midtisøstra trodde det var Kjerringa med staven som vaska klær i bekken.Sjuårsdagen feiret jeg også i Leirvika, da er jeg sikker på at Hjørdis og Sofie, Reidun og Arnhild var der. Kanskje flere også. Og jeg fikk minnebok og mateske, blant annet.

Morfar, det var han som stod for innkjøpene,  kjøpte fine gaver i krus til meg, ei skål, en mokkakopp, en vase. Fantastiske gaver, han skjønte nok hvem jeg var. Jeg tror det var på seksårsdagen min at jeg fikk penger også, i tillegg, og mamma foreslo at jeg skulle gå på butikken og kjøpe en likedan kopp som den jeg hadde fått av mormor og morfar. Det var en mokkakopp fra Porsgrunn, gull og svart på hvitt. Veldig fin, men da gjorde jeg et selvstendig, og modig valg, til og med: jeg kjøpte meg fiskestang. Tja, kanskje pappa hjalp meg å velge. I alle fall, en tilleggslidelse var født. Jeg elsker fremdeles å fiske.

Minnet er lite å stole på, men så kan man stole på det likevel, tror jeg. Når det kommer til stemninger, opplevelser, glede. Jeg husker faktisk bare to ganger det regnet på alle disse somrene  jeg var i Leirvika. Den ene gangen hadde jeg nye tøysko, som jeg fikk av gammelonkel Olav, Amerikaonkelen, med dollarbelte på magen- helt sant, jeg tøyser ikke. Men du og du så gavmild. Ja, jeg hadde nye tøysko, og da jeg gikk gammelveien fra Fagerheim til Sjølstad, begynte det å regne i Almlia, og da ble jeg klissvåt. Den andre gangen det regnet, lå vi i høyet inne på låven, og hørte at regnet trommet mot bølgeblikktaket. Forresten, det regna en dag til, da satt Reidar og jeg og i fjøsgangen og fingerhekla minst hundre meter med snøre. Kunne være kjekt å ha. Det regnet helt sikkert flere ganger, klart det gjorde! Men jeg husker bare at det var fint vær, et solskinn som varte fra sommer til sommer.  Dette bildet forteller nettopp om det. Det var slik det var for oss barn- for meg som barn i alle fall.

Yesterday I tidied my bedside drawers, and there were a lot to be found. A lot of rubbish, of course, Three pairs of sunglasses, that I cannot use anymore, because they are customized to my eyes, and they have changed so much I have to buy new once every couple of years. And I found treasures! A photo that I have been seeking for the entire summer, among them. It is from one of my birtdays, my fifth or sixth, in my grandparents garden, from my childhoods paradise!

Look at the picture! You can see me, my sister and my cousins. And my grandmother. My mother has made hats for us, paper hats. I was a very happy child, as you can see I had reason to be!

Jeg har lekt litt med det første og det andrebildet, det tredje er slik fargene er på bildet nå

I have altered the first and the second picture a little

Forstoppelse

Forstoppelse kan være så mye, en av dem er bloggeforstoppelse. Det er jeg rammet av nå.  Jeg har hatt det før, men som annen forstoppelse, må det gjerne ha litt hjelp til å løse seg opp, man kan ikke bare vente på det. Så hva gjør jeg da? Setter meg ned og bare skriver litt, litt tøv kanskje, bare lar fingrene fare over tastaturet. Det er igrunnen ganske artig. Jeg greier å skrive ganske fort. Men blir det innhold? Tja, det blir jo ikke det. Jeg har ikke lest blogger heller i det siste. Vet ikke helt hvorfor. Men nå tror jeg at jeg er på vei tilbake. Jeg savner jo både det å lese blogger, å skrive selv, og å holde kontakt med dere som leser bloggen min og dere som skriver de bloggene jeg leser. Jeg synes allerede jeg har fått litt løsere skrivemage. Dette er en liten øvelse, før jeg er i gang igjen. Jeg har lyst til å dele noen skogbilder, inntil jeg får til litt mer innhold.
Bildene er alle tatt i Meråker, der jeg hadde ei utrolig kjekk helg med venninnebesøk!

I am constipated. Oh no, not in the way you think, it is all about blogging. I have a blogging constioation. I have not read, nor written any blogs lately. I don not really know why. While I am waiting for the constipation to go away, I have to do some writing exercicing, just let my fingers dance over the keyboard. I am rather good at it, the letters are adding up at a rather fast space. But do the fingers make any meaning, do I have something to say? I do not know. In the meantime, while I am waiting for the words containing some meaning, I will share some photos with you. They are all taken in Meråker, Norway, where we have our second home

Hakkespetten har hatt fest/ the woodpecker has had a party

''