Da John reiste til Amerika

English text under the picture

På starten av 1900-tallet var det mange som reiste til Amerika, for å prøve lykken sin der. Av oldefar på Brækken sine søsken, var det tre som drog: John, Ella og Kristian. Hva var det som drev dem? Eventyrlyst? Fattigdom? Brækken var slett ikke den minste av gårdene i bygda, men bare en kunne overta den. De andre måtte finne andre måter å gjøre sin lykke på.

Jeg husker veldig godt at onkel John og familien kom på besøk til Norge i 1963. Da var jeg bare fem år, men Amerikabesøk, det var stort! I forbindelse med at at han skulle komme til Norge, for første gang på seksti år, hadde han nok behov for å oppsummere. Det gjør han i et brev til sin bror Iver og søster Gjertrud:

"Historien er slik, hvis jeg husker ret, reiste  jeg fra Eidsøra i slutten på mai 60 år siden. Jeg var bare 17 eller 18 aar, og svert liten av vekst for alderen. Jeg hadde liten utdannelse, jeg måtte arbeide hardt og tjene penger for å betale billetten hertil. Jeg lånte penger av deg, Gjertrud, så jeg kunne komme til Amerika. Jeg måtte arbeide og tjene penger til at gå på college i 4 år. Å være fattig er ikke en skam, men meget uhendig. Jeg hadde ingen å henvende meg til for anvisning. Jeg måtte styre båten selv.Alt gikk godt, jeg fik en god kone, gode barn og saadant mere."

Se for dere gutten; her hadde han skrapet sammen penger og lånt av ei snill søster, for å dra, helt på lykke og fromme, til den andre siden av kloden, omtrent. Hva hadde han på seg den dagen? Sine beste klær, vil jeg gå ut fra. Kanskje han fikk hestskyss fra Brækken til Eidsøra, jeg vil tro det at noen vinket ham avsted? Dro han alene, eller sammen med andre fra bygda? Det vet jeg ikke noe om, men kanskje andre vet? Jeg har ikke greid å finne ham på noen passasjerlister, men han reiste nok på en passasjerbåt med mange andre norske håpefulle. Noen gikk det bra med, andre gikk til grunne. De greide seg ikke. John, han kjøpte seg en bank han! Likså godt. Det var et stykke fra kaia på Eidsøra, det.

As the 20th century started, many, many Norwegians went to Amerika . Why did they go? Many were poor, but a lot of them were also great adventurers, I think. From Brækken, were my grandfathers father grew up, three of his siblings went; John, Ella and Krisitan. Brækken was not the smallest farm in Eidsvåg, but they were many children, and only one could get the farm. I remember very well when uncle John and Selma, Thora and Caroll, June and Kay came to visit . I was five years then. Just before he went to Norway for the fist time in 60 years, I think John felt the need to summarize his life. This he did in a letter to his brother Iver (my fathers grandfather) and his sister Gjertrud, in Norwegian. I will try to translate:

"The history is like that, if I can remember it right, that I went from Eidsøra at the end of May 60 years ago. I was only 17 or 18 years, and very small for my age. I had very little education, I had to work hard and earn money for the ticket, and I also had to borrow money from you, Gjertrud, so I could go to Amerika. I had to work hard and earn money to go to college for 4 years. To be poor is not a shame, but very unconvinient. I was at my own, and had to stear the boat alone. Everything went well, I got a good wife, good children and everything good."

Try to imagine the boy; a real adventurer, in his best clothes, and not more money that he needed for his travel. Did he go alone? I do not know. May be somebody will know and tell me? I could not find him in any passanger list, do anybody know about the boat he went on? Many of those who went, did not manage to make a life for themselves over there. Many came back. But not John, he bought himself a bank. Nothing less!