Lesedilla og bloggefri

Jeg bare stoppet å blogge, jeg. Helt plutselig. Vet ikke helt hvorfor, jo, det gjør jeg jo, men det er ikke bare en årsak, det er flere. En er at jeg ikke har kunnet sitte foran skjermen så mye. Og så har jeg lest. Jeg har alltid vært en person for diller. Plustelig bare må jeg lese, eller jeg bare må hekle, eller strikke, eller vifte med tærne, eller et eller annet. I det siste har det vært lesing.

Det er ikke det at jeg ikke har lest før. Jeg leser alltid, har alltid ei eller flere bøker under lesing. Men nå leser jeg så mye mer! Hele tiden, jeg ser nesten ikke tv en gang. Hele kvelder går uten at tv-en er på i det hele tatt. Akkurat nå leser jeg Kate Atkinsons nyeste bok, Life after Life. Da jeg så at hun skulle komme ut med ny bok, kjente jeg det i magen, sånn barnslig åhvorjeggledermeg-kribling i magen. Jeg liker ALT hun skriver. Det føles som hun skriver for akkurat meg. Life after Life handler om Ursula, som får begynne på nytt igjen, gang etter gang, til livet til slutt blir riktig, hver gang hun har tatt dumme valg, får hun sjansen igjen til å gjøre et bedre valg.  Hele boka er et eneste stort tenk om! Kate Atkinson prøver ut alle mulighetene, hva om Ursula fant ballen med en gang, da ville ikke det forferdelige skje. Tenk om hun ikke tok det toget, tenk om hun heller studerte kontorfag, tenk om...

Slike tanker tenker man jo ofte. Jeg har aldri lest ei bok før hvor dette er selve temaet. Uvilkårlig må jeg tenke på eget liv, og på alle tilfeldighetene som gjør at , sorry brødre, det ble meg, for å sitere Jan Erik Vold. For ikke å snakke om tilfeldighetene som gjorde at jeg fikk det livet jeg har hatt, de barna jeg har og så videre. Hadde jeg ikke vært hjemme den lørdagen i juli i 1982....

Hvorom allting er, les Kate Atkinson!

Bildet er fra hjemmesiden til Kate Atkinson

I stopped blogging, I did not decide it, just did. Mainly because I have been suffering from head aces, daily, for a very long time. And also, because I have been reading a lot. This is not new, but the amount of it is rather new. Just now I am reading Kate Atkinson's new novel Life after Life. I love it, in fact I love everything she has written, from Behind the scenes at the Museum and up to this brand new novel. It feels like she is writing just  for me. When I learned about her new book, it made me so happy !

Life after Life is about Ursula, who get the chance to live againg and again, until she finally get it right. Or does she? I love Kate Atkinsons's books, all of them, it is like she is writing for me. What is Lise going to like this year, she may be asking herself. I get it, she wants to read about war history (don't be intimidated by this), she wants to read about strong women, family relations, Kate thinks, and great language and a clever plot will also make her happy! So she did, and I am happy happy happy!

Her books are human, I can not think of a better way to describe them, and rather weird too. Not too easy. In Life after Life she is trying out the what ifs of Ursula's life; what if she found Teddy's ball at once, then her life be quite different, what if she went to Germany, or on the contrary, married early. We all have a lot of what ifs, I think, all the small things, and bigger , that happened, and made my life. What if I had not been at home and answered the doorbell one satyrday in July in 1982....

Read Kate Atkinson!