Tips til Londonturen

Er det noen som har tips til Londonturen? Jeg skal dit snart, allerede denne uka. Jeg har planlagt at jeg skal planlegge turen godt, men det er det eneste jeg har greid å planlegge. Jo, jeg, det vil si vi, mannen min og jeg, har planlagt at vi skal til Ottolenghis restaurant i Islington. Bord er bestilt forlengst. Han er vår yndlingskokebokforfatter, når vi ser bort fra den forfatteren av den italienske Sølvskjeen. Det skal bli interessant å kjenne hvordan maten egentlig skal være, om det er noen finesser vi få tips om. Og kanskje til og med kjøpe med oss noe fra butikken hans. Det har vi altså klart å planlegge. Og så har jeg planlagt å gå på Tate Modern. Men utover det, hva bør jeg absolutt ikke gå glipp av? Har du tips til bokhandler, tebutikker, antikvitetsbutikker, merkverdigheter,  markeder, gjemte perler? Jeg har to dager helt for meg selv, før vi drar hjem igjen på lørdag ettermiddag. Tips mottas altså med takk!

I am going to London this week, for a few days. I have not been there for 24 years, and then it was with a two year old in thow, we could not do so much except Mothercare and such shops. Now I will be on my own two entire days. Can you please tell me what I should not miss? Do you have a nice cafe, shop, restaurant, gallery, market, bookshop, anything, where you think I should go? I will be really grateful if you have some interesting places to tell me about !

Lizzie Allen, wallpaper

Big Ben by Chatia, Etsy

Høst- det lukter høst

Noen av oss har en olfaktorisk hukommelse. Kanskje  de fleste av oss har det. "Olfaktorisk"  er et av de fineste ordene jeg vet om. Nesten som Ylajali. Lukta av harskt smør, sender meg straks tilbake til kjøkkenet til mormor og morfar.; inni spisskammeret luktet det litt harskt, ikke rart, for der pleide smøret å stå,  i førkjøleskapelige dager. Og på kjøkkenet forøvrig var det ei anna lukt, ei koselig lukt. Har kommet fram til at det faktisk var fiskelukt. Fra i går, i dag, og dagen før. Det var jo det man spiste. Kjenner jeg disse luktene er jeg straks tilbake. Men disse luktene hørte sommeren til. Sammen med den søtlige lukten av blåklokker, så svak at den nesten bare hvisket. Og høy.

Men høsten! Da det meste er ferdig av sommerens overdådighet. Lukta av vinterepler, og jeg er tilbake i barndommens høster i Romsdalen. Søtsyrlig, blandet med skarp luft og kalde kinn, med tidlig kveldsmørke og stjernehimmel. Av neper,og den første og eneste gangen jeg gikk på slang. Jeg var alt for skikkelig til slikt, jeg stod igjen og gråt da de andre gikk. Var det rart da,  farmor sine trær ble rana først?  Lukta av saueull sender meg tilbake til fjøsen, da Ingeborg kom for å klippe, og vi fikk holde. Varm saueullukt, varm sau, blanda med sauefett på fingrene og Ingeborg sine rim og regler. Hun klippet for hånd, men skikkelig sauesaks, modell vikingtid eller eldre; et du sild, blir du stor og gild! Et du majones, får du rokkåt fjes. Å som hun fortalte! Vi var med i fjøsen til Åshild også, bare for å få være sammen med Ingeborg.

Høsten lukter jord også. Jeg liker det, jeg liker linser og rødbeter også, de lukter  høstjord. Trygt og godt.
Har du en olfaktorisk hukommelse?

Some have an olfactorical memory. May be all of us have that, I do not know. I can only speak for my self. Ever so often a whiff of this or that, can start a series of memories, often from my childhood. If I smell fish that are a day or two old, I am back in my grandparents kitchen. They had fish five or six days a week. We had, when we were there. That was what there was to eat. If the butter are a bit too old, I am back in their larder, together with cinnamon, that was what it smelled.  A lovely smell, in fact! Because I loved to be at my grandparents.

The autumn has its own smells; The smell of winter apples. Fresh, sweet apple fragrance,  together with our cold cheeks. The smell of sheep, when we were together with dear old Ingeborg when she sheared them. We held them, she sheared. The wool , and sheep, smelled comforting, and Ingeborg told us fairy tales and childrens rhymes. I love the smell of cooked beets and pulses, they smell of dirt, of earth, of autum, of comfort food..

Do you have an olfactorical memory?

Mine dyrebare esker

Hvem sa det, i Pompel og Pilt? Mine eeeesker, mine dyrebare eeeesker? Jeg husker ikke helt, men det har jeg, dyrebare eeesker. Antakelig er det et gammeldametegn, men jeg har i tilfelle vært en gammel dame hele livet. Jeg synes ting er så fine når det ligger i esken sin! Gule påskekyllinger for eksempel, i plasteske, tregangetoitohøyder. Og så lommetørklær. I esker. Jeg kunne ikke tenke meg å ta dem ut av eskene sine, for det er jo der de er fine.Vel det er jo akkurat det jeg har gjort nå, helt forsiktig har jeg tatt lommetørklærne ut, og fotografert dem. Og så har jeg lagt dem fint tilbake igjen.  For de skal ikke brukes, bare tas frem av og til. Ingrid Sletten av Sillejord-syndromet..

Men se selv da! De kinesiske har jeg kjøpt i Beijing. Kanskje på det store supermarkedet der de hadde tørka sjøhester og levende frosker sammen med elektronikk og stoffer og blader og alt mellom himmel og jord. De er veldig stygge på en fantastisk fin måte. Jeg måtte bare vise de i den runde esken også. Har nok fått tak i dem på et loppemarked, kan jeg tenke meg. Gjorde ikke så stort inntrykk, men de får ligge i esken sin de også. Hva ellers, skal jeg snyte meg i dem, kanskje, og så putte hele greie i lomma? Nei, sånt gjør jeg ikke, nei!

I like boxes, or rather, I love them. And I like that things are staying in their boxes, as they were when I bought them or got them. I think this is an eldrely lady thing, but in that case I have always been an elderly lady. I really like my two boxes with handkerchiefs. The first one I bought in Beijing some years ago. They are rather ugly, in a beautiful way. I found the circle box at a flea market I think. I never take them out, but this time, to take a photo. I feel rather silly about this, almost ashamed, is it normal to like, handkerchiefs in boxes??

Is there a diagnosis out there?

Skattejakt!

Høsten er loppemarkedtid, over hele landet.Vanligvis frister de, men stadig oftere greier jeg å la være å gå. Årsaken er vel, rent bortsett fra at jeg har to fulle hus og en låve, rett og slett at jeg ikke orker å stå tidlig nok opp om morgenen i helgene. Jeg vil  heller ligge å purke i senga helt til husbonden sier at frokosten er ferdig. Da er det brød med egg og tomater, og så med marmelade, og te og kaffe og aviser og Verden på lørdag på radioen. Da er det helg og høgtid i heimen, og klokka blir fort 12 før vi kommer i gang med andre ting. Jeg er med andre ord aldri blant dem som røyser inn akkurat når loppemarkedet åpner  loppemarkedet åpner, for så å spurte fram sammen med de proffe antikvitets- og brukthandlerne, og oppleve at stavangerflinten blir revet ut av hendene på meg. Av og til kan jeg gå utpå dagen,  da er det usannsynlig å finne oversette perler. Men det skjer.

Nei, da drar jeg heller på skattejakt til Stjørdal. Alene. Eller sammen med ei god venninne, slik jeg gjorde for to  uker siden. Første stopp Bruktbo.  Her er det nesten ikke kamp om godsakene, alle får, alle får, Sara fikk når hu va nitti år! Og hva fant jeg denne gangen da? Husker ikke helt. Et ganske stygt stoff med kjøkkenmotiv, som var for fint til å gå fra. Ei gammel fin skål som har utmerket krumkakeserveringsfasong, og som vil passe veldig fint i huset i Meråker, et vatteppe, som jeg kanskje selger til noen (orange, med grønne blomster..150 kr pluss frakt anyone?Sender bilde hvis noen er interessert), et par bøker, blant annet Sidsel Sidserk! Kupp. Og en vase fra Magnor, som har løpt litt etter meg i det siste. Nydelig fasong, mørk grønne, eller aubergine, noen har hvitt glass inni, ganske lave, og de er så vakre! Tror de er fra femtitallet, eller seksti. Greier ikke helt å finne ut av det. Den første jeg kjøpte, betalte jeg mye for, de to neste 20 kr stk. Ja, og så var det en tur til Sareptas krukke, og den var sannelig ikke tom denne gangen heller. Og på hjemturen, Lunden Østre Handleri i Hommelvik. Ikke noe denne gangen, men har mange ganger gjort storkupp der også.

Bare å ha en slik utflukt sammen med gode venninner gjør godt. Nydelig utsikt utover fjorden opplevde vi også. Vi gikk ned i fjæra fra Bruktbo

At week ends , especially during springtime and autumn, there are a lot of ad hoc flea markets. I nearly always miss them, because I am soooo lazy , I will rather lay in bed doing nothing but wait for my husbands cry that now is the breakfast ready. And then we will listen to the radio, and drink tea, and read the papers, and doing such things that elderly people like to do. I do not like to rush out of the house at half past eight to cew up early to try to get hold of the real treasures. Better to go to my treasure shops then. Two weeks ago I had a day off from work, and a good friend of mine was also free to go treasure hunting. We went to the nearest town from ours, it is rather small, but when it comes to curiosity shops, they are in abundance. Well, at least three..

And we found a lot of treasures, and we had a nice trip at the beach to brighten up the day, as well. But alas, without a bikini! Here we have autumn.

Those two pictures are only examples of many more treasures I found this day

Stjørdal

Høstens velsignelser

Finnes de, høstens velsignelser?

Nei, det blir så mørkt! Jeg tenker alltid det, det blir så mørkt. Det blir så trist. Vinteren blir så lang. Det blir så glatt, det blir så bratt. Et halvår ligger foran oss der alt bare blir verre og verre. Bare jeg tenker på det, kjenner jeg det knyter seg i magen, jeg greier nesten ikke puste. 
Før svartsynet tar meg helt, må jeg prøve meg på noen Polyannaøvelser:

Høsten kan da være vakker, i alle fall  til nesten slutten av oktober.  Den vakreste av alle årstider nesten. Himmelen er høy her i Trøndelag, lufta klar. Knivskarp. Man kan se lengre en ellers, over fjorden. Hus og fjell vi ikke ser resten av året. Kan da ikke klage på det?
Og så glemmer jeg at allerede før jul snur sola, og da går det fort mot lysere tider. Jeg glemmer hvor glad jeg er i jula, i å planlegge julegaver, kjøpe enda noen gamle julekuler, få gaver, til og med. Være sammen med familien. Hadde det ikke vært for jula, ville nok vinteren ha føltes mye lengre.
Og så er det da mye god mat om høsten, ferskt lam (fårikål), viltkjøtt, sopp og bær. Det kan man jo glede seg til, muligens? Tyttebæris, moltefromasj. Hå, jeg glemte eplekake. Det er absolutt en høstlig velsignelse.

Nå kom jeg på en velsignelse til, jeg har gledet meg hele sommeren; når høsten kommer skal jeg kjøpe hele Twin Peaks, og se den fra ende til annen en gang til! Yess. Den passer virkelig ikke til noen andre årstider. Ok da, jeg skal tåle høsten i år også, kankje.

Men vinteren....

After autumn follows winter

Autumn, are there anything good to be said about this season?
No, it becomes too dark! I am always fearing that, the darkness. I am living in Norway, at midsummer, the light never disappear, at midwinter, it never quite appear. It is depressing. Melancolic. The winter is too long here, it can come already in october, and some winters will last as long as the middle of April. We may have half a year of winter ahead of us at the worst, and the thought of it makes my heart feel heavy. May be there are some good things ahead as well?

The autum can be very beautiful. The air is clear, the sky high. We can actually see longer at this time of the year. And the darkest days are those just before Christmas. But then it is Chrismas, and we have other things to think about! And all the good food during autum; game and fresh lamb, mushrooms, cloudberries. And apple pie! Ok, I will endure the autumn this year too, and even the winter. And I nearly forgot another blessing, the entire summer I have been looking forward to bying Twin Peaks, and have some quality autumnal time with the help of DVDs. 

Bursdag i paradiset

I går hadde jeg storopprydding- i nattbordskuffen. Og det er mye som kjæm fram når snøen forsvinn- eller rasket, eller ja , dere aner ikke hva det var alt som befant seg der. Tre par utgåtte solbriller, for eksempel. Og tre par andre briller, som ikke kan brukes av noen, for så skjevt ser jeg på verden, at de ikke er arvbare.

Men jeg fant skatter også, ved siden av ei dropseske med fullt brukbare drops,  fant bilder, og blant dem, bildet jeg har lett etter siden tidlig i sommer. Det var fra en av mine bursdager i paradisets hage. Mormor og morfars hage. Jeg husker så godt lukta derfra. Det var lukta av peoner og sølvbusk. Av solbærbusker og rips. Og jord. Og gress. Av lykke!

Siden jeg er født midt på sommeren, feiret jeg oftest bursdagen min i  Leirvika. Kanskje dette var femårsdagen min? Disse bursdagene blander seg sammen til en eneste stor fest, med besteforeldre og finvær, nabounger, søskenbarn og fine gaver. På dette bildet er det meg som sitter lengst til høyre, ellers er det Bjørg og, Reidar, Trygve Olav og Per Morten. Ser dere den fine hagestolen ? Morfar laget et helt møblement, de var malt i rødt og blått ig veldig fine.  På dette bildet har mamma laget hatter til oss av kreppapir, de fikk det til før McDonalds også!

Vi ser så vidt mormor, men ellers er de voksne skjult av greinene. Var det denne sommeren at farmor og farfar kom, og at det underlig nok, i ellers nokså fuktige Leirvika, var tørke? Da de store jentene fra Haugen kom ned i Skalbekkjen (trodde det hadde med skall å gjøre, jeg visste jo ikke at rd går over til tjukk l i enkelte dialekter). Midtisøstra trodde det var Kjerringa med staven som vaska klær i bekken.Sjuårsdagen feiret jeg også i Leirvika, da er jeg sikker på at Hjørdis og Sofie, Reidun og Arnhild var der. Kanskje flere også. Og jeg fikk minnebok og mateske, blant annet.

Morfar, det var han som stod for innkjøpene,  kjøpte fine gaver i krus til meg, ei skål, en mokkakopp, en vase. Fantastiske gaver, han skjønte nok hvem jeg var. Jeg tror det var på seksårsdagen min at jeg fikk penger også, i tillegg, og mamma foreslo at jeg skulle gå på butikken og kjøpe en likedan kopp som den jeg hadde fått av mormor og morfar. Det var en mokkakopp fra Porsgrunn, gull og svart på hvitt. Veldig fin, men da gjorde jeg et selvstendig, og modig valg, til og med: jeg kjøpte meg fiskestang. Tja, kanskje pappa hjalp meg å velge. I alle fall, en tilleggslidelse var født. Jeg elsker fremdeles å fiske.

Minnet er lite å stole på, men så kan man stole på det likevel, tror jeg. Når det kommer til stemninger, opplevelser, glede. Jeg husker faktisk bare to ganger det regnet på alle disse somrene  jeg var i Leirvika. Den ene gangen hadde jeg nye tøysko, som jeg fikk av gammelonkel Olav, Amerikaonkelen, med dollarbelte på magen- helt sant, jeg tøyser ikke. Men du og du så gavmild. Ja, jeg hadde nye tøysko, og da jeg gikk gammelveien fra Fagerheim til Sjølstad, begynte det å regne i Almlia, og da ble jeg klissvåt. Den andre gangen det regnet, lå vi i høyet inne på låven, og hørte at regnet trommet mot bølgeblikktaket. Forresten, det regna en dag til, da satt Reidar og jeg og i fjøsgangen og fingerhekla minst hundre meter med snøre. Kunne være kjekt å ha. Det regnet helt sikkert flere ganger, klart det gjorde! Men jeg husker bare at det var fint vær, et solskinn som varte fra sommer til sommer.  Dette bildet forteller nettopp om det. Det var slik det var for oss barn- for meg som barn i alle fall.

Yesterday I tidied my bedside drawers, and there were a lot to be found. A lot of rubbish, of course, Three pairs of sunglasses, that I cannot use anymore, because they are customized to my eyes, and they have changed so much I have to buy new once every couple of years. And I found treasures! A photo that I have been seeking for the entire summer, among them. It is from one of my birtdays, my fifth or sixth, in my grandparents garden, from my childhoods paradise!

Look at the picture! You can see me, my sister and my cousins. And my grandmother. My mother has made hats for us, paper hats. I was a very happy child, as you can see I had reason to be!

Jeg har lekt litt med det første og det andrebildet, det tredje er slik fargene er på bildet nå

I have altered the first and the second picture a little

Forstoppelse

Forstoppelse kan være så mye, en av dem er bloggeforstoppelse. Det er jeg rammet av nå.  Jeg har hatt det før, men som annen forstoppelse, må det gjerne ha litt hjelp til å løse seg opp, man kan ikke bare vente på det. Så hva gjør jeg da? Setter meg ned og bare skriver litt, litt tøv kanskje, bare lar fingrene fare over tastaturet. Det er igrunnen ganske artig. Jeg greier å skrive ganske fort. Men blir det innhold? Tja, det blir jo ikke det. Jeg har ikke lest blogger heller i det siste. Vet ikke helt hvorfor. Men nå tror jeg at jeg er på vei tilbake. Jeg savner jo både det å lese blogger, å skrive selv, og å holde kontakt med dere som leser bloggen min og dere som skriver de bloggene jeg leser. Jeg synes allerede jeg har fått litt løsere skrivemage. Dette er en liten øvelse, før jeg er i gang igjen. Jeg har lyst til å dele noen skogbilder, inntil jeg får til litt mer innhold.
Bildene er alle tatt i Meråker, der jeg hadde ei utrolig kjekk helg med venninnebesøk!

I am constipated. Oh no, not in the way you think, it is all about blogging. I have a blogging constioation. I have not read, nor written any blogs lately. I don not really know why. While I am waiting for the constipation to go away, I have to do some writing exercicing, just let my fingers dance over the keyboard. I am rather good at it, the letters are adding up at a rather fast space. But do the fingers make any meaning, do I have something to say? I do not know. In the meantime, while I am waiting for the words containing some meaning, I will share some photos with you. They are all taken in Meråker, Norway, where we have our second home

Hakkespetten har hatt fest/ the woodpecker has had a party

''