17. mai var vi så glad i!

Dette er 17. mai-sløyfa mi fra da jeg var barn. Jeg husker ikke når jeg fikk den, 6-7 år kanskje?

Ja, det er forsåvidt ikke det at jeg ikke bryr meg om dagen nå heller, men den store begeistringen jeg hadde som barn, kan jeg vel forsåvidt innrømme har fortatt seg en liten smule. Den første nasjonaldagen jeg husker noe særlig fra, tror jeg var  det året jeg var nesten fire år, altså i 1962. Jeg hadde grønn hverdagsbunad som mamma sikkert hadde sydd. Vi var i Molde, og jeg hadde fått en ballong, akkurat som i Bendiksen sin sang. Ja, den var kanskje gul og ikke blå, men den hadde nese! Den var fylt med gass, og  ble bundet fast i øverste hempa i bunaden min. "  Jeg var et lykkelig barn inntil den store ulykken skjedde. Ballongen løsnet! Noe så forferdelig tror jeg nesten ikke jeg hadde opplevd før. Der og da tror jeg at jeg lærte meg hva utsagnet " sic transit gloria mundi " innebærer, uten å kunne latin, selvfølgelig.  Jeg  stod og så etter ballongen, høyere og høyere fløy den, og det siste jeg så var at ballongen (gul eller blå) slo seg sammen med en måke, og forsvant sammen med den opp i himmelen.

Med denne lille historien fra da jeg var liten og søt, vil jeg ønske alle en riktig fin 17.mai, med eller uten ballong eller nese.

To på tur

Det er nye tider for oss to nå! Vi er tilbake der vi startet, for snart 30 år siden, med oss to alene på tur, uten barn. Den intense småbarnperioden, som virket som den skulle vare for alltid, er over for lengst. Den varte slettes  ikke for alltid. Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde, jeg er ikke helt sikker på når vi var ute av den heller.  Nå flyver vi avsted, nesten like mye som vi toget avsted da vi var helt unge. Tida da barna var med oss alltid, var ei fin tid. Så er jeg glad for at vi fortsatt har glede av å være sammen, vi to også.

Dette innlegget skrev jeg for noen dager siden, og så forsvant det helt. Jeg har prøvd å rekonstruere det, men teksten ble nok ikke helt den samme 

PS. Generelt er bildene min eiendom, men spesielt dette. Om du ønsker å bruke det, må du spørre først.
This photo is my property. If you want to use it, please ask first. 

Kafka på stranden

Nå har jeg vært sammen med Kafka på stranden. Jeg har en følelse av å komme hulter til bulter ut av boka. Ikke at den er noe rystende, eller vanskelig. Den er fin. Mer enn det foresten; den er , ja noe helt for seg selv, kanskje? Ubeskrivelig er kanskje det beste ordet, men jeg prøver nå likevel. Å beskrive den, mener jeg. Hvis du er av den sorten som mener at ei bok skal være realistisk, kan du kanskje heller lese en frøkatalog eller noe.For det er den ikke, men så er den det likevel. Realistisk, på en urealistisk måte. Jeg fikk assosiasjoner til David Lynch sitt filmunivers. Margareth Olin sa i et intervju om Lynch sine filmer at du vet ikke helt om du drømmer eller er våken når du ser filmene hans. Samme stemning gir Murakami i Kafka på stranden.

By the Seashore by Mini Memory World


Jeg vil ikke gi noen tolkning eller kritikk av boka, det finner du for eksempel her og her.. Jeg vil bare dele opplevelsen. Boka er ingen likegyldig bok, utorlig vakker, og til og med spennende. Kafka Tamura drar ut på reise, som en slags Espen Askeladd. Men det er ikke prinsessa han er på jakt etter, det er seg selv, og meningen med livet. På veien møter han sine gode hjelpere, som er vesentlig for at han skal finne seg selv Egentlig rømmer han hjemmefra.  Uten at han har en plan, kjenner han på seg hva han må gjøre. Tragsike ting skjer, besynderlige tråder veves sammen. Kan man være ansvarlig for det som skjer i drømme? Parallelt med Kafkas historie, får vi også høre om herr Nakata, som er helt tom i hodet etter en merkelig ulykke. Han har halv skygge, og snakker med katter.


Ja da, jeg vet at hele verden har lest boka før. Når alle sier at du bare MÅ lese denne boka, da er det sjelden jeg gjør det. Jeg får litt barnslig opposisjonstrang, tror jeg. Men nå er jeg ikke mast på på lenge, og plutselig bare lå den der en dag jeg lette etter noe slikt. Du har kanskje forstått det; jeg anbefaler den på det varmeste. Har du lest boka? Hva synes du?

Maitur til Milano og Como

Vi har vært i Italia siden sist, husbonden min og meg. Siden sist jeg skrev blogginnlegg, mener jeg. Nå har jeg valget, en lang og detaljert beskrivelse, eller en kort, og kanskje til og med mer konsis. Eller flere små og konsise. Vel, når det gjelder å være konsis, er jeg vel bortimot evneveik, men jeg hopper likevel over langt innlegg. Det er ingen som egentlig er interessert, tror jeg

Vi har vært i Italia relativt ofte de siste årene. Det har avløst de regnvåte Skottlandsturene vi plaget våre barn med på. Nå, når vi alene, da drar vi til Italia da. Gang på gang. Vel, husbonden var på møte i Milano et par dager, og så ble jeg med som frue. Det er det ikke ofte jeg er. Og da møtet var ferdig, drog vi til Como. Der var det utrolig vakkert, men på mange måter uitaliensk. Den maten vi fikk, var stort sett ikke såå god som den vi har fått bare litt lenger sør, og folk i Como er nok ganske så like naboene sine som er bare få kilometer unna; sveitserne.

Som vanlig var jeg i butikker, jeg fikk til og med kjøpt en silkebolero, mye bedre enn hva jeg hadde greid å forestille meg, Ellers var det faktisk mye vindusshopping. Artig det også.

 Brodert skilt i undertøysbutikken

 Klokkemerket too late....

Og den morsomste av dem alle; solbrillebutikken i Bellagio

Tuntreet

Stortreet stod der da foreldra mine bygde huset. Vi flytta inn i 1965, så det har rukket å vokse mye siden da.! Under den har vi leika med dokkene, vi har dissa (vi satt i huska, for dere som ikke kan romsdalsdialekt), vi har hatt hagebord. Når sommeren får fløyelsmørke i august, ser vi flaggermusene som har tilhold der. Før eldste tantebarnet ble født i juni, var det stor diskusjon om hva som spratt ut først, ungen eller aska. Det har holdt ut i storm og orkan! Tro hvor lenge det står?

Stortreet er ei ask. Treet er sentralt i norrøn mytologi, aska Yggdrasil er selve verdenstreet. Det brer seg utover hele verden. Dette treet ikke riktig så stort, men det bredte seg over oppveksten min.

PS. Er det noen av slekta som har digitalt bilde av oldemor og alle de andre under stortreet? 

Merkelig...

Er det ikke snålt? Hver gang jeg er ute etter noe spesielt i butikkene, er det helt umulig å finne det. Jeg skal i bryllup i juni, og helt uforvarende kom jeg over en kjempefin kjole. Korallrød! Passer utrolig godt til Chie Mihara-skoene mine.. Men så er det slik da, at jeg har ubegripelig overdimensjonerte overarmer. De må skjules, jeg skulle til å si for alle pengene. Men hva hjelper det, når det ikke er noe å få kjøpt, det være seg for få eller mange penger. Jeg hadde sett for meg at jeg skal skulle kjøpe meg en bolerojakke. Lys, og ikke grovstrikket eller heklet.

Enkelt, trodde jeg. Hver gang jeg har sett etter ei jakke (cardigan som ungdommen under 40 sier, golfjakke de over 80), har jeg bare funnet bolerojakker. Og til dere som ikke vet hva ei bolerojakke er, de vil si de fleste  unge, under 30, så er det altså ei jakke som er kort i livet, rundet, og hvis den kan lukkes er det bare med en knapp eller hempe. Jeg er sikker på at jeg har sett hundrevis av bolerojakker, når jeg altså ikke hadde bruk for det. Men nå, nå er det tomt. Er det bare fordi de vil være ekle med meg tro? Hva skal jeg gjøre?

Hallå, någon, kann ni inte hjälpa mig?

Tvillingsjeler- trekning av gibortbrosja

Da er trekninga gjort! Fanfare, fanfare! Takk til alle som har bidratt med kommentarer på det jeg har skrevet, det blir litt artigere med publikum. Hadde jeg ikke ønsket det, hadde jeg jo bare skrevet for meg selv. Vedkommende som vant, har det meget blomstrende tilnavnet Helleborus!

Helleborus er det samme som julerose. Jeg vet at hun holder på med blomster, faktisk daglig, i Lillehammer. Jeg kjenner henne veldig, veldig godt. Det er bare en til som jeg har kjent lenger, og det er Midtisøstra. Har dere gjettet riktig? Ja, forsåvidt er hun jo anonym da, men Gratulerer, Helleborus! Jeg tar med gaven når vi kommer i konfirmasjon, likesågodt, jeg.

Og gaven er altså brosja laga av Katrine Kalleklev. Kikk gjerne innom nettbutikken hennes på Epla