Glansbilder og glansdager

Lørdag godt forbi formiddag allerede. God tid. Nesten ingenting som skal foregå. Vi har helgabesøk av mitt nærmeste søskenbarn, tremenning M., som jeg vokste opp sammen med. Etter en laaang frokost hadde hun annet å gjøre enn å sitte her, så det gjør jeg helt alene. Og tenker på barndommen. Og på  hvor kjekt det er å ha noen på besøk som vet hvem jeg er. Man trenger ikke å forklare så mye. Nå viser det seg at jeg ikke kan fortelle noe nytt lenger heller, for alt jeg opplever knauser jeg i bloggen. Og den leser både hun og mange andre jeg kjenner. Tydeligvis får jeg ikke i både pose og sekk. Lyset var så fint i dag, det var ideelt til å ta bilder av glansbildene mine uten blits. Det passer ekstra godt å dele glansbilder på en glansdag. Ha en fin lørdag alle sammen.

Saturday, with a lot of time to do nothing. We have a vistit from my old friend M. this weekend. She has known me since our childhood. It is very nice to have a visitor that knows who I am. I do not need to explain anything. She knows. I cannot tell anything new either, she is reading my blog, so she is already informed... I will share those old "bookmarks" with you. I do not know the right word in english. Are there somebody out there that can help me?


Dette er de elste glansbildene mine. Jeg byttet dem til meg fra ei jente hjemme. Jeg hadde dårlig samvittighet lenge for akkurat det, for jeg skjønte at de var mye mer verdt de som var gamle, enn de nye jeg gav henne i bytte. Men kanskje likte hun de nye hun fikk av meg mye bedre. Hun byttet frivillig. Jeg har ikke dårlig samvittighet lenger, altså. Se spesielt det med miniglansbildeark. Det er litt ødelagt, men det har absolutt sin sjarm fremdeles. Det nederste kjøpte jeg på et marked i Zürich i 1979, enn å gå rundt å huske sånt? Forøvrig ligger de på kanskje den eneste duken jeg både har brodert, og montert ferdig. Synes ikke det er verst selv heller, siden jeg lider av ferdigstillelsesangst...

Ettårsdag og blogglotteri!

Nå har jeg blogget i et helt år! Det har blitt 238  innlegg,  835 kommentarer og 43 følgere. En bitte liten blogg, vil mange si. Men jeg synes dette er stort!  Jeg bare begynte en dag. Jeg hadde ikke tenkt at kanskje skal jeg gjøre det, kanskje skal jeg ikke gjøre det. Jeg bare gjorde det. Det aller første innlegget var om rødbeter av alle ting, ja alle de første var om mat. De som kjenner meg i levende live, er vel ikke så forbauset. Jeg som ser ut som et eneste stort takk for maten. Men så kom det seg, jeg skrev om sko, og så ballet det på seg. Det viser seg at selv om jeg aldri har holdt tilbake stort, når det gjelder ord, har det bare strømmet ut. Og flere er det der inne, ord,ord, ord, jeg gyter ord. Jeg er relativt selvopptatt også, så akkurat som Knausgård, skriver jeg om mitt liv, og det jeg opplever. Jeg knauser mitt liv, og er stolt av det! Vel, jeg har i alle fall stor glede av det. Jeg går og surrer med at jeg kanskje skal ha en interiørblogg, men det blir i tillegg i tilfelle.

Selvfølgelig må dette feires! Skulle bare mangle. Jeg skulle vel ha hatt kake med lys og ballonger, men i stedet blir det et blogglotteri. Og hva skal reglene være? Jeg liker alle mine følgere, og vil svært gjerne ha flere. For jeg liker jo å bli lest. Men jeg vil ha ekte følgere, derfor ingen lodd for det.

Ett lodd for å skrive kommentar under dette innlegget. 

Et lodd for å lenke lotteriet til bloggen din

Et lodd for å legge meg til i bloggrollen

Skriv hvor mange lodd du tar i kommentaren.
Trekning 28.11.2011

I have been blogging for a year now, to day is my anniversary. I have written 238 posts, and in return I have got 835 comments and 43 followers. A very, very small blog, some will say. Not me! I just started to blog, without planning, I did not know what to write about, or how to do it. I just started. I am celebrating with a bloglottery. The rules are as following: 

A comment on this post, one ticket
A link to your blog, one ticket
My blog on your blogroll, one ticket.
Please tell me how many tickets you want.
Until 28.November




Det jeg lodder ut, er følgende:

Bottoms up brosje fra The Little Box

En pakke kort fra Katrine K, med bloggen Magifabrikk

En Fjong nål fra Linn Brevick med bloggen Linnosaurus
NB; nåla er grønn

Gode minner fra Italia, namnam

På vei til Trasimenosjøen, i fjor sommer, bragte sulten oss til Osteria del Teatro i San Piero in Bagno. Rundt lunsjtider kjørte vi av motorveien og inn i den lille byen på vår vei fra Bologna, der vi hadde landet.  Vi hadde  aldri hørt om den før, men hvor mange har hørt om Kleive, for eksempel, eller Bugge. De finnes begge to. Det gjorde San Pierio in Bagno også (så vidt jeg vet, finnes det minst to av dem, en i Rimini også). Vel, sultne var vi, vi hadde reist langt, og lenger enn langt. Og først fant vi en som ikke så fristende ut, og så fant vi Osteria del Teatro. Der ble vi hilst velkommen av en blid Carmen, og fikk nydelig, nydelig mat. Jeg husker ikke helt hva vi spiste, men desserten var til å dø for; zuppa inglese med markjordbær! Som var helt ferske og helt nydelige. Vi delte den , men det var så mye smak at det holdt til to, minst! Maten var så god, at vi kom tilbake på veien tilbake til Bologna, to uker seinere. Like god mat! Minst, for da insisterte Carmen på å bestemme hva vi skulle spise.  Antipastoen var uforglemmelig; grillet polenta med skivet trøffel. ÅÅÅ, så godt. Så da, da drog vi selvfølgelig innom i år også!  Og ble gjenkjendt! Og fikk dessert, helt gratis. Og kjære leser, som eldre forfattere pleide å skrive, skulle du reise forbi, må du ikke gjøre det, men stoppe! Jeg lovde Carmen (hun snakker italiensk, jeg norsk), å legge ut bildet som ble tatt av oss, men jeg har gruet meg fælt, for bilringene er litt for tydelige, synes jeg. Men man må vel betale en viss pris for å være så veldig glad i mat også da...

English translation; in short: we were in Italy, and ate delicious food.

English translation with more words:  On our way from Bologna to Lago di Trasimeno, we had to stop and drive off the motorway at San Piero in Bagno because we needed to eat.(Links above) And there we found this very good restaurant Osteria del Teatro. We came back this year as well, and were greeted as old friends. I do not like the picture, because my love handles are to big , so I have now tried to hide it. I think this is what you have to pay if you are too fond of great food....

Mannen min og jeg

Bruno, me, my husband, Carmen

San Piero in Bagno

NB! I morgen har bloggen min ettårsdag! Da skal jeg feire med blogglotteri

Halloween året rundt/ halloween the year around

Det er ikke noe så galt at det ikke er godt for noe, siden feiringa av halloween  har tatt så veldig av, bremser den litt for jula i butikkene. Men det er kanskje det eneste også? Jeg vet ikke helt hva jeg mener, jo jeg mener i alle fall at kommersialiseringen ikke bare er grei. Men siden jeg nå egentlig skal bare skrive om positive ting, kan jeg nå skrive at det var relativt positivt å ikke være hjemme i ettermiddag og kveld. Det var ikke utspekulert i det hele tatt, det ble nå bare slik. I Aberdeen er det et par kirker som er gjort om til utesteder. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om det heller. Jeg mener vel at det er mest trist, kanskje. Jeg  husker ikke  navnet på den jeg besøkte sist jeg var i Aberdeen, kanskje noen av mine lesere vet? Man kan si de hadde gjort maksimalt utav det når det gjelder grøssende innredning, og jeg må innrømme at maten var helt grei, kanskje til og med god. Men som sagt,...

Nothing are so bad they are not good for anything, is a Norwegian proverb. Since the celebration of halloween is growing year for year, it at least does  the good thing that christmas stuff will not be in the shops before all the orange is gone. I do not quite know what I mean about it, too much ado about nothing, may be? In Aberdeen, there is a converted church, with halloween style the year around. I do not quite know what to mean about that, I think it is a bit sad, mostly

Heftet av skjønnheten- delayed by beauty

Jeg kom for sent på jobb i dag, det var bare ikke mulig å komme tidsnok. Så jeg måtte ringe min kollega og si at jeg dessverre kom til å komme litt for sent. Hvorfor det? Jo, du skjønner det, sa jeg, at jeg blir heftet av skjønnheten. Og det var helt rett. Det var nesten mørkt da jeg gikk hjemmefra. Røde skyer farget himmelen, og mens det lysnet, skiftet de farge.De var helt spesielle i dag, jeg vet nesten ikke at jeg har sett dem slik før. Jeg stoppet og stoppet, fotograferte og fotograferte enda mer.

I was late for my job to day, delayed by beauty. The skies were wonderful, I had to take photo after photo, so I was really late for a meeting. It is a 30 minutes walk from home to work, but to day I think I used 45 minutes. Stopping, and stopping again. I started out in almost darkness, as I walked, but became less dark each minute

Kinesiske mus - Chinese mice

Her velger jeg å være kryptisk. Et visst selskap i ... har tjent mye penger på mus. Så mye, at de prøver å kontrollere all annen framstilling av mus. Vel, de greier det jo til en viss grad. Slik at jeg nå for eksempel prøver å være så gåtefull at dette innlegget ikke blir guglebart.  Jeg har før skrevet om at vi har påført våre barn varige traumer ved å dra dem med til Skottland i alle ferier, til regn og tåke der, i stedet for å reise til Syden. Vel, vi dro til det andre kaller Syden en gang, og så kompenserte vi med en tur til Beijing, og en til Tokyo. Det burde jo telle med da, i traumeavverging. Da vi var i Beijing, kjøpte vi en del papirklipp. Mange fine, med pandaer og sommerfugler særlig. Men selveste skatten, rosinen i pølsa, det var denne med unevnelige mus og ender. Jeg var så redd for denne papirklippmappa at jeg gjemte den godt. Det var først nå i høst jeg fant den igjen, da hadde den vært borte i rundt ti år. Nå synes jeg det er på tide å dele dem med omverdenen!

I chose to be enigmatic here.I do not want this to be traced by a known searching company. A certain company in ... has earned a lot of money by mice. So much, that they are trying to control every picture with a mouse in it. I may have told you that we gave our children a rather traumatic childhood by dragging them along to the rainy Scotland every summer, while all their schoolmates went to The south as we call it here in Norway. The land with beaches and drinks with umbrellas. Anyway, we had some exceptions from this, once we went to Beijing, and once to Tokyo. Not a very bad compensation. When in Beijing, I bought some paper cuts. And among them, a real treasure, which I barely dare to share with you...

Yatzyminner

Rundt omkring i huset ligger en del esker, med sitt mer eller mindre dyrebare innhold. Mine esker, mine dyrebare esker, for å sitere Pompel og Pilt. En av dem er yatzyeska mi. Mamma kan fortelle at de fikk Yatzy i barselgave da jeg var nyfødt. Og det er akkurat den yatzyeska jeg har. Og i den finnes noen av mine skatter, 17maisløyfa mi fra da jeg var barn, med portrett av kong Olav, et gammelt blondejulekort, og mine aller vakreste glansbilder. De skal jeg vise en annen dag. Nå er det yatzy det dreier seg om. 

Jeg husker veldig, veldig godt lyden av yatzyterninger på teakbord. Mamma og pappa spiller yatzy, vi har vokst opp med å spille det, og farmor og farfar spilte det sammen med oss, og sammen med Hjørdis og John. Nesten hver helg spilte de yatzy sammen. Nå fyller farmor 100 år om noen uker, men det er ikke lenge siden jeg hørte at Hjørdis har vært på aldersheimen og spilt sammen med henne.  Og jeg og mannen min spiller også. Vi gjorde det nesten hver fredag og lørdag i cirka 18 år. Da ble vi litt leie, så vi begynte med kort i stedet; gin rummy for å være nøyaktig. Det er noe spesielt med yatzy, hvis man konsentrerer seg godt nok, kan man få nesten hva man vil ha, særlig gjelder det yatzy, altså seks av hver. I det terningene går, vet man at nå, nå er de der! Noen vil spille tvungen yatzy, men det er bare for barn, ignoranter og døgenigter. Kanskje vi skal begynne å spille yatzy igjen.... Men da er det maxiyatzy selvfølgelig.

I have some boxes around, some are rather precious to me. On of them are my yatzy box. My parents got the yatzy as present when I was a newborn baby, a long time ago... The box now contains a ribbon with a portrait of our late king Olav, a nice and old christmas card, and my most precious book marks, if that is the right word in english.  We played a lot of yatzy when I was young, my parents did, and also my grandparents. My grandmother is turning 100 next month, but she is still playing yatzy sometimes together with her old friend Hjørdis. My husband and me played maxi yatzy almost every weekend for 18 years, then we tired a little, and started to play gin rummy (with cards) instead.