Hverdag

Hei! Det ble visst en pause. Det var ikke planlagt, men det var vel noe med den skrivepausen da, skrivetørka. Plutselig ikke tid, liksom. Det er selvfølgelig bare tøys, tid, eller å ha tid, går jo på hvordan man prioriterer å bruke den. I alle fall den som har fri tid, slik halvgamle damer som jeg av og til faktisk kan ha. Fuglene fløyet fra redet, og alt det der. De kommer snart flaksende hjemom, til påske, men det er en annen sak. Det blir kjekt

Noe som ikke er kjekt, er det været vi har hatt i det siste her i Trøndelag. Det regner og blåser, og regner og blåser, og så en halv dag nesten fint, og så er det på'n igjen. Jeg er værsur, tror jeg. Sur og krakilsk, og ikke i humør til å skrive. Men i dag fikk jeg heldigvis lyst igjen,selv om det blåser nesten like ille som rundt juletider, for er det virkelig noe jeg liker å bruke den frie tida mi på, så er det akkurat det. Jeg blir litt gladere av å skrive, selv om jeg ikke har noe å melde i det hele tatt.

Det minner meg forresten om en av mine yndlingsforfattere i ungdommen, ja uten sammenligning forøvrig, jeg er ikke rammet av overmot heller, det var Odd Eidem. Han var virkelig en mester i det å skrive, i å bruke ord på en særdeles elegant måte, om nesten ingenting. Han var suppepåenspikerkokemester, og beskrivelsen hans av en tur på toget til Lillehammer sammen med en forelsket Tarjei Vesaas er utrolig fornøyelig. Husker dessverre ikke novellesamlingen. ZikZak? Nok ordgyteri for i dag, her kommer et par bilder fra kjøkkenet mitt:

It seems I have been taking a break. It was not planned, I just stopped writing, and it is not so easy to start again. I had a feeling that I did not have time for writing, but that is rubbish, of course. I have a lot of time to spare, a lot of spare time, now that I have no children living at home. The emty nest, and all that. The birds are coming home to the nest again for easter, I am really looking forward to that. ... The weather is terrible those days, it si windy and a lot of rain is pouring down, day after day after day. A lot of roads are closed around here, the railways are destroyed due to heavy mudslides, and all in all it is rather depressing. It feels like my mind is rather clouded too, oh how I long for some sunshine ! Meanwhile, I really have to write again, it makes me happier! And I love to meet you all out there! Sorry, you don't have to read this, but I needed to write it, only to feel the pleasure of writing again, even though I had nothing to write about! I will do better another day, promise!

Er jeg en heldiggris?

Jeg lurer på det, om jeg er en heldiggris? Selvfølgelig er jeg det! Jeg har alt jeg trenger, og veldig mye mer enn det. Så sånn sett er jeg udiskutabelt en slik gris. Men ellers, har jeg vinnerlykke? Tja, det går litt i bølger. Jeg har ikke vunnet i lotto de siste årene, men det er jo ikke så rart, siden jeg ikke har spilt lotto heller. Før i tiden, da jeg var blakk student, og fikk noen kroner til overs og for eksempel ikke kjøpte meg en Benny Motzfeldt-vase eller noe sånt, eller en stråhatt, bare for å kunne gå under med verdighet, da kjøpte jeg et lodd i pengelotteriet. Og en gang vant jeg så mye, vel nesten så mye, at jeg fikk kjøpt en nydelig etsning av Elsa Hagen. Selvfølgelig skulle jeg heller ha kjøpt klær eller noe, men jeg hadde nok mye mer glede av bildet. Det har jeg fremdeles.

Og så kom skrapeloddene. En gang vant jeg  klær for fem tusen fra Ellos på et skrapelodd. Man kan si hva man vil om det, men det kom virkelig til nytte, og jeg fikk tatt ut mye helt greie barneklær. Og så flaxlodd, der har jeg innimellom hatt godt med flaks, jeg hadde en serie gående på ti-tolv ganger etter hverandre. At jeg altså vant, og kjøpte et nytt lodd, og så vant jeg , og kjøpte et til, uansett hvor mye jeg vant. Jeg kom godt i pluss. Men så stoppet det opp, med en grand finale; Jeg var på  Sørlandet, og skulle inn til Arendal sammen med en venninne. Jeg var blakk. Vent litt,sa jeg til venninna mi, jeg skal bare skrape fram litt penger, så kan vi gå. Og så skrapte jeg fram 1000 kr.

I de siste årene har jeg sjelden kjøpt, og de gangene jeg har kjøpt, har jeg sjelden vunnet. Men nå lurer jeg på at det holder på å snu. Her om dagen vant jeg 50 kroner på et lodd. Denne gangen gikk jeg mot mitt prinsipp, og kjøpte to. Og da vant jeg 250 kr. Så nå lurer jeg på om jeg er inne i en stim, en flaksstim? Hva blir det neste? Jeg skal holde dere orientert.

English text under the photos

I am wondering if  I am a winner? Of course I am, I have everything I need, family, friends, a job, enough money. No, I did not mean that, I mean am I a lucky pig (hehe, that is what we call it in norwegian)? I used to win a lot before, and the reason that I seldom win anymore, is that I am not playing lotteries. And then I cannot win, of course. Some years a go, I used to buy lottery tickets, and I won every time. Only small amounts each time, but enough to buy one more. And then my luck stopped, dried out, with a grand finale. I announced that I would win before I scratched the ticket. And I won NKR 1000. That is rather a lot. Some days ago, I bought a ticket, and won a small amount of money, and then I bought two new tickets, This time I won NKR 250. I am hoping this is a trend, that the amount will rise for each lottery ticket, and that I will be a millinaire one day :)

I dag snør det blomster - It Is Snowing Flowers

I dag snør det blomster. Det er så absolutt vår, den typen vår som er litt trist og grå , hadde det ikke vært at vi må gjennom denne fasen hadde det vært nitrist. Men det er det jo ikke. Noen tilbakeslag må man bare forvente. To steg frem og et tilbake. Men når snøflaka kommer som blomsterkonfetti vil ikke jeg klage i alle fall.

Da vi kjørte oppover Stjørdalen i dag så jeg at svanene har kommet. Det er helt utrolig flott å se. Jeg fant en fugleblogger som har tatt bilder, se her

The winter is having its second thoughts to day- should I stay or should I go? Doupthing, it is sprinkling small flowers over the grey, seemingly dead grass.
When we were driving to our second home to day we saw hundreds of swans taking a break in their migrating flight north. An amazing sight. I did not get a photo, but look  at the link here

I have borrowed a swan photo from Einar Hugnes, see link above, or under the  photo

Migrating swans taking a rest at an "ad hoc" lake in a field in Stjørdal, Norway. Photo by Einar Hungnes

Bjørk

For noen helger siden gikk jeg forbi naboen vår på helgesmåbruket vårt. Langs veien står det noe flott bjørker, som ikke akkurat var på frøstadiet i går. Bjørker er så flotte, selv om de er noen av mine verste fiender (allergi), og på nært hold kan det åpenbare seg de flotteste mønstre. Jeg tok noen nærbilder, som jeg har lyst til å dele med andre også. Jeg har brukt et av dem som skjermsparer, det fungerte utmerket. Vær så god!
Nå er våren på full fart her også, fuglene holder et svare leven, jeg tror jeg må ut og gå en tur og nyte det. Det er grått og trasig ennå her, men jeg har faktisk sett litt grønt gress også!

Some weekends ago I shot some photos of birchs. They are close to our neigbour near our second home. How wonderful patterns! I have used one of them as screen saver on my iPad, it worked wonderfully. Please help yourself if you want to do the same. (just remember, the photos are mine)

Ball

Som et lite svar på Ege Dennes utfordring blir det om ball i dag. Og det er ikke slikt selskap som tenåringene drar på nu til dags, der de skal ha alt for dyre kjoler og kle seg som om det skulle være årsmøte i frimurerlosjen, og ankomme i limo og ha date og sånt. Nei da! Det er heller ikke sånn som gærne folk springer i villelsen etter og det nesten kan oppstå borgerkrig rundt, hvis noen slenger med leppa, eller ballen i feil retning. Eller slik rød en med hvite prikker på som vi kastet på veggen etter mønster en av første, to av andre, tre av tredje osv. Nei slett ikke. Og jeg snakker ikke om saltfiskball eller blandaball. (dagens utfordring, hva er det?) Jeg snakker om potetball.

Ja, det kan vel hende at du kaller den for raspeball, kumle, kumpe, klubb. Ege Denne ville altså ha folk til å prøve å lage den med brunost inni. Jeg vil ikke! For meg som har vokst opp med ball med nekje inni, er ikke det nødvendig, jeg har prøvd eksotiske varianter så det holder da. Nekje er  sauetalg, som jeg svakt husker ble saltet, og så tror jeg også den var krydret med karve, og så ble den puttet inni ballen. Farmor var hensynsfull nok til å lage lange flate baller (kunne ikke dy meg) uten nekje i, så vi barna slapp. Men uff, de gangene vi tok feil! Tror ikke mamma utsatte oss for dette noen gang. Kanskje jeg har fortrengt det? Når jeg skriver om dette, har jeg nesten en følelse av at jeg levde i forrige årtusen. Er det noen som har hørt om nekje? Har jeg dikta det opp?

Ball er en utmerket rett når man ikke har så mye å rutte med, eller det var det, før potetene ble så svinaktig dyre og vi nesten bare får tak i slike bittesmå som skal kokes med salt og legges på tapasbord (isj). Det var høgtid i heimen når det vart servert ball, særlig på feittirsdagen, for da var det med alt tilbehøret som tenkes kan; saltkjøtt , kanskje både av sau og okse, eller gris (visste dere at grisen heter svin når den er død, og kua okse?), kokt så lenge at det blir skikkelig mørt. Så i gryta legges ballen som jeg lager på det viset at jeg rasper, presser ut en del av potetvannet til ikke alt for fuktig, har i noe hvetemel og litt byggmel, og salt, og lager ikke alt for løse, men helt passe baller som jeg putter i gryta der kjøttet ligger. Når det nærmer seg slutten, legger jeg også nedi skiver av kålrabi. Og ikke å forglemme ei røkt pølse eller tre. Vossakorv etter Geitles oppskrift er det aller beste her. Og så må det stekt flesk eller bacon til, rikelig. Og til alt dette MÅ man drikke surmelk. Alt annet er syndig, jeg mener synd, for det må til for å få til den helt riktige smakskombinasjonen. Og da er man så mett på kjøtt at det varer i hele fasten, og resten av dagen går forøvrig med til å døse. Dette er hardtslående. Dagen etter er det verdens neste beste restemat (den beste er å koke suppe på sausen som blir igjen etter at vi har laget Osso bucco). Da skjærer vi opp ballen i skiver, og steiker den, sammen med rester av pølser og kålrabi, og så heller vi sirup over! Yess, det er mat både for mons og folk. Jeg merker at jeg nærmest blir elegisk her. Mamma kommer fra Nord-Trøndelag, og har prøvd seg spakt med klubb og duppe, det er ball med saus av brunost over. Et sted går grensen, sier jeg bare. Hva folk kan finne på å spise!

This is not a picture of Ball, but small peppers filled with smoked salmon and sundried tomatoes
cooked in the owen for some minutes, then served on our vintage plates

English excerpt..
I can not translate all of this into an english version. I am writing about a dish that are very traditional in Norway. We can also find variations over the theme all over Europe, I think; it is big dumplings made from potatoes. To make them, grate the potatoes, then squeeze out some of the potato water, add salt, and flour to bind it. Then the balls (do not giggle, that is what they are called in my county, due to the rounded form) will go into a big sauce pan where some salte meat from lamb, pork or ox have been simmering for at least an hour and a half. Then simmer the balls,  don't giggle, I told you,  along for half an hour, and then  put in some slices of swede (rutabaga) to be cooked to tender. (I am not doing this very well, but I hope you will understand). When I was a child, we had sheep, and my grandmother usually put dried , salted sheep suet seasoned with caraway inside the balls before cooking. It did not taste very good! Not for a child, and it sounds rather exotic for me now. I have not heard of anybody using this, it must have been very local! We had ball very often, and always on the fat tuesday (the day before ash wednesday). Oh, I forgot the sausages, you need to put a couple of sausages in the pan for the last 5 minutes too. When ready, serve it with sour milk. No, I am not kidding, to get the proper combination of tastes, you have to do that. Enjoy. 

Prinsesse Turandot, et eventyr!

Ja, Turandot er et eventyr, en variant av Prinsessen som ingen kunne målbinde, den sterke, som ikke vil la seg gifte bort. Sånn sett burde hun ha vært heltinnen, men som alltid, her skal det giftes, koste hva det koste vil. Hennes iskalde hjerte skal smeltes Og det gjør det, av et kyss! Hørt på maken?

Jeg har vært på opera i Olavshallen (i Trondheim) igjen. Jeg må innrømme at jeg er forutinntatt. Jeg bare går ut fra at dette blir bra,jeg! Og heldigvis, jeg har ikke så ofte blitt skuffet heller. Men i dag, i dag var det et eventyr!

Som sagt, historien er jo et eventyr i seg selv, men når det gjelder opera, kan man ikke forvente mye av en givende handling. Dett gjør da ingen ting heller,  når det blir fortalt så strålende!Så vakkert! Puccinis musikk er vakker. Historien er lagt til Kina, og en del av tonespråket er farget av det. Det er dramatikk, nydelige partier, flotte korsatser, og så Nessun dorma, da. En hver stjernetenors glansnummer. Jeg hørte gjennom en åtte-ti versjoner i dag før jeg gikk, fra Jussi Björling til en instrumental med steelgitar. Sistnevnte burde  vært straffet hardt.  I alle fall, dette er selveste svisken, den man kjenner til sånn uten å være så vel bevandret i operaverden.

Men hva gjorde denne oppsettingen til et eventyr da? For å begynne i en ende: scenografien er det fineste jeg noen gang har sett i Olavshallen. Jeg  må innrømme at jeg har sett mye trasig, pappkulisser av traurigste slag, og halvhjerta digital "dekor". Men denne gangen har man gått ut av sitt gode skinn. Jeg vet ikke hvor påkosta det var, men det så virkelig slik ut! Det var nydelig. Nydelig dekorajon, nydelig lysføring, gode innfall og fantastisk god gjennomføring. Danserne trippet kinesisk avsted i et øyeblikk, i neste var de troll, eller var det spøkelser? Brødrene Bjørkøy svinset runt med allskens kineserier, inklusive pagoder på hodet.Det kinesiske keiserpalasset fikk plass på scena i Olavshallen i dag. Den  er ikke så stor, jeg skjønner nesten ikke at det gikk an. Kostymene var av en annen verden, eller skal vi si kinesiske! Her var det gull, og brokade og utrolig vakre farger. Og koreografien, ja alt var bra!

Men det hadde ikke vært opera uten gode sangere! Og her ble vi virkelig bortskjemt. Jeg ble ikke så betatt av isprinsesse Turandot/ Oksana Kramaryeva Altoum. Kanskje skulle hun være litt kald? Men stakkars Liu/Sabina Cvilak slavejenta som ofret seg for kjærligheten til prinsen; jeg fikk gåsehud. En utrolig varm stemmeklang, å så vakkert! Og så prinsen da, spilt/sunget av Sergej Poajkov! Ikke bare sang han bra, han spilte bra også!Det var ingen som ikke sang veldig bra, men disse to imponerte mest! 

Og så korene og orkesteret! Jeg synes jentene fra Nidarosdomens jentekoret gjorde det veldig bra! Alltid glad når jeg får høre dem. TSO vokalensemble og TSO operakor er svært gode.

Som sagt, jeg var forutintatt, og jeg har mulighens ikke evnen til å være kritisk, men dette var fantastisk! I byen vår, en knøtteby når man ser litt ut i verden, og så får vi til dette!

Og til dere som ikke skaffet dere billett i tide; dere gikk virkelig glipp av noe!

Foto Marius Sunde Tvinnereim, Adresseavisen

I have been to the opera, Puccini's  Turandot, and had a magnificient experience! I feel blessed.

Gjengangere, Trøndelag teater

Det er mange år siden jeg leste Gjengangere,  jeg tror faktisk ikke jeg har sett det på teater før, kanskje Fjernsynsteateret? I alle fall, jeg var ganske spent på oppsettingen av Gjengangere ved Trøndelag teater som vi altså så i går ettermiddag.

Jeg var spesielt spent på hvordan  de hadde greid å få det til å virke aktuelt? Heldigvis, både språkbruk, scenografi og regi gjorde at dette ikke var musealt i det hele tatt. Det ville ikke passe med en museal krinolineversjon, siden dette hører til et av Ibsens sammfunnskritiske verk.   Ibsen ville dobbeltheten og forstillelsen i samfunnet til livs, for å si det med hans språkbruk. Men er tematikken noe vi sliter med? I vår tid? Er fortielse om et utsvevende liv et problem, når til og med vår egen kronprinsesse kom helskinnet, kanskje til og med styrket, ut av skapet da hun fortalte om sitt utsvevandes liv. Nei, slik sett er stykket helt utdatert. Det er sagt om stykket at det handler om hun som ble i eksteskapet, i motsetning til i Et dukkehjem. I vår tid ville så godt som ingen overtalt Fru Alving til å bli i et slikt ødeleggende ekteskap, heller ikke en prest, om hun skulle finne på å gå og spørre en om råd. Det at hun ble, danner grunnlaget for handlingen. Hun ble, men sendte gutten sin bort, så han ikke skulle bli ødelagt. Så ble han likevel det.

Og det er her stykket har sin styrke, som gjør at det fremdeles har noe å si oss. Fortielsen overfor hverandre, og oss selv, er fremdeles ødeleggende. De skaper fremdeles gjengangere, spøkelser, som om de ikke blir tatt fram, kan ødelegge ikke bare for deg selv, men for barn, og barnebarn. Fedrenes misgjerninger, og mødrenes.  Må ikke barna i stor grad fremdeles bøte for dem? Her er det sønnen Osvald som må sone farens misgjerninger.

Fru Alving har levd i løgn, og nå skal hun skape et monument, et barnehjem over mannen hun forakter, og led under. Men så blir det nødvendig å få fram sannheten.  Her hadde sannheten fått store konsekvenser om den ble holdt skjult, et seksuelt forhold mellom søsken måtte avverges. Men sannheten når den ble avslørt, spøkelset manet bort; var det utvetydig godt? Slett ikke, den var ødeleggende. Avslutningsscenen var gåsehudfremkallende, med Fru Alving og Osvald sammen i en  Pieta.

Hildegunn Eggen gjorde en virkelgi  god og intens tolking av Fru Alving, men jeg er spesielt imponert over nykommeren på Trøndelag Teater; Espen Klouman Høiner. Dette var hans debut på teateret, han er helt fersk, men for en tilstedeværelse. For en innlevelse! Scenografi, lyd, regi, alt var så førsteklasses som vi etter hvert er vant til på Trøndelag teater. En litt morsom ting var at vi var en gruppe på 13 personer som gikk sammen, to var bergensere. Gjett hvem som reagerte på at replikkene var på dialekt? (i stor grad trøndersk)

Konklusjon: Trøndere, kjenn deres besøkelsestid!

Foto: Lena Knutli

Kritikk: Anmeldelse, NRK
I have been to the teatre, watching Ibsen's Ghosts.
I liked it very, very much

Olle bolle

Jeg møtte denne fyren i går. Skikkelig søt!. Det ble tross alt et kort møte, ikke noe koseprat, vips så hadde jeg spist den!

I met this guy yesterday, I found him sweet. No small talk, I just wolfed him down...

Hva skal jeg finne på i dag da?

Det kalles vel tørke. Ikke skrivesperre, for da er arket, eller i dette tilfelle skjermen en slags fiende som man ikke greier å nærme seg. Nei da, det er ikke på det nivået. Men rett og slett, hva skal jeg skrive om? Min egen navlelo? Været? Bøker, filmer, barndom? Naboen? Folkeminne?Skal jeg fortsette å være snill, eller bli mer ilsk? Skal jeg skrive indignert om fersk fisk, eller mangel på det? Skal jeg la være å blogge? Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare, som salig Ibsen sa.

 Skrivetørken har avløst skrivekløen, det  har vel også sammenheng med at jeg ikke får gått til jobb for tiden, ingenting setter kreativiteten igang så godt som det å gå. Men er det ikke det ene, så er det det andre, jeg får ikke gått . Så her kommer en bønn om hjelp, hva skal jeg skrive om? Hvis jeg får tips, eller innspill, lover jeg at de fem neste innleggene skal være basert på det jeg får forslag om. Jeg gleder meg allerede! Bruk den fantasien jeg ikke har! Gi meg et bilde, et ord, en setning, hva som helst!

My river of words are now only a small little pool of water, soon to be completely dry. I do not know what to write about. It  is not like somethime with serious writers, they just cannot write sometimes, the paper is an enemy they cannot approach. Oh no, it is my fantasy that went completely dry. Shall I write about my own navel, books, films, my childhood, folklore, my travels; shall I still be a nice person, or shall I make my pen a bit sharper? Shall I stop blogging? I am asking, will you give me answers?


I am praying for your help! Please help, give me a picture, photo, a word, a sentence, anything, and I promise to write my next five (5) post after inspiration I will get from you. I am looking forward to it!

Tuspekost, Hexenbesen, Witches broom

Er det noen som har hørt om tusp? Rent bortsett fra å være syk og bleik?  I boka Gammalt frå Nesset av Ola Hola, står det om tusp; "Tuspebet kunn dei au bli ute føre både folk å krøter, Tuspen va så krutenes eitråt, hann. Å træfte einn te ga se borti en i mørkra, va en færdi te å bite. Då vistest de ette kjæfta på nå tvo gule flekkje so oftast gjekk samen te einn. Råa va å gni fleikkjin mæ en tuspekost." '

Tuspebitt kunne både folk og husdyr bli utsatt for, tuspen var så illsint, at traff man på en i mørkret, da bet han gjerne. Da viste det etter kjeften på han to gule flekker, som oftast gikk sammen til en. Et råd mot dette var å gni flekken med en tuspekost

 Jeg spurte likegodt Tor Erik Jenstad, er tusp som jeg tror, en slags tusse? Han vet alt når det gjelder dialektord i Trøndeleag og på Nordmøre, og siden den gamle fogderigrensa, og dermed nordmørsskillet, går ved den bekken vi alltid har tatt vann fra, nemlig Teigsetelva, skulle det mye til at han ikke visste noe om tusp. Og det gjorde han, selvfølgelig; 

"tusp betyr for det første 'tufs, stakkar', men i Romsdal har dette ordet også vore brukt om eit lite vette, som tilsvarar tuss. Tuspekost er jo tette greinvasar, særleg i bjørk, forårsaka av ein snyltesopp, no kanskje mest kjent som heksekost. Dette fenomenet har i stor grad vore knytt til overnaturlege vesen, med førsteledd som heks-, tuss-, gyger-, for ikkje å snakke om mare, som i marekvist/murukvist. Slik også i tysk (Hexenbesen) og engelsk (witches broom). For min del voks eg opp med nemninga trollkjerringris på dette. " 

Kjenner du til begrepet tuspekost, eller et annet ord for det? 

In my part of the country, some ailings were explained with a creature biting what ever came in their way. A kind of wicked elves, and very angry, when they met people in the dark. The itching marks you got could be cured, if you took a withces broom/ Hexenbesen over the bit. Have you heard a tale like this in your country?

Tuspekost, Hexenbesen, Witches broom