lørdag 25. august 2012

Opplevelsesferie i Italia -i en sal på hospitalet

Opplevelsesferie kan være så mangt, sykkelferie, kokkekurs, språkkurs, klatring, pilegrimsvandring . I det hele tatt, mulighetene er legio. Mon tro min opplevelse er i det mer spesielle segmentet; jeg har studert det italienske helsevesen fra innsiden.

Ja det var ikke planlagt. Hva vi, mannen min og jeg hadde planlagt, var ei varm uke på slutten av sommeren for å samle nektar til vinteren.  For en gangs skyld dro vi til et badested på den italienske Riviera. Her skulle det slappes av. Og gjett om jeg har gjort ! I ei sykehusseng altså. Jeg var kanskje ikke helt frisk da jeg dro hjemmefra. Men det som viste seg å være et gallesteinsanfall, tolket jeg som luft i magen. Tror ikke det er så uvanlig heller. I løpet av flyturen ble det bare verre og verre, og jeg sov hele lørdag kveld. Men lørdags natt, da var det ikke mulig å sove lenger, det var så hylende vondt, at jeg ikke greide å ligge, ikke stå, ikke gå, det var forferdelig.

Det var da det viste seg at lykken står den kjekke bi, ja for når det først er så galt, så hadde vi sånn flaks at vi bodde i gangavstand til det største sykehuset i hele området, etter Genova. Jeg ble lagt inn lørdag natt, i praksis ble jeg innsatt. På søndag, etter store doser antibiotika, var jeg allerede litt friskere, og på mandag planla jeg å bare dra. Men nei, det gikk ikke nei, when in Rome, do as the romans do, du skal være innsatt 48 timer etter siste smerte. Jeg skal love at det var en heller spesiell italiaferie ja.

På rommet var det tre andre damer, eller til samen var det mange flere, for de kom og gikk hele tiden. Ja ei av dem døde faktisk, akkurat som et lys som får for lite oksygen brinner svakere og svakere. Så sluknet hun. Hele tida, i de to døgna vi var der samtidig, var barnebarnet på noen og tjue sammen med henne. Om natta sov hun der i en solstol. I ei anna seng lå ei dame som var i koma. Jeg tror hun kommer seg, det virket slik. Det var i den tredje senga det morsomme skjedde; der kom det inn ei med frisk gange, buonguorno, la seg ned, og var krevende pasient med en gang. Det var ringing etter bekken til en stadighet, jeg tror hun følte seg som ei dronning. Da vaskegjengen kom om morgenen, la hun seg til og skulle ha full spabehandling. Men da ble hun avslørt; avsted med deg, dette greier du selv! Senere på dagen ble hun skrevet ut.

Og så var det løslatelsen da; på tirsdag var jeg frisk nok til å feriere, tenkte jeg. Men den gang ei. Så spurte jeg hun sykepleieren med talefeil, det var faktisk rart å møte en italiener som ikke kan å si r, det var signola og plonto over en lav sko, i alle fall, jeg spurte henne om når neste medisinering var, og hun sa at det var kl 8. (20) Før det hadde jeg spurt legen om det var greit at jeg gikk ut. Jeg tenkte det var greit jeg, så jeg dro. Stakk av med min kjære, vi gikk på restaurant, og så gikk jeg på hotellrommet for å dusje, og satt der og pusta frisk luft. Og var tilbake i god til til medisineringen, trodde jeg. Men signoladamen hadde tatt feil, det var vel i femtida medisineringen skulle være, og da jeg kom tilbake, skal jeg love det ble oppstyr! Where have you beeene, you have beeene away the whole afternoone? It is a terrible thinge that you have donee. Jeg svarte at jeg hadde vært på hotellrommet, What have you donee there???Jeg begynte nesten å fnise, det var som å bo på internatskole, og så rømme med kjæresten for ei stund. En opplevelse! En opplevelsesferie, så absolutt, men jeg skulle nå gjerne ha vært det foruten. Og mannen min, han fikk jo ikke helt den ferien han hadde tenkt han heller.

Onsdag ble jeg sluppet ut. Jeg brukte retta og vranga av den dagen, litt for hardt. Det gikk heldigvis bra. Og så hadde vi to dager til, før vi måtte hjem igjen. Hadde vært mye enklere å ligge på sykehuset hjemme...

I went to Italy for my vacations together with my husband, but I got ill, and were in hospital in Italy for four days. I am sorry that I do not translate the rest of the text to day. Try translater. May be in a day or two.. I am still a bit tired...




Utsikten til høyre for senga mi



Utsikten til venstre for senga mi. Vinduene sto oppe, men air condition ble ikke brukt. Jeg ble i alle fall varmet opp... Og det var jo det jeg ville


Utsikten rett fram, gallestein rammer først og fremst overvektige kvinner over femti! Jeg som trodde jeg var spesiell, jeg hater å være SÅ statistisk!

12 kommentarer:

  1. Ja...det kan man kalle litt av en opplevelsestur.. :-O

    SvarSlett
  2. STAKKKKKKARS deg! Stakkars, stakkars deg. Så ille! Godt i elendigheten at du hadde et skikkelig sykehus i nærheten, og det virket som om du fikk omsorgsfull behandling. Veldig omsorgsfull.
    OG - det ble til glede for oss som leste historien - morsomt! Rene kostskolefortellingen. Skal tro hva de tenkte du hadde bedrevet....
    Jeg har en venninne som brakk armen i Hellas. Hun fikk også veldig omsorgsfull behandling på et gresk sykehus. Vel hjemme dro hun til legevakten. Der ropte de på mange helsepersoner - alle stilte seg rundt henne og virkelig brølte av latter. Armen var gipset inntil kroppen. Helt klin inntil......
    Håper du er frisk og fin - alle gode ønsker fra Liv

    SvarSlett
  3. Oi,oi,oiiii...JA, stakkars deg Lise! Dette var litt av en opplevelsesferie. Nå håper jeg virkelig at du kan ta igjen litt av "det tapte" her hjemme. Håper du har tid og mulighet til å samle krefter og at du får noen solstråler i ansiktet før høsten setter inn for fullt her. Masse gode tanker og klemmer til deg! Uansett...dette var fornøyelig lesning med god selvironi :)

    SvarSlett
  4. Gratulerer så mye med barnebarn! :-))))))
    Det må være stor stas, og jeg misunner deg dypt og inderlig fra bunnen av mitt hjerte. Nesten så jeg overtar gallesteinen om jeg bare kunne få et barnebarn, men bare nesten, altså!
    Mine barn er 23 og 20, så jeg får heller vente litt.
    Håper du får sett riktig mye til ditt barnebarn og får dele alle gledene og de rare-skjønne øyeblikkene, duften fra en nyfødt nakkegrop og tilby deg å skifte en riktig ekkel bleie når barnet er blitt litt eldre *S*
    Beste klemmen fra Liv

    SvarSlett
  5. oh lise, I can understand only a little bit, but I wish that I never have to go to an italien hospital!!! I hope you are on the mend!! mano

    SvarSlett
  6. Så trist å lese at du mistet så mye av ferien din. (Men jeg må innrømme at det var litt gøy å lese også.) Det er jo slike ting man husker og som gir et bedre inntrykk av landet og folka.
    Håper høsten blir fin og sykdomsfri!

    SvarSlett
  7. Oj-oj - ferieopplevelser kan komme når man minst aner det! Håper alt står bra til med deg nå - og vil bare si at du har nå en helt egen evne til å oppsummere dine ikke-planlagte ferieopplevelser på en utrolig leseverdig måte:)

    Ha en fin søndag - klem fra Bente:)

    SvarSlett
  8. Men stakkars deg, da!
    Ikke morsomt å bli syk når man er på ferie, men du greier jo å skrive om det så det høres ut som du har hatt det morsomt :)
    Håper du er bra nå!

    SvarSlett
  9. Kjære deg! For en historie! Uff av meg.Men den var godt skrevet. Håper du er bedre nå og fint å ha deg tilbake i blogglandia.

    SvarSlett
  10. Lise, oh no! Being in a foreign hospital would not be an experience I would want to go through. I hope you are feeling better. Many hugs, and best wishes, xo Carole

    SvarSlett
  11. Herre Jemini (som dem sier)! Eller, hvem sier egentlig det.
    Det var litt av en opplevelsesferie, ja. Du ble iallefall beriket med en god historie og et lite innsyn i Italienske sykehus og kultur. Det er da noe.

    God helg uten gallestein fra Linnosaurus :-D

    SvarSlett
  12. Å Lise! Jeg er glad du har den humor sjanse du har! Dette var alle folks mareritt. Å tilbringe ferie i et sykehus i utlandet.
    Det virker som du har i allefall fått deg noe unike opplevelser ; )

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!