Fyrer med ved

English text under the Norwegian

Det er noen som påstår at lykke ikke kan bli kjøpt for penger. Jeg har alltid før tenkt at da har de aldri kjøpt seg røde sko. Det gir lykke, og ikke kortvarig heller.Nå vet jeg om minst en ting til jeg; å fyre med ved!

 I fjor vinter fikk vi endelig satt inn en skikkelig vedovn. Før hadde vi bare en bitteliten antikvarisk Jøtul uten steiner i, den gav liten varme og var bare et skikkelig bal å ha der. Nå kjøpte vi en Dovre Cinderella (og nei, jeg får ikke et øre fra Dovre for å skrive dette altså) , en fin peisovn med klebersteinssider.  Det var forrige iskalde vinter som fikk oss til å tenke at nå må vi virkelig gjøre noe med vedovnen, men det er nå ikke alltid at vi rir den dagen vi saler opp, det tar jo sin tid å sale, og så er det å få tak i hest... Det tok sin tid, men når kulda satte inn, hadde vi den klar, sammen med førsteklasses tørr fjellbjørkved fra Østerdalen.

 Å, salige stund uten like, når jeg kommer hjem fra jobb, fyrer opp, og sitter og glor en halv times tid, for å være sikker på at det har tatt fyr, og sikker på at jeg har lagt stresset fra meg. Eller nesten like salig stund, når mannen min mot normalt har kommet hjem før meg, og tar i mot meg med oppfyrt ovn og middagen snart ferdig. Hverdagslykke er ikke å forakte. Ikke røde sko heller...

Og helgelykke; vi har fått satt inn en skikkelig vedfyrt komfyr i huset vårt i Meråker. Det er noe helt annet å ha vedovn der, enn viftovnen som står og bråker og gjør oss sure.Ved gir lykke! Jeg er  ikke alene om å synes det, det er nok ikke tilfeldig at boka Hel ved har toppet alle salgsstatistikker. Jeg har ikke kjøpt den, og ikke fått den, men snart havner det nok i en bokstabel her i huset, tenker jeg. Jeg kom forresten til å tenke på en morsom opplevelse fra Italia, fra dagen etter at jeg slapp ut fra sykehuset. Da kjørte vi god gammeldags biltur, slik gammelt folk gjør. Oppi fjellene, enten i Liguria eller i Piemonte, gikk vi inn på en kafe/restaurant for å kjøpe oss kaffe på formiddagen. Der stod det av alle ting en Jøtulovn og tronte, midt på golvet, den med den fine teksten:

Eg grev ned min eld
sent om kveld
naar dagen er slut
Gud gje min eld
aldrig slokna ut

 Jeg spurte damen bak bardisken om hun visste hva det betydde, hvilket hun ikke gjorde. Så jeg oversatte for henne, og hun skrev ivrig ned. I neste lille by var det en egen Jøtulforhandler. Vedfyring er fint i Italia også. Og ovnen finnes fremdeles i Jøtuls sortiment.

I often have heard that you cannot buy happiness for money. I have always thought that those who say that, have never bought red shoes! They can give you great joy, at least, and now I have discovered that a woodburning stove also can give happiness, at least to me. We have had some rather cold winters lately, and the winter before last, we started to think about doing something about our heating. Our house is 25 years old, and not as effective when it comes to heating as new houses. What we needed was a good stove. And now at last we have it, a new Dovre Cinderella, nice and effective. And we have had good use of it, the winter has been a really cold one, from December on. To day the temperature is -15.5. That is cold. But who cares, when a good stove is there, burning!

This summer, we were in Italy, and in the mountains, in a bar, we found a Norwegian Jøtul stove, with the poem over on it. In translation to english it woudl be something like this:
I cover the fire (with ash)
late in the evening
when the day is through
God help
that my fire never will die

Historically, you would not have matches in your house. You would cover the embers in the ashes, and next morning, you would very, very carefully uncover them, and blow life into your warming fire