Om å ta vare på dagene...

Jeg har arvet noen bøker, og av det følger  nødvendigvis at jeg må fundere på både det ene og det andre. Hvem eide gebursdagskalenderen, for eksempel? Var det en av de to (eller tre faktisk) Margrether i slekta, eller var det Gjertrud eller Gudrun?  Fødselsdagene er ikke akkurat i går, mange av dem er fra 1800-tallet, noen kjente jeg fra  min barndom, andre har familienavn jeg kjenner. Jeg kan se dem for meg, Gjertrud på 90-årsdagen med et hav av begoniaer foran seg. Det var Gjertrud som fortalte om at hun gikk seg rett på en bjørn like innom prestgarden, da hun skulle besøke bestemor på Bugge. Hun ble så redd at hun sprang hele veien tilbake til Brækken. Og Margrethe E. som trosset faren sin da han ikke leverte søknaden på lærerskolen som han hadde lovt, men gjemte den, for han ville ikke at hun skulle bli en frigjort, ung kvinne på egne ben. Hun rømte. Først til Trondheim, der hun ble sekretær, så Ålesund, og etterhvert Molde. Sjefen hennes ga henne livslang borett i et hus han eide midt i et veikryss i Molde. Huset ble revet like etter at hun døde. Jeg elsket å besøke henne! For en humor! Eller Gudrun, hennes søster, som var tilbakestående, som det hette, og som bodde årevis på Sletten. Spennende, og litt mystisk å besøke henne. Hun samlet på alt, absolutt alt. Det ligger kanskje i slekta.

Og mens jeg sitter der og blar, finner jeg kalenderlapper stukket inn i boka. Det får meg i alle fall til å fundere; var det en spesiell grunn til at akkurat disse ble lagt der? Var det Gudrun, som var så glad i å samle på alt, som ikke fikk seg til å kaste dagene? Dette var før det stod Carpe Diem over alt, sammen med Keep Calm and Carry on. Men kanskje var det det hun gjorde? Tok vare på dagene sine, på denne måten?  Hun, jeg tror nok det var hun, som tok vare på kalenderdagene sine, av en eller annen grunn, hun var der, midt i livet, eller kanskje det var mer sånn på hell, men i alle fall, hennes hverdager finnes ikke mer.

Dråper av Livets vand, en kalender

Et år etter krigen, hvordan var dagene? Var de noe å samle på?

 Fremdeles krig, men nå nærmer slutten seg. Visste de det? Så de fram til freden?

I have inherited some books, they are  interesting in many ways, first; what is actually written in them, and second, what  they can they tell us about the owner, or owners are very interesting.  The photos above shows a calendar, called Drops from the Water of Life. Inside, it is verses from the Bible, and it has been used as a birthday calendar. The owner, or one of them, has, during World War II put calendar "days" into it. Why? Was it to keep them? Did those days mean something special to her, whoever it was? Or was it only that she was one person that collected whatever it was? It may have belonged to one of my collecting relatives, Gudrun E., may be she got it from her mother  Signe. I do not know. It makes me think about life, and dead, those big themes of life. She, who put those "days" into the book, here every day life is not any more...