2-års-feiring for Bombalabla- blogglotteri/giveaway

English text below

Utrolig nok er bloggen to år, den 2. november 2010 skrev jeg mitt første blogginnlegg. Plutselig en dag begynte jeg å tenke på hvordan man gjør det når man skriver blogg. Så som tenkt så gjort, noen minutter etterpå startet jeg, og av alle ting skrev jeg et blogginnlegg om rødbeter. Ikke særlig kult, og relativt langt fra rosablogger. Når det er sagt, dagen etter at man har spist rødbeter, er det mye som kan ha tatt til seg rosafarge! Like kjapt bestemte jeg meg for navnet, det ble Bombalabla. Det er det dattera mi kaller meg, sånn litt på morsomt. Altså Bombala, og så er det blablabla fra Bombala da, sjø. Vel, i alle fall, jeg satte i gang, og veien blir til mens man går! Og du verden, så mange hyggelige folk man treffer på den veien. Utrolig nok hadde folk lyst til å lese hva jeg skrev! Ja, ikke det at jeg har mange hundretusener som er innom, men i skrivende stund har jeg til sammen hatt 37961 sidevisninger, dette er innlegg nr 350, og jeg har 64 følgere. Ikke verst, synes jeg!

Innimellom kjenner jeg en utrolig skriveglede, men jeg er ikke noe på veldig lange tekster , bloggformatet passer meg godt. Bloggingen har også gjort at jeg har gjenoppdaget gleden ved å ta bilder. I starten hadde jeg ikke godt nok kamera, siden har jeg skaffet meg både speilreflesk, og telfon med godt kamera. Iveren har dabbet av noe, og til tider har jeg behov for pause, og tar den. Men jeg kommer nok til å fortsette ei stund til. Ikke minst fordi jeg kommer i kontakt med så mange trivelige folk-dere!

2-årsdagen må selvfølgelig feires med selskap og gave. Da jeg og mannen min nylig var på Tate Modern i London, brukte vi lang tid i butikken der, og blant annet kjøpte jeg ei nydelig eventyrbok av Su Blackwell. Jeg er veldig glad i Su Blackwells papirkunst. Se tidligere blogginnlegg her.Videre et kjøkkenhåndkle. Dette har jeg lyst til å lodde ut blant mine kjære lesere.

I have been blogging for two years! One day in november 2010, I just started. I did not plan it, I just did it. My first blog was about beeths, can you imagine. I love them, I think that must be the reason. Since then,  I have written 350 posts, have had 37691 visits,  I have 64 followers on my blog. At first I wrote only in norwegian, but as time went by, I actually got asked to write an english version too, and that opened up for a lot of blog friens abroad too. I want to celebrate the day with sharing some gifts I bought at Tate Modern last week. The first is The Fairy-Tale Princess by Su Blackwell. I love her work, and the book is a gem. I also want to give a tea towel from mibo, see below.

The Fairy-Tale Princess by Su Blackwell

From inside the book

Tea Towel from Mibo

Her er reglene:

1: Du deltar i selskapet ved å delta i konversasjonen ved å kommentere nedenfor.
 Kanskje har du tips til hva jeg skal skrive om?  Ok, da blir det et lodd.

One ticket if you comment under here, for example can tell me what you like about my blog. (i.e. if you like it)

2. Lenke på bloggen din gir to lodd. Link on your blog, two tickets. A small picture under here.

3. Jeg liker følgere, men det får du ikke lodd for. Det er bursdagsgave til bloggen det! No ticket for becoming a follower, but it would be a nice birthday present for my blog. 

Trekning 30. november/ finished 30th of Novembre

Tilbake fra London

Allerede hjemme igjen fra London, full av opplevelser! Hvor skal jeg begynne? Bare å være der, bare å gå blant så mye folk, helt fantastisk. Jo da, jeg liker skogens lune ro, jeg elsker den. Jeg liker bølgeskvulp og rasling i gress og sommerfuglvinger. Jo, jeg tror faktisk det er mulig å høre dem.  Men du verden, jeg liker storbyer også. Støyen, bråket, sirener, alt folket målbevisst hit og dit, nesten som maur. Alle butikkene, alle teatrene, alle pubene. Forresten, er det mange puber igjen i London tro? Når jeg tenker meg om er det ikke mange som kaller seg pub, da må de ha rom til leie, og da gir det vel større uttelling å hoppe over pubbenevnelsen, og heller kalle seg The white swan, eller ditto hart eller horse. Hm, der sporet jeg av.

Husbonden var på konferanse, så jeg hadde London for mine egne føtter i to dager. Og det fikk jeg føle,  jeg var overmodig nok til ikke å ha joggesko. Følte meg nærmest som Havfruen, hvert fjed smertet.  Og jeg gikk meg hit, og dit, og ikke minst vekk. Men da var det bare å spørre noen om veien, det var ingen som så vekk og ikke tok seg av en stakkars forfjamset norsk turist.

Jeg har stor forståelse for at du ikke orker å lese lenger, men jeg bare må skrive, det er ei slags kløe, tror jeg. I forveien hadde jeg sett for meg at jeg skulle på opera, eller i det minste en klassisk konsert, men husbonden og jeg har ikke akkurat samme musikksmak, det ble We will rock you! Jeg led litt til å begynne med, men så ble det etterhvert fantastisk artig. Dessverre satt vi nesten lengst bak, og jeg ser dårlig, så det ble litt sånn avstandsopplevelse, men lyden var ikke det. Av og til var jeg gammel dame, og satt og holdt meg sånn halvveis for ørene. Ikke på grunn av musikken, men styrken i den. Følte at det nærmest gikk hull på trommehinnene. 

 Victoria& Albert ble besøkt intet mindre enn to ganger, for den første gangen fikk jeg ikke komme inn på den fantastiske utstillingen de har om .Hollywoodkostymer. Andre gangen gikk det bedre, den er en sann svir! Bare den alene var verdt turen til London. Her har jeg i levende live, hadde jeg nær sagt, og til og med sa jeg det, sett kjolen som Marilyn Monroe hadde på seg da hun stod over varmerista. Jeg har sett Keira Knightley sin drøm av en grønn kjole fra Atonement, diverse Queen Elisabeth-kreasjoner, Indiana Jones-habitten, Eliza Doolittle, og selveste skoene til Judy Garland fra Trollmannen fra Oz. Fantastisk flott, også rent teknisk. Jeg tror jeg brukte to timer der inne. Så det ble bare en liten sveip på resten av museet, en liten Japanutstilling, bare. Ja, og så en moteutstilling. Og museumsbutikken krevde også sin time, minst. Jeg tror jeg får si fortsettelse følger. Det blir nok minst et innlegg til.

I am home again from my trip to London. I had some wonderful days together with my husband. I am a nature lover, I really love the quiet forest and all that, but the bustle of a big city, oh yes, I love that too! I love the buses, the cars, all the people going here and there and everywhere! The shops, the shows, the museums! There are so much to do, so much to see!

My husband was on a conference, so I had the days for myself. I spent a lot of time at Victoria&Albert museum. They have an absolutely joyous exhibiton there now; Hollywood costumes! When I came there the first afternoon, the tickets were all sold out, but I bought one for the next morning. Oh, happiness, I loved it all, even the shop at the end of the exhibition. I could almost touch, but only almost, actually doing it was strictly forbidden, The Marilyn Monroe dress (you know, the white one), the Breakfast at Tiffany dress, Indiana Jones´\outfit, The catwoman`s and Judy Garland`s shoes from The Wizard from Oz. And many, many others. I highly recommend it, if you are in London. Or if you are not, go there! It will be on until 27 January.  I am not finished with London, or blogging about my trip. More will follow.

From Victoria &Albert

Tips til Londonturen

Er det noen som har tips til Londonturen? Jeg skal dit snart, allerede denne uka. Jeg har planlagt at jeg skal planlegge turen godt, men det er det eneste jeg har greid å planlegge. Jo, jeg, det vil si vi, mannen min og jeg, har planlagt at vi skal til Ottolenghis restaurant i Islington. Bord er bestilt forlengst. Han er vår yndlingskokebokforfatter, når vi ser bort fra den forfatteren av den italienske Sølvskjeen. Det skal bli interessant å kjenne hvordan maten egentlig skal være, om det er noen finesser vi få tips om. Og kanskje til og med kjøpe med oss noe fra butikken hans. Det har vi altså klart å planlegge. Og så har jeg planlagt å gå på Tate Modern. Men utover det, hva bør jeg absolutt ikke gå glipp av? Har du tips til bokhandler, tebutikker, antikvitetsbutikker, merkverdigheter,  markeder, gjemte perler? Jeg har to dager helt for meg selv, før vi drar hjem igjen på lørdag ettermiddag. Tips mottas altså med takk!

I am going to London this week, for a few days. I have not been there for 24 years, and then it was with a two year old in thow, we could not do so much except Mothercare and such shops. Now I will be on my own two entire days. Can you please tell me what I should not miss? Do you have a nice cafe, shop, restaurant, gallery, market, bookshop, anything, where you think I should go? I will be really grateful if you have some interesting places to tell me about !

Lizzie Allen, wallpaper

Big Ben by Chatia, Etsy

Høst- det lukter høst

Noen av oss har en olfaktorisk hukommelse. Kanskje  de fleste av oss har det. "Olfaktorisk"  er et av de fineste ordene jeg vet om. Nesten som Ylajali. Lukta av harskt smør, sender meg straks tilbake til kjøkkenet til mormor og morfar.; inni spisskammeret luktet det litt harskt, ikke rart, for der pleide smøret å stå,  i førkjøleskapelige dager. Og på kjøkkenet forøvrig var det ei anna lukt, ei koselig lukt. Har kommet fram til at det faktisk var fiskelukt. Fra i går, i dag, og dagen før. Det var jo det man spiste. Kjenner jeg disse luktene er jeg straks tilbake. Men disse luktene hørte sommeren til. Sammen med den søtlige lukten av blåklokker, så svak at den nesten bare hvisket. Og høy.

Men høsten! Da det meste er ferdig av sommerens overdådighet. Lukta av vinterepler, og jeg er tilbake i barndommens høster i Romsdalen. Søtsyrlig, blandet med skarp luft og kalde kinn, med tidlig kveldsmørke og stjernehimmel. Av neper,og den første og eneste gangen jeg gikk på slang. Jeg var alt for skikkelig til slikt, jeg stod igjen og gråt da de andre gikk. Var det rart da,  farmor sine trær ble rana først?  Lukta av saueull sender meg tilbake til fjøsen, da Ingeborg kom for å klippe, og vi fikk holde. Varm saueullukt, varm sau, blanda med sauefett på fingrene og Ingeborg sine rim og regler. Hun klippet for hånd, men skikkelig sauesaks, modell vikingtid eller eldre; et du sild, blir du stor og gild! Et du majones, får du rokkåt fjes. Å som hun fortalte! Vi var med i fjøsen til Åshild også, bare for å få være sammen med Ingeborg.

Høsten lukter jord også. Jeg liker det, jeg liker linser og rødbeter også, de lukter  høstjord. Trygt og godt.
Har du en olfaktorisk hukommelse?

Some have an olfactorical memory. May be all of us have that, I do not know. I can only speak for my self. Ever so often a whiff of this or that, can start a series of memories, often from my childhood. If I smell fish that are a day or two old, I am back in my grandparents kitchen. They had fish five or six days a week. We had, when we were there. That was what there was to eat. If the butter are a bit too old, I am back in their larder, together with cinnamon, that was what it smelled.  A lovely smell, in fact! Because I loved to be at my grandparents.

The autumn has its own smells; The smell of winter apples. Fresh, sweet apple fragrance,  together with our cold cheeks. The smell of sheep, when we were together with dear old Ingeborg when she sheared them. We held them, she sheared. The wool , and sheep, smelled comforting, and Ingeborg told us fairy tales and childrens rhymes. I love the smell of cooked beets and pulses, they smell of dirt, of earth, of autum, of comfort food..

Do you have an olfactorical memory?

Mine dyrebare esker

Hvem sa det, i Pompel og Pilt? Mine eeeesker, mine dyrebare eeeesker? Jeg husker ikke helt, men det har jeg, dyrebare eeesker. Antakelig er det et gammeldametegn, men jeg har i tilfelle vært en gammel dame hele livet. Jeg synes ting er så fine når det ligger i esken sin! Gule påskekyllinger for eksempel, i plasteske, tregangetoitohøyder. Og så lommetørklær. I esker. Jeg kunne ikke tenke meg å ta dem ut av eskene sine, for det er jo der de er fine.Vel det er jo akkurat det jeg har gjort nå, helt forsiktig har jeg tatt lommetørklærne ut, og fotografert dem. Og så har jeg lagt dem fint tilbake igjen.  For de skal ikke brukes, bare tas frem av og til. Ingrid Sletten av Sillejord-syndromet..

Men se selv da! De kinesiske har jeg kjøpt i Beijing. Kanskje på det store supermarkedet der de hadde tørka sjøhester og levende frosker sammen med elektronikk og stoffer og blader og alt mellom himmel og jord. De er veldig stygge på en fantastisk fin måte. Jeg måtte bare vise de i den runde esken også. Har nok fått tak i dem på et loppemarked, kan jeg tenke meg. Gjorde ikke så stort inntrykk, men de får ligge i esken sin de også. Hva ellers, skal jeg snyte meg i dem, kanskje, og så putte hele greie i lomma? Nei, sånt gjør jeg ikke, nei!

I like boxes, or rather, I love them. And I like that things are staying in their boxes, as they were when I bought them or got them. I think this is an eldrely lady thing, but in that case I have always been an elderly lady. I really like my two boxes with handkerchiefs. The first one I bought in Beijing some years ago. They are rather ugly, in a beautiful way. I found the circle box at a flea market I think. I never take them out, but this time, to take a photo. I feel rather silly about this, almost ashamed, is it normal to like, handkerchiefs in boxes??

Is there a diagnosis out there?

Skattejakt!

Høsten er loppemarkedtid, over hele landet.Vanligvis frister de, men stadig oftere greier jeg å la være å gå. Årsaken er vel, rent bortsett fra at jeg har to fulle hus og en låve, rett og slett at jeg ikke orker å stå tidlig nok opp om morgenen i helgene. Jeg vil  heller ligge å purke i senga helt til husbonden sier at frokosten er ferdig. Da er det brød med egg og tomater, og så med marmelade, og te og kaffe og aviser og Verden på lørdag på radioen. Da er det helg og høgtid i heimen, og klokka blir fort 12 før vi kommer i gang med andre ting. Jeg er med andre ord aldri blant dem som røyser inn akkurat når loppemarkedet åpner  loppemarkedet åpner, for så å spurte fram sammen med de proffe antikvitets- og brukthandlerne, og oppleve at stavangerflinten blir revet ut av hendene på meg. Av og til kan jeg gå utpå dagen,  da er det usannsynlig å finne oversette perler. Men det skjer.

Nei, da drar jeg heller på skattejakt til Stjørdal. Alene. Eller sammen med ei god venninne, slik jeg gjorde for to  uker siden. Første stopp Bruktbo.  Her er det nesten ikke kamp om godsakene, alle får, alle får, Sara fikk når hu va nitti år! Og hva fant jeg denne gangen da? Husker ikke helt. Et ganske stygt stoff med kjøkkenmotiv, som var for fint til å gå fra. Ei gammel fin skål som har utmerket krumkakeserveringsfasong, og som vil passe veldig fint i huset i Meråker, et vatteppe, som jeg kanskje selger til noen (orange, med grønne blomster..150 kr pluss frakt anyone?Sender bilde hvis noen er interessert), et par bøker, blant annet Sidsel Sidserk! Kupp. Og en vase fra Magnor, som har løpt litt etter meg i det siste. Nydelig fasong, mørk grønne, eller aubergine, noen har hvitt glass inni, ganske lave, og de er så vakre! Tror de er fra femtitallet, eller seksti. Greier ikke helt å finne ut av det. Den første jeg kjøpte, betalte jeg mye for, de to neste 20 kr stk. Ja, og så var det en tur til Sareptas krukke, og den var sannelig ikke tom denne gangen heller. Og på hjemturen, Lunden Østre Handleri i Hommelvik. Ikke noe denne gangen, men har mange ganger gjort storkupp der også.

Bare å ha en slik utflukt sammen med gode venninner gjør godt. Nydelig utsikt utover fjorden opplevde vi også. Vi gikk ned i fjæra fra Bruktbo

At week ends , especially during springtime and autumn, there are a lot of ad hoc flea markets. I nearly always miss them, because I am soooo lazy , I will rather lay in bed doing nothing but wait for my husbands cry that now is the breakfast ready. And then we will listen to the radio, and drink tea, and read the papers, and doing such things that elderly people like to do. I do not like to rush out of the house at half past eight to cew up early to try to get hold of the real treasures. Better to go to my treasure shops then. Two weeks ago I had a day off from work, and a good friend of mine was also free to go treasure hunting. We went to the nearest town from ours, it is rather small, but when it comes to curiosity shops, they are in abundance. Well, at least three..

And we found a lot of treasures, and we had a nice trip at the beach to brighten up the day, as well. But alas, without a bikini! Here we have autumn.

Those two pictures are only examples of many more treasures I found this day

Stjørdal