Omtrent en alen lang

Jeg har vært liten en gang jeg også, for
godt og vel femti år siden. Ikke bare var jeg liten, jeg var søt også! Tenk det, ikke til å tro.

Av årsaker jeg foreløpig forholder meg relativt kryptisk til, har jeg vært på loftet og hentet ned mengder med babytøy. ( som dere sikkert skjønner, jeg er IKKE gravid) Og blant tøyet etter mine barn fant jeg en pose med kjoler jeg har hatt , da jeg var omtrent en alen lang, og søt.

Jeg tok bilde av to av dem, begge var lysegule og i lillemartinestoff. I nylon, må vite. Her er vi fremdeles på femtitallet, da noen sa nailon. Den ene kjolen, den som er lik den jeg har på bildet, var amerikakjole, fortalte mamma. Og den var kjøpt! Ellers hadde jeg nesten aldri kjøpte klær bortsett fra strømpebukser. De greide nesten ikke pappa å ta på meg, for de var i nailon, og han hadde mekanikerhender, og fingrene hans hengte seg fast i nylonen, så han måtte væte fingrene først . Jeg ser for meg hvordan han grøsset, eller røs i holdet, som det heter på romsdalsk.

Hvor var jeg nå? Nylon ja, den andre lysegule kjolen er også i nylon, og den har mamma sydd. Jeg var vel to eller tre år da jeg hadde den. Nydelige er de begge to, og man skal vel ikke se bort fra at de kanskje blir brukt igjen om ikke alt for lenge. Kanskje.

Bildet er tatt hos tante i Oslo. Bak på sofaen er et bilde av det eldste søskenbarnet mitt T.O. Han er sju år eldre enn meg. Sjekk ballongbuksene. Ellers er bamse med. Han ble elsket til døde, og ble nok ikke mer enn ti år.

Difficult to belive, of course, but even I was once a tiny, sweet little girl. I have lately been up at the attick, and fetched down baby clothes I have saved for later use. Well, now it seems we now have reached that later, but let me assure you, I am not pregnant. Anyway,aning my childrens clothes, I also found some of my own cute little dresses. One of them , the one that is in the picture, is bought. That happened seldom, nearly all my clotes were made by my mom.