Cross my stiches

Thank you Nadine for hosting this weeks drawing challenge, and thank you for this weeks theme, Cross Stich

Cross my Stich, Stich my Cross, criss cross crossing, I am cross. Well I am not, just showing some of the many crosses we have around.

There has been a lot of cross stiches in my life, a lot of stiches,a lot of crossing.

It started when I was a tiny little girl, six years old. My grandauntie (my fathers aunt) Marit and her cousin had this childrens club, ah, for girls, I mean. You had to be 7 to attend to it, but I was specially chosen, I really felt I was specially chosen, to start When I was only six! I was soooooo happy, I was allowed to do embroidery for the Mission! Auntie Marit often told me that " When we that come from Brekken do the embroidery, you shall not be able to tell the difference between the two sides of your work" , meaning you should fasten the tread as invisible as possible, and not drag the tread from place to place. And I loved it! The first thing I embroidered was a pin cushion, it was yellow and black fabric that I put black Cross stiches on. Someone won it on the lottery, may be it still is in a drawer?

I knew I should do something contemporary about this stiches, but all I can do is walking down the Memory Lane with you and the crossed stiches. That I am in my country house does not make it easier. I am collecting embroideries for my old house. Look at those old beauties:

Honestly, you do not need to use yarn when doing a cross; I tried with tomatoes; crossed and uncrossed:

And of course words, cross words,

Go to Nadine on her blog Tiny Woolf for more crosses and stiches

Hei, jeg har ikke gått over til engelsk, det er bare på grunn av denne tegneutfordringen jeg gjør det. Temaet er korsting, og jeg skriver om korsstingene i mitt liv. Det startet allerede da jeg var seks år, og fikk lov å være med i Den minste kvist og broderte for misjonen. Når me så e frå Brekken brodere, sa tantenMarit, da ska de ikke vare færskjell på rettå å rangå. Jeg følte meg spesielt utvalgt, og broderte detfineste jeg fikk til. Det første var ei nålepute i gult og svart.

Omtrent en alen lang

Jeg har vært liten en gang jeg også, for
godt og vel femti år siden. Ikke bare var jeg liten, jeg var søt også! Tenk det, ikke til å tro.

Av årsaker jeg foreløpig forholder meg relativt kryptisk til, har jeg vært på loftet og hentet ned mengder med babytøy. ( som dere sikkert skjønner, jeg er IKKE gravid) Og blant tøyet etter mine barn fant jeg en pose med kjoler jeg har hatt , da jeg var omtrent en alen lang, og søt.

Jeg tok bilde av to av dem, begge var lysegule og i lillemartinestoff. I nylon, må vite. Her er vi fremdeles på femtitallet, da noen sa nailon. Den ene kjolen, den som er lik den jeg har på bildet, var amerikakjole, fortalte mamma. Og den var kjøpt! Ellers hadde jeg nesten aldri kjøpte klær bortsett fra strømpebukser. De greide nesten ikke pappa å ta på meg, for de var i nailon, og han hadde mekanikerhender, og fingrene hans hengte seg fast i nylonen, så han måtte væte fingrene først . Jeg ser for meg hvordan han grøsset, eller røs i holdet, som det heter på romsdalsk.

Hvor var jeg nå? Nylon ja, den andre lysegule kjolen er også i nylon, og den har mamma sydd. Jeg var vel to eller tre år da jeg hadde den. Nydelige er de begge to, og man skal vel ikke se bort fra at de kanskje blir brukt igjen om ikke alt for lenge. Kanskje.

Bildet er tatt hos tante i Oslo. Bak på sofaen er et bilde av det eldste søskenbarnet mitt T.O. Han er sju år eldre enn meg. Sjekk ballongbuksene. Ellers er bamse med. Han ble elsket til døde, og ble nok ikke mer enn ti år.

Difficult to belive, of course, but even I was once a tiny, sweet little girl. I have lately been up at the attick, and fetched down baby clothes I have saved for later use. Well, now it seems we now have reached that later, but let me assure you, I am not pregnant. Anyway,aning my childrens clothes, I also found some of my own cute little dresses. One of them , the one that is in the picture, is bought. That happened seldom, nearly all my clotes were made by my mom.

På gjengrodde stier

Det er tolv år siden vi kjøpte småbruket utenfor byen nå. Da var selve hagen overgrodd, men slalomløypa ved siden av huset var fremdeles i bruk, og det ble ryddet. Nå er hagen ikke mer enn uryddig, men alt det andre bare gror igjen.

Det er snart ikke mulig å gå tur i skogen. Der det er gammel skog er det greit, der holder de forskjellige vekstene hverandre i sjakk, men der det var åker og eng, eller slalomløype, der vokser olderskogen opp i ei farlig fart. Sauene er det ikke store hjelpa i, de tar hverken older (or) eller gran. Her skulle det vært geiter!

Naturen prøver alltid å ta tilbake det vi har kultivert. Bildene er fra en tur i skogen. Tømmerstokken ligger der det en gang var et hjem. Grinda er det sjelden noen går gjennom.

Twelve years ago we bought our country house, it has once been a smallholding, etablished avround 1795. Parts of the house is as old as that, surely, other parts are newer. The garden was overgrown with cherry trees and raspberry. Now it is an untidy natural garden, but the forests are creeping nearer and nearer.

It is a lot og work to keep it away.Where it once upon a time were fields, New trees are growing nearly as fast as bamboo. Fortunately, in the old forest, the vegetation is more in balance.

The nature will always want to take what we have cultivated back again. The timber were part of a home a kong time ago.

Ikke tre dom på et strå!

Nei, finner du jordbær i litt mengder, så lag dessert! Denne desserten har vi spist to ganger hos Carmen og Bruno i Italia, Osteria del Teatro i San Piero in Bagno; fragiolini con crema inglese står det på menyen. Restauranten anbefales, om du skulle være på de trakter.

Men markjordbær, ja. Her har vi virkelig mengder. Heldigvis spiser ikke sauer jordbær, for da hadde det vært tomt. I år har sauene misforstått, de trodde vi ønsket å gjerde dem inne, ikke ute. Dumme dyr. Man sier dum som en stut, men jeg vet noen som er dummere, jeg ja. På innsida av gjerdet, i vår hage, var gresset gnagd ned til rota, utenfor står det og vaier i vinden, absolutt ugnagd.B kjørte bort et halvt trillebårlass med sauskit, så nå er hagen vår igjen. Snart er blåbæra modne også.

Oppskrift : Markjordbær med vaniljekrem

Plukk så mye markjordbær du kan

Vaniljekrem: 4 eggeplommer
100 gram sukker
Dette piskes luftig
I en kjele blandes frøene fra ei vaniljestang med 5 dl matfløte. Eller bland fløte med helmelk. Varm opp. Bland eggeblanding med melkeblanding. Varm sakte opp til det dekker baksida av ei skei. La dette avkjøles. Så til slutt: fordel krem i skåler, og markjordbær oppå.

I have picked wild strawberries in our country garden. Fortunately sheep do not like them, if they had, the garden would have been emtied of them completely. They, the sheep, got it all wrong this year, they thought that we were trying to fence them in instead of out. My husband collected a wheelbarrow full of sheep droppings. I served the strawberries with real Custard cream for dessert. A wonderful treat on my birthday.

Fløy en liten blåfugl..

Ja, man vet jo ikke hvor den kom fra, men den hadde nok fløyet gjennom et vindu som stod åpent. Eller en dør. Eller kanskje var det noen som var drittlei, av dritten, og så bare slapp fuggern ut, under et hva skal vi si;  a veil of ignorance:  Jeg tar ikke livet av fuglen, jeg bare gir den friheten tilbake jeg, plystre, plystre..


 Ja ikke vet jeg, og ikke vet noen andre heller, antakelig. Men altså en dag i april  kom det en blåfugl flygende inn på terassen til min venninne Siri, som bor et sted her i Norge.  Noen mener, til og med i fullt alvor, at det svever barnesjeler rundt omkring for å lete opp foreldre som passer for dem, at de velger seg en familie å bli født inn i. Det tror jeg ikke på, da er det i tilfelle noen som velger sørgelig feil. Men fuglen derimot, den gjorde nok det. Den fløy omkring, nesten som storken Ibrahim, for å finne ut hvor den skulle lande: skal jeg lande her tro, nei hun ser så bisk ut, og nei, dette er et kattehjem, og her spiller de for mye Bjøro Håland, tenkte den sikkert. Hvileløst fløy den omkring, med sitt fugleperspektiv og så seg rundt, inntil den fikk øye på  selveste Teskjekjerringa Siri. Oj, tenkte den, hun ser ut til å skjønne seg på blåfugler, henne velger jeg meg! (Ja for som du vet, kjære leser, Teskjekjerringa kan snakke med fuglene.) Så den landet, og siden har den blitt. Den tok ikke feil, den kom til Siri Fuglehviskeren.


Jeg besøkte Siri og Blueboy (som den heter, selv om det er ei jente), og det var et interessant bekjentskap. Det var ikke vanskelig å se hvem som var herre, jeg mener selvfølgelig husfrue, nå nei. Satte den seg på hodet ditt, var det grunn til å føle seg beæret, for det var hos Siri den ville være. Hun skjønner til og med at den liker å bli knadd. Høyst besynderlig. I det hele tatt så det så kjekt ut  at jeg nesten kunne ønsket meg å bli utvalgt som eier til en fugl. Men jeg får heller dra og besøke den.

Se fuglemassasje her, du tror det ikke før du får se det: 


Synes du at du vet lite om ondolata, trykk her



A little blue bird, a budgie, flew a sunny day, or may be it rained, into my friend Siri's teracce. Nobody know where it came from, wether it was given its freedom, or it took it itself. Blueboy is its new name, even after it was made clear that it is a girl. He/she it  could not have chosen a better new home, it came to my friend Siri, that actually can  speak burdie language. They are twittering together all day long. 

It is rather like a magpie, it likes everything shimmering

Two birds on your head are better than ten on your roof - (I am sorry about the bad quality...)

Og vil du vite noe om ondolata, trykk her