Tilbake fra London

Allerede hjemme igjen fra London, full av opplevelser! Hvor skal jeg begynne? Bare å være der, bare å gå blant så mye folk, helt fantastisk. Jo da, jeg liker skogens lune ro, jeg elsker den. Jeg liker bølgeskvulp og rasling i gress og sommerfuglvinger. Jo, jeg tror faktisk det er mulig å høre dem.  Men du verden, jeg liker storbyer også. Støyen, bråket, sirener, alt folket målbevisst hit og dit, nesten som maur. Alle butikkene, alle teatrene, alle pubene. Forresten, er det mange puber igjen i London tro? Når jeg tenker meg om er det ikke mange som kaller seg pub, da må de ha rom til leie, og da gir det vel større uttelling å hoppe over pubbenevnelsen, og heller kalle seg The white swan, eller ditto hart eller horse. Hm, der sporet jeg av.

Husbonden var på konferanse, så jeg hadde London for mine egne føtter i to dager. Og det fikk jeg føle,  jeg var overmodig nok til ikke å ha joggesko. Følte meg nærmest som Havfruen, hvert fjed smertet.  Og jeg gikk meg hit, og dit, og ikke minst vekk. Men da var det bare å spørre noen om veien, det var ingen som så vekk og ikke tok seg av en stakkars forfjamset norsk turist.

Jeg har stor forståelse for at du ikke orker å lese lenger, men jeg bare må skrive, det er ei slags kløe, tror jeg. I forveien hadde jeg sett for meg at jeg skulle på opera, eller i det minste en klassisk konsert, men husbonden og jeg har ikke akkurat samme musikksmak, det ble We will rock you! Jeg led litt til å begynne med, men så ble det etterhvert fantastisk artig. Dessverre satt vi nesten lengst bak, og jeg ser dårlig, så det ble litt sånn avstandsopplevelse, men lyden var ikke det. Av og til var jeg gammel dame, og satt og holdt meg sånn halvveis for ørene. Ikke på grunn av musikken, men styrken i den. Følte at det nærmest gikk hull på trommehinnene. 

 Victoria& Albert ble besøkt intet mindre enn to ganger, for den første gangen fikk jeg ikke komme inn på den fantastiske utstillingen de har om .Hollywoodkostymer. Andre gangen gikk det bedre, den er en sann svir! Bare den alene var verdt turen til London. Her har jeg i levende live, hadde jeg nær sagt, og til og med sa jeg det, sett kjolen som Marilyn Monroe hadde på seg da hun stod over varmerista. Jeg har sett Keira Knightley sin drøm av en grønn kjole fra Atonement, diverse Queen Elisabeth-kreasjoner, Indiana Jones-habitten, Eliza Doolittle, og selveste skoene til Judy Garland fra Trollmannen fra Oz. Fantastisk flott, også rent teknisk. Jeg tror jeg brukte to timer der inne. Så det ble bare en liten sveip på resten av museet, en liten Japanutstilling, bare. Ja, og så en moteutstilling. Og museumsbutikken krevde også sin time, minst. Jeg tror jeg får si fortsettelse følger. Det blir nok minst et innlegg til.

I am home again from my trip to London. I had some wonderful days together with my husband. I am a nature lover, I really love the quiet forest and all that, but the bustle of a big city, oh yes, I love that too! I love the buses, the cars, all the people going here and there and everywhere! The shops, the shows, the museums! There are so much to do, so much to see!

My husband was on a conference, so I had the days for myself. I spent a lot of time at Victoria&Albert museum. They have an absolutely joyous exhibiton there now; Hollywood costumes! When I came there the first afternoon, the tickets were all sold out, but I bought one for the next morning. Oh, happiness, I loved it all, even the shop at the end of the exhibition. I could almost touch, but only almost, actually doing it was strictly forbidden, The Marilyn Monroe dress (you know, the white one), the Breakfast at Tiffany dress, Indiana Jones´\outfit, The catwoman`s and Judy Garland`s shoes from The Wizard from Oz. And many, many others. I highly recommend it, if you are in London. Or if you are not, go there! It will be on until 27 January.  I am not finished with London, or blogging about my trip. More will follow.

From Victoria &Albert