Godt nytt år!

Bare noen timer igjen! Dette blir innlegg nr 213 i år, og det har vært så moro! Å blogge altså. Jeg har fått brukt ei side av meg selv som har vært i hi alt for lenge, nå har bjørnebinna kommet seg ut, ristet tørre blåbær fra pelsen og skrevet i vei. Ei artig side ved det å skrive, er at jeg også får kontakt med dem som leser, både ved kommentarer i bloggen, på facebook og når jeg har truffet dem. Riktig artig. Jeg kommer ikke til å gi meg med det første, men hver dag blir det ikke nei. Jeg må ha tid til å kope også, eller glo, som Tarjei Vesaas sa. Uten sammenligning forøvrig, det skal jeg ha sagt. Eg sit og glor, sa han. Jeg glor kanskje mer på tv enn sånn ren gloing ut i lufta, og det siste er vel adskillig mer fruktbart enn det første.

Her gås det ut på viddene. Inn igjen. Hva har året vært brukt til, utenom blogging? Det har vært to konfirmasjoner, to italiaturer og en til Skottland, to bryllup og to sekstiårsdager. Og mange uker i huset i skogen, ja i alle fall tre. Når vi etter 10 år i skogen endelig dallet oss til å få dusj, ble det plutselig mer aktuelt å være der lenger i gangen. Vi ble ikke ferdige med kjøkkenet der, men noe må vi gjøre i 2012 også. Ja, og sist og ikke minst, det har vært hverdager. Gode hverdager, slitsomme hverdager, hverdagslige hverdager, og fra august av, hverdager uten barn, det vil sin ungdommer i huset. Det har tatt sin tid å venne seg til akkurat det.

Tro hva vi vet om et år, som vi ikke vet nå? Tro hva som har skjedd, på godt og vondt? Heldigvis vet vi ikke, vanligvis, hva som skal skje. Det er en velsignelse. Det minner meg forresten om Gabriel Scott sin utrolige bok "Det gyldne evangelium". Det er altså Sankt Peter som sitter der oppe og ser ned på oss stakkarer som strever på jorden. Så kommer han på at det må nå vel kunne gjøres en og annen forbedring, så han foreslår det, for Vår Herre. Han blir tatt på ordet, og sammen går de ned på jorden, inkognito. Blant annet mener Sankt Peter  det må være bra å vite i forveien det som skal skje, men får bevist at det er det ikke; han går hele dagen og grur seg for han vet at til kvelden skal han bli bitt av en hund. Men når det kommer til stykket, er hunden uten tenner, og det eneste som gjorde vondt, var timene før han  ble bitt. Vel, jeg anbefaler boka på det varmeste. Og altså, heldigvis vet vi ikke hva som skal vederfares oss. Måtte det bare være godt, for oss alle!

Godt nytt år, alle sammen!

A happy new year to all readers of my blog! I do not have the time to write an english version to day, try google, it may make some sense, or else, it can give you a giggle....