Leppestift på kragen/lipstick on your collar

I sommer var vi en liten svipptur til Aberdeen. Der botaniserte jeg på HMV i timevis, de har et utrolig stort utvalg i dvder som ikke er så enkelt å finne her. Særlig litt smalere skotske og britiske serier. Og lykke over lykke på jord, jeg fant Lipstick on your collar. En  pur ung Ewan McGregor har hovedrollen. Han er ennå litt hvalperund i kjakene og fryktelig god. Serien gikk på NRK for mange år siden, og den gjorde et uutslettelig inntrykk. Morsom og god. Handlingen foregår i krigsministeriet, og strengt tatt er det ikke mye handling, bortsett fra binderslenking, kaffehenting og dagdrømmeri (med veldig morsomme sangnummer). En av de andre karakterene er han som skal oversette alt de greier å få tak i fra Sovjetunionen, men stakkaren er bare interessert i Pushkin. Heltinnen har pin up-stil (og jobber selvølgelig ikke i krigsministeriet), og det verserer også en siklende Wulitzer-mann. Og så klærne da! Tidlig femtitall. Dennis Potter var en utrolig god serieskaper, men denne er den morsomste tror jeg.

This summer my husband and me went for two days toAberdeen. One of the highlights were a couple of hour at HMV at Trinity Centre. They have a lot of scottish and english tv-series on dvd, and I was lucky to get my hands on a copy of Dennis Potter's Lipstick on your collar. A rather young Ewan McGregor is the leading star. The series is very funny, and I will say the most funny of Dennis Potter's series.




Kan kjøpes her



Strandet i sofaviken

Det er meg det! Jeg som skulle ha samlet meg så mye energi og pågangsmot og energi og pågangsmot og hva var det jeg skulle ha samlet meg? Energi og pågangsmot? Vel, her ligger jeg, strandet som en hval på land. Helt utmattet etter reisa i går, tror jeg, vi var på reisefot nærmere tolv timer. Eller på reisebak.  Eller er jeg helt utmattet etter å ha hatt fri? Jeg hørte Hans Wilhelm Steinfeldt fortelle om russerne, de har alltid fri en dag eller to, når de har hatt fri, slik at de kan puste ut, og komme seg. Jeg ordnet meg så jeg skulle ha fri i dag. For det var så mye jeg skulle ha fått gjort. Har jeg gjort noe? Nei. Ingenting. Ikke det grann. I morgen skal jeg på jobb igjen, det skal egentlig bli kjekt med hverdager igjen også. De er ikke så verst de heller, hverdagene i livet. I alle fall etter å ha hatt ti kjempefine dager i Italia.

I am like a stranded whale in my sofa. I should have gathered energy in Italy, but may be I have used it all up? I have learnt from the russians, they have always some days off after a holiday, just to recover. So I had an extra day off to day, that was rather lucky, I have not done anything at all this day, other that emtied the suitcase. To morrow is an everyday day, I like these days to! Especially after ten nice days in Italy!

I mangel på bilde av hval, viser jeg en eldre, lat løve. Fra en vegg i Montepulciano/
I do not have a picture of a whale, a lazy lion from a wall in Montepulciano will have to do

Eventyrlandet Umbria, å returnere

Vi er på vei hjem, etter 10 dager i Italia, nærmere bestemt Castiglione del lago. Det er tredje året på rad at vi er her, og jeg er ikke sikker at det er siste gangen jeg er her heller. Det er noe med det å komme tilbake, returnere, volvere. Er du den samme, som kommer tilbake? Kommer ditt samme jeg? Forventningene er helt annerledes. Her gjorde vi det, og her gjorde vi det, og dette må vi gjøre igjen, for det gjorde vi i fjor. Det har sine kvaliteter, å returnere, å krysse sine spor. Og så blir det likevel forskjellig, vi var forskjellige; med våre erfaringer fra før, nå var vi der i september, ikke i juli, man kan aldri gjøre det samme! Ingenting gjentar seg helt, noe er alltid forandret.

 Leiligheten i Porta Senese i Castiglione del Lago var den samme, sånn som jeg gledet meg til å se den igjen. Det er ikke mange steder man kan sitte på kjøkkenet, og den ene veien ser man innover i byen, den andre veien helt til Montepulciano! Takterassen var den samme, og nå var det ikke varmere enn at vi kunne sitte der langt utover formiddagene og lese. Blant alle de tingene vi har gjort før,og som vi gjorde igjen, var å gå på fjelltur. Vi dro til Monte Tezio igjen, men nå steg ikke temperaturen til 35 grader mens vi var der, tvert imot, den sank til under 10. I stedet for brennende sol, var det nå plaskregn. Kyrne på toppen var vel de samme, men denne gange visste vi at de ikke var mannevonde (vel, vi tok hver vår kjepp for å være på den sikre siden)

Porta Senese (Porten mot Sienna) Vinduet over er kjøkkenvinduet "vårt"

We, my husband and I, are sitting at the Schipol, waiting some hour for our last flight home. We have been 10 days in Italy, in Castiglione del Lago. This is the third year we have been here, and I am nearly sure we are coming back. I like the idea of coming back, of returning, volvere. Are you the same one, when coming back? Is it an identical you that are returning? I am looking forward do coming back, in a different way then coming to a place for the first time. I think you can never do the same, in an identical way.

Nye bilder blir satt inn senere, jeg hadde ikke med overføringskabel, så dette er bilder fra i fjor

Hjelp, jeg får ikke lastet opp bilder

Er det noen som kan hjelpe en dame i nød? Jeg får beskjed om at jeg har oversteget kvoten på Picasa nettalbum, og derfor ikke får lastet ned bilder. Stemmer dette, eller er det noen som forsøker å lure meg? Har noen av dere andre opplevd dette?

Kjerringa mot strømmen, eller å være på tvart

Å være på tvart heter det i Romsdalen. Det betyr vel på moderne norsk at man ikke vil være mainstream, man vil være individuell, spesiell, noe for seg selv. Ja, hvem vil ikke det. Jeg er så på tvart at jeg går glipp av gode bøker, for eksempel. Vil ikke gå med strømmen, jeg nei. Lese Knausgård og Samartin, nei vet du hva. Hvis flertallet sier at det skal jeg gjøre, så gjør jeg det ikke! Det var en befrielse å melde seg ut av Den norske bokklubben, for eksempel. Og jeg går i alle fall ikke med guide på turistattraksjoner, jeg går gladelig glipp av det aller meste, bare jeg slipper å gå i flokk. Nå for tiden har jeg kjøpt en del blå klær;  Å, er det moderne nå, det er ikke derfor jeg kjøper blått altså, jeg må bare benytte anledningen nå som det er å få i butikkene. Og så er jeg sååå spesiell, at jeg sitter her og blogger om det samme som haugevis av andre damer. Ja, ja, men forestillingen om at jeg er i alle fall litt på tvart, får jeg vel kose meg litt med, likevel..

To be contrary, not mainstream, who will not try to be that? In order to be contrary, I am trying not to read the most popular books, not to follow a guide at sight seeings, and as a result, I miss a lot of good books, and good info at tourist "traps". An even if I am buying a lot of blue these days, it is not because it is in; oh no, I buy a blue shirt only because I am liking blue so well. That so many other ladies is sitting around, blogging about nearly the same topics as I am, is only a coincidense. I want to feel a bit contrary :)

Jeg vil i alle fall ikke stå på linje/ I will not stand in line

Samme hvor svart du er, jeg vil være rød! /I want to be red

Kari i Kopperå

¨For en stund siden, et til to år kanskje, var det ei hyggelig dame som hadde antikvitetsbutikk i Meråker sentrum. Hun hadde alltid mye fine varer, ikke "retro", men antikviteter. Mye fine tekstiler blant annet. Og så var hun plutselig borte. Men tenk, i sommer fant jeg henne igjen. Hun hadde hengt opp en liten plakat på Handelsforeninga. Nå har hun butikk i de gamle lokalene til smelteverket i Kopperå, og det er bare å ringe, så åpner hun butikken. Jeg anbefaler alle som har mulighet, til å gjøre nettopp det. Utvalget er stort, og prisene gode for oss som handler. Stort sett kjøper hun inn varene på auksjoner i Sverige. Bildene jeg tok ble ikke veldig gode, men kan likevel fortelle noe om det fine utvalget.

A while ago, there was a very nive antiquity shop in Meråker, and then it disappeared. I missed it very much. But then I found her again, she had moved her shop to another place. She opens her shop on request.

Kari Haugen, tlf 908 83 189

Tante Henny

Da jeg var barn, var jeg alltid betatt av bildet av tante Henny.  Jeg var forresten generelt betatt av soverommet til tante Marit. Det  var et fint hanskeskrin, med fine kniplinger som oldemor hadde laget, og bamsen på kottet, og så var det bildene da, av alle gammeltantene mine.  De var fire søstre og en gutt; Margrete, Marit, Henny og Dora, og så Henrik da, som ble min farfar. Fotografiet av tante Henny var likevel det aller vakreste. "Ho mor likte ikkje så godt ta bilde der", sa tante Marit. Det var vel kanskje litt dristig? Men nå er det bare vakkert!

As a child, I could not take my eyes from the photo of aunt Henny. It hung on the wall in aunt Marit's bedroom. I loved the room itself too, it was full of treasures; a small glove chest, and an adorable teddy in the closet (!), and the nice family photos of aunt Marit's.  They were four sisters and a boy; Margrete, Marit, Henny and Dora, and Henrik, who later became my fathers father. The photo of aunt Henny was the most beautiful item in the room. "Mother did not like this picture", aunt Marit said. I think she thought it to be too frivolous.

Her kommer høstinnlegget mitt også! Det er høst!

Selv om alle andre lagde blogginnlegg om peoner, i mai, måtte jeg få vise mine også. Det samme med høstinnlegget. Alle andre har slått fast at det er høst. Jeg må gjøre det jeg også. Min gode venn og nabo Inger og jeg går ofte tur om ettermiddagen. Løypa er alltid den samme. Her om dagen hadde jeg med kamera, og fikk tatt noen fine bilder av de modne kornåkrene blant annet. Dagen etter ble de høstet. Vi startet i solskinn, men før vi kom frem, hadde det begynt å mørkne.

My dear friend and neigbour are often going for a walk in the afternoons. We are always taking the same round. All the photos are from the 5th of September

Ferdigstillelsesangst?

Dreier det seg om ferdigstillelsesangst tro? Eller latskap? Eller at det er så mye kjekkere å sette i gang noe enn å fullføre det? Jeg har årganger med ufullendte verk; fra puta jeg broderte i tiårsalderen, kveldsbønna jeg broderte til dattera mi (hun som nettopp giftet seg), til diverse strikkeprosjekt til meg eller andre. Men jeg vet at jeg ikke er alene, enten grunnen er den ene eller den andre.

Jeg var hos Kari i Kopperå (blogginnlegg om henne en annen dag). Hun har ofte duker til salgs, ofte er de godt brukt, men så fant jeg en som ikke var ferdig. Ikke i det hele tatt. Den var nok godt begynt, og halvt fullendt også, men der var det bråstopp. Nåla stod i, med ferdigtredd tråd. Flott linstoff, men jeg kan vel ikke si at jeg synes mønsteret var spesielt vakkert. Jeg greide likevel ikke å la være å kjøpe det; jeg begynte å tenke på henne, mest sannsynlig var det henne, som hadde gått fra nåla midt i. Hvorfor sydde hun ikke duken ferdig? Mer enn halveis som hun var kommet. Ble hun alvorlig syk? Eller fant hun en duk eller en strikking eller noe som var kjekkere? Dro hun fra mannen og glemte å ta med broderiet? Hvor gammel var hun? Det hadde vært så kjekt å vite! Men hva tror dere? Gode teorier mottas med takk! Den beste historien eller løsningen får kanskje en liten belønning....

Why do we not finish what we have started? I say we, but may be you are the sort of annoying person that always finish what you have started? I have vintage heaps of unfinished craft projects. I know I am not alone. While visiting Kari's shop in Kopperå, I found this unfinished tablecloth, the needle still sitting in the fabric.Why did the embroidering woman (I think it was a woman) not finish it? Did she get a serious illness? Did she start  something else? Did she divorce her husband and forgot to bring her embroidery with her? How old was she? What do you think? What is your theories? The best history may be rewarded with a small award...

Jeg samler

Jeg har samlet på meg mye gjennom årene. Tror jeg har samlet alltid, jeg. Og nå har jeg to hus pluss en låve jeg kan samle i. Tante Marit samlet også, og jeg var så heldig å arve innholdet i oppskriftsskuffen hennes. Der var det også en kalender. Jeg synes bildene er så fine.

I have been a collector of everything and nothing since childhood. And now I have two houses and a barn to fill (and they soon are). My old aunt Marit was also a collector, and I was the lucky one to get everything that were inside her recipie drawer. There was a calendar in there, I love the pictures

Molde

Bislett

Gutten med seljefløyta

Romsdalen

Smil og lutter glede

Har dere lagt merke til hvordan det er med smil, de varer? Når to venner møtes på gata, for eksempel, så snakker de sammen en liten stund, og når de går fra hverandre, så smiler de lenge etterpå. Venner er så kjekt å ha! I dag kom jeg på å tenke på Judith som kommer med fly fra Oslo i morgen, for at hun og jeg skal  ha vår avtalefestede helg sammen. Ja, jeg tenkte på det, og jeg kjente det i magen! Ren glede tok en liten saltomortale i magen. Jeg kjente i tillegg en barslig glede over at jeg fremdeles kan være så glad at jeg kjenner det i magen.

Jeg tror vi h har att denne helgen i 15 år, minst! Og den er helt ufravikelig, og med fast innhold: shopping, turer, god mat og drikke, og først sist, i mellom, og ikke minst: skravling!

Have you seen how long a smile can linger in a happy face? Say if to friends happen to meet each other in the street. They stop a while to talk, and then they go smiling from each other. I saw this to day in the town, it made me happy! It also make me so happy I actually felt it in my tummy to day; I am soooo loking forwart to tomorrow. My dear friend Judith will  spend the weekend together with me at our House in the Woods. We are always together the first week end in September! A nice tradition!

All photos from Meråker, Norway