En turist krysser sitt spor - Volvere

English text under the norwegian text

Volvere  betyr å vende tilbake, og det var akkurat det jeg gjorde. Til Barcelona, 31 år etter. Det var rart. Jeg var i Barcelona i 1981, ikke akkurat i mitt forrige liv, men i alle fall i forrige årtusen. Jeg var ung, slank, kanskje til og med pen, og var der sammen med en kjæreste, eller hva man skal kalle det, som hette nesten det samme som han som takk og pris ble  mannen min, minus en vesentlig B. Altså, mannen min har B-en i tillegg. Vi var der på interrail, og siden han var arkitektstudent, og hadde hang til å bestemme alt, ble det en tur lagt opp etter Europas arkitektoniske perler, det vil si dem han ikke hadde sett før. Jeg fikk derfor ikke kommet meg opp i Eiffeltårnet for eksempel. Eller inn på Pradomuseet i Madrid, for å se Boschbildene, for det var ikke arkitektur.

Det var å krysse sine spor ja! I Barcelona var det Gaudi som gjaldt. Han fyren jeg drog sammen med, og jeg, besøkte både Parc Güell og La Sagrada Familia. Parc Güell var nå omtrent som nå, bare litt eldre.  Men Sagrada Familia var helt annerledes. Da jeg var der sist, sammen med han der arkitektfysakken, var det ikke noe kirkerom. Så vidt jeg husker det, var det fire av tårnene i den ene retningen ferdig, og et kapell, og kanskje to. Men det var ikke noe tak over kirken, det var bare en stor åpen plass! Og det var her jeg utviklet høydeskrekken min, for 31 år siden. Den slo til med full angst og kvalme og veike knær og svimmelhet. Den har jeg hatt med meg siden. Årsaken til det var at arkitekten absolutt skulle dra meg opp i tårnet, og det var vindeltrapp uten rekkverk, og da jeg skulle ned igjen, måtte jeg gå på den smale siden, for alle på vei opp, fulgte den breie siden. Da jeg kom ned, merkelig nok med livet i behold, måtte jeg sitte lenge før jeg greide å gå et fjed videre.

Men å få komme tilbake! Jeg måtte nesten filosofere litt over det. Var jeg den samme da jeg var der for 31 år siden? Det er et voksenliv i mellom, alt jeg har gjort på disse årene, jeg giftet meg, vi fikk barn, bygde hus, har til og med fått barnebarn, jeg har jobbet og levd og sovet og våknet opp igjen, har ledd og grått og hatt det flott og trasig, hatt mange, mange hverdager, helg og høytid, i 31 år! Er jeg den samme? Ja og nei, må man vel si. Jeg kunne nesten se meg for meg, der jeg satt på en benk, med fullt utviklet høydeskrekk.

Nå var det tak over katedralen! Der himmelen var tak sist jeg var der, var det nå trekroner. Å gå inne i kirken var som å gå på tur i skogen. Glassmaleriene malte søylene grønne, og for å understreke treformene, gikk søylene fra å være vanlige søyler, til å danne greiner oppe mot taket. Å komme tilbake var en helt fantastisk opplevelse. Så trasig forrige gang, så flott denne gangen.

Jeg kommer tilbake til Barcelona i et annet innlegg.

Volvere means coming back. I have been back to Barcelona, 31 years after the last time, in 1981. I was there on an interrail-travel, together with a student of architecture, some days he was my boyfriend, other days not. Not the best of travel companions, no.. Well, we came to Barcelona, and there we visited both Parc Güell and Sagrada Familia. Parc Güell was started, but never finished when Gaudi, the architect was alive, Sagrada Familia is not finished yet. It will be finished about 2040. Back in 1981 there were only four towers on one side of the church that was finished, and a couple of chapels. Now it was a church, in use, and what a wonder! It was like walking in the forest! Look at my pictures! There will follow a blog post or two from Barcelona.