søndag 11. mars 2012

Gjengangere, Trøndelag teater

Det er mange år siden jeg leste Gjengangere,  jeg tror faktisk ikke jeg har sett det på teater før, kanskje Fjernsynsteateret? I alle fall, jeg var ganske spent på oppsettingen av Gjengangere ved Trøndelag teater som vi altså så i går ettermiddag.

Jeg var spesielt spent på hvordan  de hadde greid å få det til å virke aktuelt? Heldigvis, både språkbruk, scenografi og regi gjorde at dette ikke var musealt i det hele tatt. Det ville ikke passe med en museal krinolineversjon, siden dette hører til et av Ibsens sammfunnskritiske verk.   Ibsen ville dobbeltheten og forstillelsen i samfunnet til livs, for å si det med hans språkbruk. Men er tematikken noe vi sliter med? I vår tid? Er fortielse om et utsvevende liv et problem, når til og med vår egen kronprinsesse kom helskinnet, kanskje til og med styrket, ut av skapet da hun fortalte om sitt utsvevandes liv. Nei, slik sett er stykket helt utdatert. Det er sagt om stykket at det handler om hun som ble i eksteskapet, i motsetning til i Et dukkehjem. I vår tid ville så godt som ingen overtalt Fru Alving til å bli i et slikt ødeleggende ekteskap, heller ikke en prest, om hun skulle finne på å gå og spørre en om råd. Det at hun ble, danner grunnlaget for handlingen. Hun ble, men sendte gutten sin bort, så han ikke skulle bli ødelagt. Så ble han likevel det.

Og det er her stykket har sin styrke, som gjør at det fremdeles har noe å si oss. Fortielsen overfor hverandre, og oss selv, er fremdeles ødeleggende. De skaper fremdeles gjengangere, spøkelser, som om de ikke blir tatt fram, kan ødelegge ikke bare for deg selv, men for barn, og barnebarn. Fedrenes misgjerninger, og mødrenes.  Må ikke barna i stor grad fremdeles bøte for dem? Her er det sønnen Osvald som må sone farens misgjerninger.

Fru Alving har levd i løgn, og nå skal hun skape et monument, et barnehjem over mannen hun forakter, og led under. Men så blir det nødvendig å få fram sannheten.  Her hadde sannheten fått store konsekvenser om den ble holdt skjult, et seksuelt forhold mellom søsken måtte avverges. Men sannheten når den ble avslørt, spøkelset manet bort; var det utvetydig godt? Slett ikke, den var ødeleggende. Avslutningsscenen var gåsehudfremkallende, med Fru Alving og Osvald sammen i en  Pieta.

Hildegunn Eggen gjorde en virkelgi  god og intens tolking av Fru Alving, men jeg er spesielt imponert over nykommeren på Trøndelag Teater; Espen Klouman Høiner. Dette var hans debut på teateret, han er helt fersk, men for en tilstedeværelse. For en innlevelse! Scenografi, lyd, regi, alt var så førsteklasses som vi etter hvert er vant til på Trøndelag teater. En litt morsom ting var at vi var en gruppe på 13 personer som gikk sammen, to var bergensere. Gjett hvem som reagerte på at replikkene var på dialekt? (i stor grad trøndersk)

Konklusjon: Trøndere, kjenn deres besøkelsestid!


Foto: Lena Knutli




Kritikk: Anmeldelse, NRK
I have been to the teatre, watching Ibsen's Ghosts.
I liked it very, very much

6 kommentarer:

  1. Så flott du hadde en fin teateropplevelse:) Jeg er ikke noe teatermenneske, greier ikke å leve meg inn i teater jeg:) det er synd, for jeg vil virkelig:) Blir det for nært kanskje:) Jenta vår spilte Eva i An- Magritt for 7 år siden, da var jeg i teateret og så stykket 2 ganger hver uke:)

    Ha en fin søndag:) Trine:)

    SvarSlett
  2. Så spennende, og så bra oppsetningen var verdt besøket. Visst ble stykket satt opp på fjernsynsteateret. Du så det sikkert - 1978 - Bentein Baardson, Henny Moan, Finn Kvalem. Siden hovmod står for fall, skal jeg ikke late som jeg husket disse detaljene. Google er grei å ha. Jeg husket riktignok at det var på fjernsynsteateret og at Bentein Baardson spilte. Han var imponerende god. Akkurat som Anne Marit Jacobsen var det som Hedvig i Vildanden i 1970.
    Ikke nyskapende som forestillingen du opplevde nå, men likvel- en opplevelse den gangen *S*
    God uke til deg - Liv

    SvarSlett
  3. Heldig du Lise! En fin opplevelse.... jeg tenker et teater tur til Oslo snart ; )

    SvarSlett
  4. God kveld kjære trofaste følger! Og tusen, tusen takk for veldig hyggelig kommentar i anledning min ett års dag! Jeg setter stor pris på alle dine kommentarer, det skal du vite.Og jeg håper du fortsetter, men føl for all del ingen tvang. Heldige deg som som har vært på teater.Jeg elsker teater, det gir meg enormt - derfor liker jeg å innrede hjemmet litt som en scene. Jeg fikk nemlig se alt på fjernsynsteateret fra jeg var rundt ti år....min mor og far var greie sånn, ingen regler når det gjaldt fjernsynsteateret, he he.

    SvarSlett
  5. Virker som du har hatt en stor teateropplevelse! Og du formidler den på en måte som gjør at jeg skulle ønske jeg var i Trondheim akkurat nå.
    Og, jo, temaet fortielse er nok aktuelt, både i familier og i politikken. Det blir rabalder når hemmelighetene blir avslørt! Og vondt gjør det, - for alle parter.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!