onsdag 28. desember 2011

Dombjelleklang og jul på Fagerheim

Å være fire år i romjula, det må være noe av det beste som finst. Jeg tror ikke det går an å føle sterkere enn da. Muligens når man er fem. Alt er nytt, og sterkt, og godt, og språket er der og hjelper til på hukommelsen. Vi var i Leirvika hos mormor og morfar på Fagerheim. Av julekvelden husker jeg bare at jeg fikk en kjelke, var det onkel Otto som hadde laget den? Jeg og søster fikk den sammen. Og så fikk jeg en fin rød liten ryggsekk, med et kattebilde på.  Men ellers var det helt sikkert gommi attåt namdalslemsa. Og gommin var selvfølgelig ikke kjøpt på butikken, den hadde mormor laga. Det gjorde hun alltid når vi skulle komme, både til jul, påske og sommerferie. 



Men det jeg husker aller best, var da vi skulle i juleselskap på Haugen! Da kom Sigurdmorbror og henta oss med hest og slede. Og hesten hadde dombjeller på. Dette minnet sitter i sjela, det var så fint. Det var kaldt og mørkt, og masse stjerner. Kanskje det er dette minnet som gjør at jeg alltid har vært så glad i Th. Kittelsens bilde Desember.Det knirket under føttene når vi gikk, det var så kaldt, men vi fikk teppe over oss. Og så dombjellene, kling, kling, kling, forbi bedehuset, forbi Gården, forbi moster Sigrid-huset og oppå Haugen. Og der var det sprakende ovnsvarme, og jeg fikk sitte i gyngestolen med spelsauskinn i på kjøkkenet . Og så var det kaffe med julekaker og lems og fattigmann og alt som var godt. Og det var godt å være lita jente !



Seinere samme jula var vi på juletrefest på Kvam bedehus utenfor Molde. Vi bodde på Kringstad, og det var ikke lengre enn at vi gikk, og vi var flere naboer sammen. Min store helt i livet, Håkon, som kanskje var rundt ti år den gangen, drog meg på kjelke. Og det snødde, sånn lett som det gjør når det er kaldt, og jeg var så glad! På bedehuset var det mye folk, og vi sang "Så går vi rundt om en enebærbusk", og hver gang jeg hører denne sangen, tenker jeg på denne dagen, da Håkon drog meg på kjelken.


(Jeg skrev dette innlegget forrige jul, men jeg bruker det opp igjen; ombruk er omtanke, som de sier i Fremtiden i våre hender. Jeg har dessuten lagt til de to bildene nederst nå)


I have good and rich memories from about three years and a half. I remember the christmas then quite well. We were at my grandparents (mothers parents) in North Trøndelag, and I got a small sleigh together with my sister for Christmas. My uncle had made it! Look at the picture, it is of me and my cousin. The most golden memory is when my mother's uncle came for us with his horsedrawn sleigh. A fantastic memory. The horse had bells around its neck, and it was already dark, and it brought us to a family party with a lot of relatives. The Picture above reminds me of this memory, it is by the Norwegian painter Kittelsen.  ( I wrote this blog post last year, but I did not have many readers then, so I use it again.


My cousin (with dark hair) and me

My mother, myself, my grandfather, my sister and my grandmother









3 kommentarer:

  1. Herlig jul, for noen flotte minner :)

    SvarSlett
  2. Fine juleminner
    ønsker deg en fin romjulskveld

    julehilsen fra anita s

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!