Lørdag morgen, nylig oppstanden

English text at under the norwegian.

Huset vårt i Meråker er et drømmested. Ikke at det er stedet alle drømmer om, til det er det alt for mye som skal, bør og til og med må gjøres. Og det som er gjort, er kanskje så som så, eller ikke er helt ferdig. Men vi drømmer om ting som skal gjøres der. Når kjøkkenet er ferdig, skal trappehuset/utbygget isoleres, slik at vi ikke må gjennom flere klimasoner, og skli rundt som Bambi i gangen, når vi skal på do en tur.

Det er et sted for gode drømmer også! Jeg husker ikke helt hvorfor vi tok et av de minste rommene til vårt eget, husbonden og jeg. Når jeg først har fått varmen, er det ikke et bedre rom å drømme i, og våkne til. Vi har ikke gjort noe særlig med det, skal nok fjerne den ene gule veggen, men farga på de andre veggene er kjempefine,synes jeg. Står utmerket til bildet av St. Andreas eller hvem det nå er. Senga har svoger A laget til oss, etter modell fra ei seng fra garden heime. Og farmor har laga sengeteppet.

Our second home, in Meråker, is a place for dreams. I do not think it is a place people are dreaming about, as in I want a place like that of my own, too much work is waiting to be done there. The things we have done, are not always done in the best manner, and everything is not finished yet, as for example the kitchen.  Still, we are dreaming about new projects. My ultimate dream is to build a glass house outside our kitchen, a breakfast room. Before we do that, we will isolate the exctension where the stairs are. The rest of the house is built as a timbered house, the extension has a simple plank wall, it is as cold as outdoors there, and if you drag snow in under your shoes, it will not melt before spring.

Our house is a good house to be dreaming in too, particularly our bedroom. I cannot remember why we chose one of the smallest rooms as master bedroom, but so we did, and now I do not want another one. We have done nothing there, exept placing our bed there. It is made by our brother- in- law, and my grandmother has made the bed spread. The walls will keep their blue colour, but the floor will get a read coat soon. A colour called english red.

Sengetøy fra Cath Kidston/bed linen from Kath Kidston

Varmeflasken er julegave forrige jul fra vår svigerinne. God bruk av oppbrukte Mariusgensere.
Arevet dobbelt  ullteppe. Det kan ble kaldt i Meråker! Reused sweather covers the hot water
bottle. Ann Cleeves a good read for lazy weekend mornings.

For en tålmodighet farmor må ha hatt, enn å hekle dobbelt sengeteppe!
What a patience from my grandmother, to crochet this big bed spread

Brudesalong hos Gunda på Bruktbo

Fredagene har jeg fridag, i alle fall i prinsippet. Jeg prøver å gjøre minst mulig nyttig disse dagene, siden de er innvilget meg fra helsevesenet. Jeg nærmest plikter å drive dank. Dank og dank, jeg er en handlekraftig person, i tillegg til å være kraftig, så dagen brukes ofte til handel. Yndlingsmålet mitt er Bruktbo på Stjørdal.
Der selger de søppel, så jeg trenger ikke en gang ha dårlig samvittighet for at jeg handler.
Eller søppel! Jeg retter; de selger det folk har kastet, men som IKKE er søppel. På fredag var det en nærmest komplett brudesalong i et hjørne . Nå er jeg gift og vel så det, så jeg kjøpte ikke kjole jeg. Men gamle gardinkuler ble det, og finfine russiske treboller. Og sånn juletrefot som farmor hadde, med kristtorn. En skatt for et par hundrelapper.

Fridays are days off for me. I am trying to indulge myself, the day are given me by the health authorities to relax. I am never relaxing better than when shopping . Shopping too much, can be bad, but when shopping thrown away items, nothing can be bad about it. My favorite hunting ground is Bruktbo( I will give a link when back to my pc), and yesterday Gunda had a complete bridal saloon in a corner . Thrown away bridal gowns. I dus not buy any of these, but was lucky to fins wooden balls for hanging up curtains. Help me, what do you call it in english.

Fyrer med ved

English text under the Norwegian

Det er noen som påstår at lykke ikke kan bli kjøpt for penger. Jeg har alltid før tenkt at da har de aldri kjøpt seg røde sko. Det gir lykke, og ikke kortvarig heller.Nå vet jeg om minst en ting til jeg; å fyre med ved!

 I fjor vinter fikk vi endelig satt inn en skikkelig vedovn. Før hadde vi bare en bitteliten antikvarisk Jøtul uten steiner i, den gav liten varme og var bare et skikkelig bal å ha der. Nå kjøpte vi en Dovre Cinderella (og nei, jeg får ikke et øre fra Dovre for å skrive dette altså) , en fin peisovn med klebersteinssider.  Det var forrige iskalde vinter som fikk oss til å tenke at nå må vi virkelig gjøre noe med vedovnen, men det er nå ikke alltid at vi rir den dagen vi saler opp, det tar jo sin tid å sale, og så er det å få tak i hest... Det tok sin tid, men når kulda satte inn, hadde vi den klar, sammen med førsteklasses tørr fjellbjørkved fra Østerdalen.

 Å, salige stund uten like, når jeg kommer hjem fra jobb, fyrer opp, og sitter og glor en halv times tid, for å være sikker på at det har tatt fyr, og sikker på at jeg har lagt stresset fra meg. Eller nesten like salig stund, når mannen min mot normalt har kommet hjem før meg, og tar i mot meg med oppfyrt ovn og middagen snart ferdig. Hverdagslykke er ikke å forakte. Ikke røde sko heller...

Og helgelykke; vi har fått satt inn en skikkelig vedfyrt komfyr i huset vårt i Meråker. Det er noe helt annet å ha vedovn der, enn viftovnen som står og bråker og gjør oss sure.Ved gir lykke! Jeg er  ikke alene om å synes det, det er nok ikke tilfeldig at boka Hel ved har toppet alle salgsstatistikker. Jeg har ikke kjøpt den, og ikke fått den, men snart havner det nok i en bokstabel her i huset, tenker jeg. Jeg kom forresten til å tenke på en morsom opplevelse fra Italia, fra dagen etter at jeg slapp ut fra sykehuset. Da kjørte vi god gammeldags biltur, slik gammelt folk gjør. Oppi fjellene, enten i Liguria eller i Piemonte, gikk vi inn på en kafe/restaurant for å kjøpe oss kaffe på formiddagen. Der stod det av alle ting en Jøtulovn og tronte, midt på golvet, den med den fine teksten:

Eg grev ned min eld
sent om kveld
naar dagen er slut
Gud gje min eld
aldrig slokna ut

 Jeg spurte damen bak bardisken om hun visste hva det betydde, hvilket hun ikke gjorde. Så jeg oversatte for henne, og hun skrev ivrig ned. I neste lille by var det en egen Jøtulforhandler. Vedfyring er fint i Italia også. Og ovnen finnes fremdeles i Jøtuls sortiment.

I often have heard that you cannot buy happiness for money. I have always thought that those who say that, have never bought red shoes! They can give you great joy, at least, and now I have discovered that a woodburning stove also can give happiness, at least to me. We have had some rather cold winters lately, and the winter before last, we started to think about doing something about our heating. Our house is 25 years old, and not as effective when it comes to heating as new houses. What we needed was a good stove. And now at last we have it, a new Dovre Cinderella, nice and effective. And we have had good use of it, the winter has been a really cold one, from December on. To day the temperature is -15.5. That is cold. But who cares, when a good stove is there, burning!

This summer, we were in Italy, and in the mountains, in a bar, we found a Norwegian Jøtul stove, with the poem over on it. In translation to english it woudl be something like this:
I cover the fire (with ash)
late in the evening
when the day is through
God help
that my fire never will die

Historically, you would not have matches in your house. You would cover the embers in the ashes, and next morning, you would very, very carefully uncover them, and blow life into your warming fire

Leseglede og leseforstoppelse

English text under

Siden jeg var barn, og greide å lære å lese Donald helt alene, har jeg vært mer eller mindre besatt av lesing.  Vi hadde ikke så mye å lese i, økonomien var knapp, men andaktsboka "I lysets rike" ble lest til den ble myk i bladene, nesten som lommetørklær.Det var muligens da jeg var enda litt eldre at besettelsen virkelig satte seg fast; jeg greide ikke å legge fra meg bøker. Kvelden ble for kort,og mange ganger tok jeg natta til hjelp. Jeg husker en gang jeg hadde lest til klokka var fem om morgenen. Mange ganger kom pappa opp på rommet mitt og truet med å skru ut sikringene, han  var nok klar over lasten. Fra 10-årsaldren satte kunnskapshungeren inn, og det skulle ikke være for enkelt. Biblioteket hadde mye rart, og det leste jeg: Snorres Heimskringla, fra perm til perm, Illiaden og Odysseen, Tusen og en natt! Å for noen eventyr, og så Biggles og Hardyguttene som pappa hadde hatt, rått og røte. Så var det Sigrid Undset og Tarjei Vesaas, der sistnevnte la seg på ryggmargen og forble der. Verden ble på en måte ikke det samme etter møtet med Vesaas. Den ble mer alvorlig, tror jeg.

Nei da, jeg skal ikke fortelle om alle bøkene jeg har lest, det ville være helt umulig. Det var mer å få frem at jeg alltid har lest, og har hatt stor glede av det. Jeg er så glad i følelsen av å glemme meg selv i ei bok, glemme alt rundt, og bare være i den. Jeg har vært så glad i den følelsen, at jeg alltid har sikret meg at jeg har noe å lese i når jeg er ferdig med den boka jeg holder på med nå, jeg har hatt flere bøker liggende klar. Det har fungert så bra, jeg har spist meg jevnt og trutt gjennom bunkene, helt til nå. Nå har jeg hatt forstoppelse, jeg har brukt flere måneder på å komme meg gjennom Hillary Mantel's "Bring up the Bodies". Det er hennes andre bok om Tudorene. Den første boka, Wolf Hall, slukte jeg. Thomas Cromvell er hovedpersonen, de historiske hendelsene blir sett ut fra hans ståsted. Utrolig spennende,interessant og i det hele tatt. Men den ble litt tung. Endelig er jeg ferdig, og det føltes faktisk litt befriende. I ren og skjær glede over å være ferdig, leste jeg Fred Vargas "An Uncertain Place" i full fart i løpet av helga. Hun anbefales. Krim, men litt humor, gode personskildringer, og gjerne noe bisarre tema.

Hva leser du? Er du en lesehest, liker du å bli oppslukt av bøker? Har du noen å anbefale?



I have always been a readre, since I started reading as a six year old child,  a year before I started at school. I started with Disney's Donald Duck, and but it did not take long before I opted for a little bit more heavy stuff: Like The Illiad and The Odyssey. And Snorri Sturlasons history book about the norse kings from 13th century.Later the norwegian authors Tarjei Vesaas and Sigrid Undset.  I ate it all, like a kind of worm. Stack after stack of books, I was besotted. I could not put down a book, and often as a child I went to school after only two or three hours of sleep. I loved to be lost in the world of the books. I still love to read, but now something unpreceded has happened; I have been reading the same book for months! It is Hillary Mantel's "Bring up the Bodies". I really liked the book, but I could not read it all in one sitting. I do not know why. It was great to finish it. I red my next book during the weekend; Fred Vargas' "An Uncertain Place"

What do you read? Do you read your books in one sitting, or do you use months? Do you have recommodations?