Fløy en liten blåfugl..

Ja, man vet jo ikke hvor den kom fra, men den hadde nok fløyet gjennom et vindu som stod åpent. Eller en dør. Eller kanskje var det noen som var drittlei, av dritten, og så bare slapp fuggern ut, under et hva skal vi si;  a veil of ignorance:  Jeg tar ikke livet av fuglen, jeg bare gir den friheten tilbake jeg, plystre, plystre..


 Ja ikke vet jeg, og ikke vet noen andre heller, antakelig. Men altså en dag i april  kom det en blåfugl flygende inn på terassen til min venninne Siri, som bor et sted her i Norge.  Noen mener, til og med i fullt alvor, at det svever barnesjeler rundt omkring for å lete opp foreldre som passer for dem, at de velger seg en familie å bli født inn i. Det tror jeg ikke på, da er det i tilfelle noen som velger sørgelig feil. Men fuglen derimot, den gjorde nok det. Den fløy omkring, nesten som storken Ibrahim, for å finne ut hvor den skulle lande: skal jeg lande her tro, nei hun ser så bisk ut, og nei, dette er et kattehjem, og her spiller de for mye Bjøro Håland, tenkte den sikkert. Hvileløst fløy den omkring, med sitt fugleperspektiv og så seg rundt, inntil den fikk øye på  selveste Teskjekjerringa Siri. Oj, tenkte den, hun ser ut til å skjønne seg på blåfugler, henne velger jeg meg! (Ja for som du vet, kjære leser, Teskjekjerringa kan snakke med fuglene.) Så den landet, og siden har den blitt. Den tok ikke feil, den kom til Siri Fuglehviskeren.


Jeg besøkte Siri og Blueboy (som den heter, selv om det er ei jente), og det var et interessant bekjentskap. Det var ikke vanskelig å se hvem som var herre, jeg mener selvfølgelig husfrue, nå nei. Satte den seg på hodet ditt, var det grunn til å føle seg beæret, for det var hos Siri den ville være. Hun skjønner til og med at den liker å bli knadd. Høyst besynderlig. I det hele tatt så det så kjekt ut  at jeg nesten kunne ønsket meg å bli utvalgt som eier til en fugl. Men jeg får heller dra og besøke den.

Se fuglemassasje her, du tror det ikke før du får se det: 


Synes du at du vet lite om ondolata, trykk her



A little blue bird, a budgie, flew a sunny day, or may be it rained, into my friend Siri's teracce. Nobody know where it came from, wether it was given its freedom, or it took it itself. Blueboy is its new name, even after it was made clear that it is a girl. He/she it  could not have chosen a better new home, it came to my friend Siri, that actually can  speak burdie language. They are twittering together all day long. 

It is rather like a magpie, it likes everything shimmering

Two birds on your head are better than ten on your roof - (I am sorry about the bad quality...)

Og vil du vite noe om ondolata, trykk her