mandag 29. november 2010

Krydder i tilværelsen

For mange år siden kom jeg over oppskrift på ei god krydret fruktkake. Det er ei stor, og veldig mektig skuffekake, som jeg deler i stykker,og pakker inn i aliminiumsfolie. Så bør den helst ligge to-tre uker og modne. Dette har vært ei fin julegave, i stedet for den sedvanlige vinflaska eller blomsten man gir til venner. Vel, i alle fall har jeg trodd det. Det kan jo hende at de bare har gitt den til gjester i håp om at kaka, eller gjestene skal forsvinne, eller til katten.  Kanskje det er dumt å legge ut oppskrifta her? Dere som har brukt å få, si fra da, om du baker selv! Avtale? Ingrediensene står på handlelista i dag.


Som svært mye av baksten man baker til jul, er det julekrydder i den. Og hva er nå det? Og hvorfor forbinder man nellik, allehånde , som heter kryddpeppar på svensk, ingefær, safran, pepper, muskat, pomeransskall (som er tørket skall av bitre appelsiner), stjerneanis, anis, karve med jul? En forklaring, som du finner hvis du trykker på koblingen ovenfor, er at krydder gjennom hele middelalderen og tidlig moderne tid var svært dyre. De måtte brukes med forsiktighet, og stort sett var det bare overklassen som hadde råd til disse krydderiene. Og hvis de lavere klassene hadde råd til litt krydder, måtte de spares til jul. 

Fra Wikipedia
 Oppskriften er ikke av de enkleste. Utgangspunktet var ei oppskrift som vant en konkurranse i et ukeblad for en god del år siden. Jeg har glemt hvilket. Har bare et gulnet utklipp.Så har jeg tilpasset den til humøret og hva jeg liker og hva jeg har i skapet. I mange år hadde jeg for eksempel i 1/2 dl av Svenska flaggans punsj. Det er ikke godt i det hele tatt, men min mann hadde kjøpt ei lita flaske med seg fra Sverige. Og dette var en måte å bli kvitt den på, det tok noen år, men nå er den borte. Og den gjorde altså kaka god.Vi har til og med kjøpt ei flaske til, og brukt opp den også. Det mest spesielle ved den er at det skal mye eplemos i. Det gjør den frisk. Vel, da gjør jeg et forsøk;

Julefruktkake
3/4 liter eplemos (enten kjøpt,og da tilpasser du sukkermengde, eller hjemmelaget, uten sukker)
3 1/2 dl smeltet smør (325 gr usmeltet)
3/4 liter sukker (jeg spøker ikke nei. Her er det fint med demerarasukker e.l)
3/4 liter rosiner , gjerne en blanding av vanlige, og sultanas, som du for eksempel får kjøpt på Etikken
3/4 liter hakka diverse nøtter, fiken, sylta appelsinskall, glem ikke korinter dog ikke Skjenselens korinter , ja hva du vil og har av slagsen
1/2 dl Svenska flaggans punsj, rom, whisky uten tjære, eller lignende  
2 ts nellik
2 ts kanel (og ellers andre krydder du synes passer til jul)
2 ts natron
ca 1 1/2 liter hvetemel (og her kan man ta halvparten sammalt, hvis man føler for det) 
Ta en liten smak av røra: er den bare søt, tilsetter du f.eksempel 2 ss sitronsaft, og 1 ss 7 % eddik. Den skal likevel ikke være sur, så ikke for mye.


Bland alle ingrediensene og fyll røra i papirkledt, smurt langpanne. Glatt deigen til på toppen. I stekeovnen ved 170 grader i 1 1/2-2 timer. Legg bakepapir på toppen hvis den ser ut til å bli for mørk. 

Denne er ikke god å drikke, men passer godt i kake. Krydret

Kryddernellik- fra Wikipedia



  

søndag 28. november 2010

Dyre fat, dyrefat

Jeg er fasinert av det ubrukelige. Selvfølgelig er det fint at ting kan brukes, men  " I valet mellan det sköna och det praktiska väljer jag självsagt alltid det sköna".Og så liker jeg det barnslige, eller kanskje riktigere det barnlige.Her tror jeg heldigvis ikke jeg noensinne kommer til å bli helt voksen

Kanskje kommer denne fasinasjonen min fra nipset jeg fikk i gave som barn. Jeg hadde en helt utrolig vakker rev. Dessverre mista den rompa si, og da var det knapt en rev lenger. Og så hadde jeg en knusbar katt med ekte skinn på. Kanin antakelig.  Og dådyr! Så mange fine dådyr. Og se på Jongerius sitt, er det ikke fint! Hella Jongerius laget disse vakre fatene i 2004.











 Særlig er flodhesten og bambien umiddelbart tiltalende, men haren er utrolig vakker! Og hva kan man bruke fatene til? Den viktigste funksjonen må vel være å spre glede? Og så kan man helt sikker legge noe på dem om man  absolutt vil. Binders, non stop, daddelstener (jeg legger daddelstener overalt, til familiens store fortvilelse) , hva som helst som ikke er for stort. Så da er de jo ikke helt  ubrukelige. Og det er ikke så farlig at det er umulig å stable dem, de kan da stå fremme hele tiden til fryd og glede. Og litt ekstra støv pusser man vel, på noe så kjekt? Iallefall en gang i måneden eller så?




fredag 26. november 2010

Å være i Paradis

Som sagt, jeg elsker det søte (og må betale for det også).Men jeg prøver å være fornuftig oppi all galskapen, og spiser heller tørka frukt enn godter. Aller best er tørka dadler, men fiken er en god nummer to. Og historien er minst like lang som for dadlene.Nå vet vi ikke akkurat om Adam og Eva spiste fikener, men de brukte i alle  fall fikenblad til klær! Her er to flotte eksempler på det. Albrecht sitt er vel en smule mer klassisk enn bildet fra The Brick Testament






 Fiken kan man bruke til veldig mye godt. Da vi var små, var formkake med fiken et must til jul. Da mamma var borte hele desember fordi morfar var syk, fant vi hjemmeværende barn som var store nok ut at vi måtte i alle fall sørge for at det var fikenkake til jul. Vi hadde nok ikke alle ingrediensene hjemme, så vi for gardimellom for å spørre om de hadde fiken og egg og det som skulle til. Men kake ble det. Her er oppskriften:

 250 gr smør
500 gr sukker
3 egg
3 dl melk
500 gr kveitemjøl
1 ts natron
250 gr tørket fiken
Rør smør og sukker hvitt, rør i eggene , bland natron i melet, og bland resten sammen. Dette er nok til to former (brødformer) Jeg kan tenke meg at det er godt med litt rom i røra. Kanskje til og med at fikenene hakkes opp og legges i bløt i brun rom over natta. Eller hvorfor ikke  Svenska flaggans punsj, hvis du av en eller grunn har kjøpt det.
 

Det finnes selvfølgelig mengder av oppskrifter på nettet med tørket fiken. RecipeLand alene har 52 oppskrifter. Jeg har ikke prøvd ut noen av dem, for jeg spiser stort sett fiknene rett fra pakken. Alt for mange. Alt for lenge. Men jeg har veldig lyst til å lage fikenkaken igjen. Kanskje det er 20 år siden sist.  Jeg tror også at jeg skal prøve å lage fikenkonfekt i år. Enda en kaloribømb. Som min kjære far sa en gang: Se kaloriene, hvor de slynger seg om offeret! Jeg tar frivillig på meg offerrollen!
    

tirsdag 23. november 2010

Hvor mange sko går det på en jaguar?

Jeg innrømmer det gjerne, når det kommer til sko, har jeg og Imelda noe til felles. Men tross alt, jeg har ikke 1080 par sko, kanskje bare fire-fem prosent?

Jeg fikk det perfekte våpenet mot dårlig samvittighet i en skobutikk her i Trondheim;  Suuz :"Etter at mannen min kjøpte seg motorsykkel, tenker jeg bare; hvor mange sko går det på en motorsykkel", fortalte hun. Pøfekt, hvor mange går det ikke på en jaguar??? En slik med fire hjul på 41 år som husbonden har kjøpt seg?


Dessverre er jeg redd jeg snart har brukt opp kvoten. Jeg vet ikke helt. Jeg har en slags samledille. Akkurat nå går det på Chie Mihara.  De er helt fantastiske! 

  Jeg ønsker meg disse, selv om jeg har dem i rosa og gull! Man føler seg på høyden...
 Og den som  mener at lykke ikke kan kjøpes for penger, har aldri kjøpt seg røde sko! For tiden er det ingen butikk som forhandler Chie Mihara her i Trondheim, etter at Inzani brått forlot oss uten å si fra engang. Heldigvis har de netthandel, men det er ikke riktig det samme. Maren og Monica, vi savner dere! Hvordan kunne dere finne på å legge ned? Uten å si fra, til og med! Maren, hjelper det om Kirsti fysioterapeut og jeg tar ei vakt i måneden? Vær så snill, kom tilbake!
Og disse er mine! Det er helt umulig å være i dårlig humør med slike sko på beina. Og tro det eller ei, de er ikke vonde å gå i! Jeg ville ikke ha tatt på meg å gå langt, men jeg vakler ikke heller. NB: beina er dessverre ikke mine!



mandag 22. november 2010

På utallige oppfordringer



På utallige oppfordringer (strengt tatt er det bare to, men siden jeg nå nettopp har begynt å blogge, synes jeg to teller for mange) bringer jeg i dag oppskriften på appelsinkylling.
 Det er angivelig meksikansk mat, forhåpentligvis en smule mer autentisk enn taco og hvetetortilla, men man vet aldri. Det spiller vel egentlig ingen rolle, tenker jeg.

 







Sombrero skal i allfall være meksikansk. Ellers har jeg ikke noe særlig forhold til Mexico, men med en gang jeg sender tankene i den retning, får jeg med en gang færra te Mexico på hjernen. Og hvordan blir man kvitt slik emosjonell kløe? Prøv med Turboneger istedet for Lynni, kanskje? Men altså: På utallige oppfordringer osv, her kommer oppskriften på appelsinkylling. Vi fant den i ei kokebok utgitt på norsk i 1996 (Ganske enkelt Meksikansk kokebok, av Heather Thomas. Notabene forlag) og den er servert utallige ganger på spisebordet vårt, også når vi har hatt besøk av gode venner. Arkene i boka har klistret seg sammen på side 56 og 57 der oppskrifta er, ingrediensene ligger i  sedimentære lag.


 
Pollo con naranjas-appelsinkylling
1 ts salt
1/4 ts malt kanel
1/8 ts malt nellik
I kylling delt i fire
2 ss olje
1 hakket løk
2 knuste fedd hvitløk
1 1/2  dl friskpresset appelsinsaft
1 1/2 dl hønsekraft (eller tilsvarende buljong fra terning)
2 ss rosiner
2 grønne chilipepper i skiver, og uten frø (1 rød chili går like greit)
1 1/2 dl mandler i skiver ( ikke kjøp ferdigskivede, de smaker alt for lite her)
3 appelsiner, skrelte, i tynne skiver
2 ss frisk koriander

Framgangsmåte:
Bland salt, kanel og nellik, og gni blandinga inn i kyllingstykkene. Varn oljen i ei stor steikepanne,og steik kyllingen på alle flater. Hell overflødig fett ut av steikepanna. Ha løk og hvitløk i panna, og surr til passe myk og gylden, legg i kyllingen .(Jerngrytenpasser alltid fint). Tilsett appelsinsaft, hønsekraft, rosiner og chilipepper. Legg på lokk og småkok i 1 time eller til kyllingen er ferdig. Ha så i appesinskivene, og la dem bli varme. Dryss over hakka koriander. Server med ris eller quinoa.

Dette var omtrent den originale oppskriften. Jeg vil anbefale at du skaffer deg en stor kylling, når du først lager denne retten, er det fint å ha til restemat også. Og dessuten vil alle ha mer, dette er seriøst godt! 


Jeg hadde helt glemt denne retten, nå er det ikke lenge før vi skal prøve den igjen. 

For å få et fullstendig måltid, trengs det også en grønn salat. Ikke noe mer komplisert enn det, for da blir det konkurranse mellom hovedrett og salat. 



























onsdag 17. november 2010

Jeg har ei søt tann

Det sies at de som ikke liker søtt, har lettere for å holde seg på den smale sti, eller kanskje det heller heter den smale linje, enn oss andre. Særlig har jeg stooore vansker med å holde meg unna dadler! Jeg er heller ikke absolutt sylslank, kan man si. Men til mitt forsvar spiser jeg nesten ikke andre søtsaker enn dadler. Og de er i det minste sunneDessverre er de heller ikke uten kalorier. Jeg bruker dadlene til kaffen i stedet for sjokolade! Jeg klipper opp daddel og bruker den i stedet for sukker, så jeg bytter usunt søtt med litt sunnere søtt. Flink?

 Dadler har blitt dyrket i mer enn 8000 år, tenk det! Vi var i Tunisia for mange år siden. Der ble vi med på en flere dagers tur inn i ørkenen. Den svenske, temmelig uoppdaterte guiden, hadde ikke kommet lenger enn til kapitlet om daddelpalmen i hur man är guide i Tunisiet. For hver oase stoppet hun oss og fortalte at for hver handaddelpalme, er det 100 hodaddelpalmer. Så vi lærte litt om det. Ellers visste hun ikke forskjell på romere og arabere. Ja,ja. Vi har reist i Skottland også vi. På The castle inn hotel, i et slags spøkelseshotell, ble vi servert den beste lammeretten jeg til da hadde smakt, med kanel, blant annet. Og til dessert:


Sticky toffee pudding  Det er temmelig hardtslående mat, man kan gå et par dager på den. Men utrolig god.Trykk på koblingen så får du oppskriften. Det er Jamie sin, og er derfor ukomplisert.



 Ellers brukes dadler av muslimer under ramadan. Når fasten brytes ved solnedgang. Kan tenke meg at du får opp energinivået på et normalnivå og vel så det i løpet av sekunder.Breakfast. I Tyrkia heter forresten Ramadan Ramazan. 

Prøv denne superenkle konfekten; Ta steinene ut av ferske dadler, finmal dem med for eksempel en kraftig stavmikser. Rull dem i kokosmasse. Det var det hele. Kanskje du kan tilsette rom i tillegg? Ellers kan man lage utrolig god konfekt med daddel som fylles med marsipan eller hakket valnøtt, og deretter dyppes i hvit, smeltet sjokolade. Caloribømb.

Avslutningsvis daddelkaker fra Marokko

200 g smør
2 dl nøytral olje
ca 17 dl hvetemel+ 2 dl til utbaking                                                            
2 1/2 ts bakepulver
4 egg
ca 2 dl vann
2 dl sukker                                                                                        

Til fyllet:
500 gr steinfrie dadler
1 ss malt kanel
1/2 ts malt ingefær eller nellik
1 dl søt rødvin eller presset appelsin

til dekorasjon:
ca 2 dl melis

Slik gjør du:
Bland smeltet smør med de øvrige ingrediensene til selve kakene til en smidig deig. Varm dadlene i en liten kasserolle med vin eller appelsinsaft og rør om til det blir en smørbar masse. Avkjøl massen litt. Sett stekeovnen på 200 grader.
Del deigen i tre emner. Kjelve ut hvert emne til et sa 1/2 cm tykt rektangel som måler 15x40 cm. Bre daddelfyllet utover hvert rektangel, rull dem sammen og skjær dem i ca 1 1/2 cm tykke skiver. 
 Stek kakene på smurt bakeplate i ca 25 minutter til de er svakt brun-gule. Avkjøl og vend i melis. 
 
 Caloribømb!

mandag 15. november 2010

Grautgramsen

Hver morgen spiser jeg graut. Det er gammel mat. Det hører vi allerede av navnet, som har sammenheng med grjot, som betyr stein. Av det kan man avlede at det ble kokt i steingryter. Det gjør ikke jeg. 
Dette er Grautgramsen

I stedet koker jeg den i kjeler fra Grete Prytz Kittelsen. Da vi kjøpte induksjonsovn, var det mange av kjelene vi ikke kunne bruke lenger, men disse gikk fint. Kjempeflaks! De er heldigvis greie å 

 få tak i fremdeles, selv om de ikke er like billige som før. De er ikke noe glade i å bli vasket i oppvaskmaskin, da blir emaljen matt. Men er det blitt stygge inni, så går det fint å ha oppvaskmaskinmiddel i og la det stå noen timer. Emaljen inni er matt i utgangspunktet, så de tar ikke skade.

Grete Prytz Kittelsen døde forresten i år, i september 2010. I løpet av sitt lange liv har hun bidratt stort med å gi oss vakre ting, også til hverdagsbruk, som disse kjelene.
 Jeg vil anbefale boka om hennes verk! Eller virke?
   
Dette er en flott bok , utgitt på Gyldendal forlag. Man blir lykkelig av å bla i den, helt sikkert! Bare prøv!

Men graut ja! Det var det jeg begynte å skrive om. Man blir litt lykkelig av det også. Vanlig havregrøt er selvfølgelig godt, og fyller bra i magen til bortimot lunsjtid, selv om magen tja, rommer en del. Det som  virkelig gjør susen en kald og trasig høstmorgen er grøt laget på rugflak, eller rågflingor som det står på posen. Jeg hamstrer på Konsum på Storlien når jeg er der. Men helsekostbutikker har også. Pass bare på at gryna er lettkokte.





Oppskrift til en porsjon: 1 dl rugflak, 2 1/2 dl vann, litt salt. Kokes opp og videre i et par minutt, som havregrøt. Serveres med en oppklippet daddel eller aprikos og skummet melk. Eksta bra er det å strø i ei spiseskei med knuste linfrø og gojibær. Det får du også tak i på Etikken, butikken til Une. Så er det bare å simulere åndsfrisk og gå på med forkrommet hals, som Flettfrid sa.

søndag 14. november 2010

En båt er en bil uten hjul

og to hjul det har også en sykkel, jeg gleder meg veldig til jul, for da får jeg så mye .....fint

Hvis noen skulle ha spurt meg hva jeg ønsker meg til jul, og det er det faktisk noen som har gjort, allerede, da ville jeg for eksempel ønske meg myyyye fra  Iittala.For eksempel blå asjetter, nest minste størrelse, og så disse kaffekoppene.Jeg ønsker meg også røde asjetter.

Og selvfølgelig, det er ikke bare fra Iittala jeg ønsker meg gaver. Jeg ønsker meg også flere tekopper fra Swedish grace.  Vi samler på fargen himmelblå, og i tillegg til flere kopper og asjetter, er det mange andre fine serveringsdeler etterhvert. Her greide jeg ikke å kopiere bilde for å lime inn, men trykk på koblingen, så ser dere hva jeg tenker på.

Det bor et underlig dyr her i huset som spiser teskeier, og i det siste har det også, av alle ting forgrepet seg på gafler og kniver. Det gjelder vårt kjære Mayabestikk. Så det er kjekt å få noen ekstra her også. 



Bildene er hentet fra Iittala sin hjemmeside
Disse bollene er nye, og veldig fine. 
Jeg ønsker meg alltid nye kivilykter
Og det er alltid bruk for å komplettere glass! 
Disse ønsker jeg meg flere av

torsdag 11. november 2010

Bibelsk rett på fem bokstaver

Jeg forstår Esau godt jeg. Her var han sulten, og fikk valget mellom en rett linser og førstefødselsretten sin. Da gikk vel naturen over opptuktelsen og alt det der. Selvfølgelig valgte han linsene! 

Kanskje det til og med var Puylinser? 
De er så gode at den tristeste dag blir lysere ! De faller i den kategorien Nigella kaller comfort food. Når verden går deg i mot, og skarpt lys og røffe smaker ikke er det som passer, da prøver du en bibelsk rett på fem bokstaver. Kok opp ca 1 dl linser til 2 dl vann. Kok uten  salt, for da blir de ikke harde. 25 til 30 minutter er passe. Det som er så fint med disse er at de ikke mister fasongen under koking. Fantastisk gode i salat med finsnittet rødkål, rødløk og fetaost, i tillegg til dressing av en god olje og balsamico. Syre trengs, ellers blir det for tamt. Eller bland med Dijonsennep, svært finhakket rødløk som har marinert i sitron eller vineddik, kapers kanksje? Salt og pepper, selvfølgelig. Dette blir et godt tilbehør til for eksempel lammekjøtt eller laks. Da dropper du poteten eller risen. Linsene har det til felles med rødbete at de har denne milde, jordaktige smaken som får deg til å føle deg .....trygg, tror jeg?  
                                        
Du finner masse oppskrifter på nettet. Det er bare å google puylinser.              

Saltå kvärn har også tilsvarende linser
Like gode som puylinser er de små grønne linsene til Saltå kvärn. Bor du slik til at du kan svenskehandle, anbefaler jeg at du botaniserer i hyllene for linser, quinoa og desslike. Og i helsekostbutikker her i landet. Men bor du for eksempel i Trondheim, kan du gå på butikken til Une ; Etikken

Der er det et flott utvalg i økologisk og fairtraide. Mye godt, sjekk ut den tørka frukten for eksempel.  

 





Etikken finner du i Kjøpmannsgata 51 i Trondheim, www.etikken.no
post@etikken.no

 Håper det er greit at jeg har lånt dette bildet fra Fair trade, Max Haavelar


 

tirsdag 2. november 2010

Å blogge-blogger-blogget-har blogget



Det har jeg aldri gjort. Det er kanskje ikke på tide nå heller. Jeg har nok ikke mer å bidra med enn de fleste andre, men det har ikke de heller. Så har jeg bare så lyst å finne ut hvordan man gjør det. Jeg har tenkt å skrive om ting jeg liker. For eksempel mat. Alle som kjenner meg vet at jeg liker mat.

Dagens blogg blir om rødbeter. Det liker jeg!
Jeg liker den fantastiske jordaktige smaken, som passer så godt nå på høsten. En liten advarsel er på sin plass; husk hva du spiste i går, dagen etter. Ellers kan det bli litt nifst. Her hadde jeg tenkt å stjele et bilde som noen andre har lagt ut, og det får jeg ikke til. Det er mye man skal lære... 




Der fant jeg endelig et på Wikipedia. Her har jeg også  funnet ut at rødbeter
 minsker risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag . Det gjør ikke noe, den er god likevel!
Tips: kok opp rødbeter, ta på engangshansker og skrell dem. Skjær i biter og legg på fat. Dressing kan du lage av feks balsamico. Kapers og biter av små sylteagurker er veldig godt til. Dijonsennep kan fint passe i en dressing, eller appelsinjus. 

Spis og bli lykkelig!