Høst- det lukter høst

Noen av oss har en olfaktorisk hukommelse. Kanskje  de fleste av oss har det. "Olfaktorisk"  er et av de fineste ordene jeg vet om. Nesten som Ylajali. Lukta av harskt smør, sender meg straks tilbake til kjøkkenet til mormor og morfar.; inni spisskammeret luktet det litt harskt, ikke rart, for der pleide smøret å stå,  i førkjøleskapelige dager. Og på kjøkkenet forøvrig var det ei anna lukt, ei koselig lukt. Har kommet fram til at det faktisk var fiskelukt. Fra i går, i dag, og dagen før. Det var jo det man spiste. Kjenner jeg disse luktene er jeg straks tilbake. Men disse luktene hørte sommeren til. Sammen med den søtlige lukten av blåklokker, så svak at den nesten bare hvisket. Og høy.

Men høsten! Da det meste er ferdig av sommerens overdådighet. Lukta av vinterepler, og jeg er tilbake i barndommens høster i Romsdalen. Søtsyrlig, blandet med skarp luft og kalde kinn, med tidlig kveldsmørke og stjernehimmel. Av neper,og den første og eneste gangen jeg gikk på slang. Jeg var alt for skikkelig til slikt, jeg stod igjen og gråt da de andre gikk. Var det rart da,  farmor sine trær ble rana først?  Lukta av saueull sender meg tilbake til fjøsen, da Ingeborg kom for å klippe, og vi fikk holde. Varm saueullukt, varm sau, blanda med sauefett på fingrene og Ingeborg sine rim og regler. Hun klippet for hånd, men skikkelig sauesaks, modell vikingtid eller eldre; et du sild, blir du stor og gild! Et du majones, får du rokkåt fjes. Å som hun fortalte! Vi var med i fjøsen til Åshild også, bare for å få være sammen med Ingeborg.

Høsten lukter jord også. Jeg liker det, jeg liker linser og rødbeter også, de lukter  høstjord. Trygt og godt.
Har du en olfaktorisk hukommelse?

Some have an olfactorical memory. May be all of us have that, I do not know. I can only speak for my self. Ever so often a whiff of this or that, can start a series of memories, often from my childhood. If I smell fish that are a day or two old, I am back in my grandparents kitchen. They had fish five or six days a week. We had, when we were there. That was what there was to eat. If the butter are a bit too old, I am back in their larder, together with cinnamon, that was what it smelled.  A lovely smell, in fact! Because I loved to be at my grandparents.

The autumn has its own smells; The smell of winter apples. Fresh, sweet apple fragrance,  together with our cold cheeks. The smell of sheep, when we were together with dear old Ingeborg when she sheared them. We held them, she sheared. The wool , and sheep, smelled comforting, and Ingeborg told us fairy tales and childrens rhymes. I love the smell of cooked beets and pulses, they smell of dirt, of earth, of autum, of comfort food..

Do you have an olfactorical memory?