Dyre fat, dyrefat

Jeg er fasinert av det ubrukelige. Selvfølgelig er det fint at ting kan brukes, men  " I valet mellan det sköna och det praktiska väljer jag självsagt alltid det sköna".Og så liker jeg det barnslige, eller kanskje riktigere det barnlige.Her tror jeg heldigvis ikke jeg noensinne kommer til å bli helt voksen

Kanskje kommer denne fasinasjonen min fra nipset jeg fikk i gave som barn. Jeg hadde en helt utrolig vakker rev. Dessverre mista den rompa si, og da var det knapt en rev lenger. Og så hadde jeg en knusbar katt med ekte skinn på. Kanin antakelig.  Og dådyr! Så mange fine dådyr. Og se på Jongerius sitt, er det ikke fint! Hella Jongerius laget disse vakre fatene i 2004.

 

 

 

 Særlig er flodhesten og bambien umiddelbart tiltalende, men haren er utrolig vakker! Og hva kan man bruke fatene til? Den viktigste funksjonen må vel være å spre glede? Og så kan man helt sikker legge noe på dem om man  absolutt vil. Binders, non stop, daddelstener (jeg legger daddelstener overalt, til familiens store fortvilelse) , hva som helst som ikke er for stort. Så da er de jo ikke helt  ubrukelige. Og det er ikke så farlig at det er umulig å stable dem, de kan da stå fremme hele tiden til fryd og glede. Og litt ekstra støv pusser man vel, på noe så kjekt? Iallefall en gang i måneden eller så?