Jeg var hos Kari i Kopperå (blogginnlegg om henne en annen dag). Hun har ofte duker til salgs, ofte er de godt brukt, men så fant jeg en som ikke var ferdig. Ikke i det hele tatt. Den var nok godt begynt, og halvt fullendt også, men der var det bråstopp. Nåla stod i, med ferdigtredd tråd. Flott linstoff, men jeg kan vel ikke si at jeg synes mønsteret var spesielt vakkert. Jeg greide likevel ikke å la være å kjøpe det; jeg begynte å tenke på henne, mest sannsynlig var det henne, som hadde gått fra nåla midt i. Hvorfor sydde hun ikke duken ferdig? Mer enn halveis som hun var kommet. Ble hun alvorlig syk? Eller fant hun en duk eller en strikking eller noe som var kjekkere? Dro hun fra mannen og glemte å ta med broderiet? Hvor gammel var hun? Det hadde vært så kjekt å vite! Men hva tror dere? Gode teorier mottas med takk! Den beste historien eller løsningen får kanskje en liten belønning....
Why do we not finish what we have started? I say we, but may be you are the sort of annoying person that always finish what you have started? I have vintage heaps of unfinished craft projects. I know I am not alone. While visiting Kari's shop in Kopperå, I found this unfinished tablecloth, the needle still sitting in the fabric.Why did the embroidering woman (I think it was a woman) not finish it? Did she get a serious illness? Did she start something else? Did she divorce her husband and forgot to bring her embroidery with her? How old was she? What do you think? What is your theories? The best history may be rewarded with a small award...
Ikke at det er så kreativ løsning, men jeg tipper at hun rett og slett gikk lei...
SvarSlettJeg tror kjøkkenet ble malt i en annen farge underveis og at blåfargen ikke passet
SvarSlettBurde kommet opp med en haug med forklaringer her nå- da jeg lett kan komme opp med unnskyldninger som overbeviser meg selv om riktigheten av å legge vekk et ufullført arbeide... Men jeg er tom.
SvarSlettSer ut som om beslutningen kom meget brått på.. Kanskje vedkommende har brukt søm som substitutt for sigarett ved røykeslutt, men så vant nikotintrangen likevel!?
(Ellers veldig gledelig at du refererte til Emil og Ida i kjoleinnlegget mitt, for jeg tenkte samme tanke selv- og håpet at det stemte litt :))
Jeg har hengt opp nye gardiner for å se hvordan det ser ut. De skal bare legges opp. Tre rette sömmer, lett som en plett.....hvor lenge har de hent sånn? Nei....
SvarSlettHun hadde brukt så lang tid på de lille hun hadde brodert at hele greia var gått ut av mote for mange år siden......
SvarSlettMye morsommere når vi ikke veit, da kan vi spekulere og komme opp med gode historier. Kanskje var det presang til noen og så halvveis uttaler mottakeren, i en helt annen setting, at hun (antar kvinne, ja) HATER blått. Og da blir syersken så trist og motløs at hun kvitter seg meg hele det ufullendte verket for å ikke bli stadig minnet på hvor mye bortkasta tid hun hadde brukt på noe som ikke ville bli satt pris på. Og samtidig prise seg lykkelig over at hun ikke kasta bort mer tid, men oppdaga sannheten tidlig nok....? Ja, eller noe sånt. ☺
SvarSlettDigger lange, sammensatte ord, så overskriften din fenga meg.
jeg har det vankeligere å begynne med sånt. hvis det skjer et mirakel å jeg klarer å begynne, da fullfører jeg alså...
SvarSlettden nållen der minner meg om det eneste ting min mormor ikke ble ferdig med. en stor heklet duk... hun døde mens hun jobba med den. heklenålla i hånda... det var på en måtte et vakkert ting. at hun forlatet denne verden mens hun drivet med noe hun var så glad i og så flink i... uten smerte. uten uten mye stir. sånn sett -som et vakkert ting, jeg tror damen med duken du kjøpte, bare reiste bort fra oss. et sted hun ikke trengte å streve med ting mer...
jeg synes det er veldig spesielt. at du eier den nå. du er en kul dame Lise!
Hej Lise!
SvarSlettVad nyfiken jag blev på varför hon inte gjorde klart sitt broderi? Kanske dog hon plötsligt eller blev sjuk så att hon inte kunde fortsatta..
Håller med dig om att det är mycket lättare att påbörja saker än att slutföra dem;)
Ha en bra dag!
Klem Jenny/hemma på Kråkered
Prinsen kom
SvarSlettTjah, si det. Hun innså vel at hun hadde bedre ting å bruke sin dyrebare tid på enn å stikke seg selv i fingeren.
SvarSlettDette minner meg om Kari Steihaugs prosjekt "De ufullendte". Det er laget bok: http://www.magikon.no/wp/forside/arkiv-de-ufullendte-kari-steihaug/
"Arkiv: De ufullendte" er et innsamlings- og dokumentasjonsprosjekt om poesien i det uperfekte og om det å gi oppmerksomhet til noe mislykket og tapt. De uferdige strikketøyene er bærere og beholdere av tid og tanker, sorger og gleder, håp og drømmer. Historiene forteller bl.a. om en kjæreste som gjorde det slutt før den andre sokken ble ferdig, om barn som vokste fortere enn strikketøyet og om kompliserte prosjekter langt over strikkernes evne og ferdigheter.