Og der er jeg på sporet av den tapte tid, igjen. Jeg mener selvfølgelig barndommen min. Jeg har funnet ut at jeg knausgårdifiserer mitt liv. Tar utgangspunkt i min egen navle, og så tar jeg bittesmå avstikkere ut fra den. Det er det jeg gjør i denne bloggen. Men når Knausgård kan, så kan vel jeg. Nå har jeg ikke mye traurig å melde, da. Tvert imot, når jeg dykker ned i den tapte tid, så husker jeg bare en eneste lang glede. Det var da jeg ble eldre, at det kjelket seg til litt mer.
Og nå vaser jeg meg bort igjen. Det som dukket opp av barndomsminner nå, var sangbøkene. Det var i den blå, Syng med oss, at "Fredagen er en frivillig dag", stod. Min venninne Åshild hadde den. Det var veldig kjekt å være hos henne, og synge gjennom boka fra perm til perm. Ellers hadde vi Sangbok for skolen. Fast aktivitet å synge alle vi kunne; til og med "Dold mellom furorna" . I mitt voksne liv har jeg ikke truffet på et eneste menneske som kan akkurat den, og jeg har spurt ofte. Det slår meg at jeg tror ikke dette er vanlig aktivitet blant barn lenger, å strekksynge sangbøker.
I alle fall; Ha en god fredag!
Vet ikke om dagens barn har sett en sangbok engang ?? Har de sangbøker på skolen fremdeles ? Uansett så synger de nok ikke fra perm til perm på fritiden:) Men jeg har i alle fall stadig glede av alle sangene jeg lærte som barn og ungdom. Om ikke annet, så kommer de til nytte under oppvarmingen til korøvelsene i Kor-i-Lia, der dirigenten stadig vifter med gamledagse sangbøker. Da er det moro å kunne litt mer enn den første strofen eller bare referenget av sangen.. Og sangene fra barndommen sitter!! (Mens det nå er nesten umulig å få nye tekster til å feste seg i humommelsen, dessverre..)
SvarSlett"Hukommelsen skulle det stå i siste linje :)
SvarSlettHei
SvarSlettLeser med interesse bloggen din og beundrer din gode husk og glitrende penn!Har nå nettopp sunget Dold mellom furona til min bedre halvdel!
Inger M.
Prøver å blir følger men vil ikke ha hele navnet mitt synlig. Det blir for voldsomt. I andre sammenhenger på Google kontoen heter jeg Lovinda - hvorfor får jeg ikke hete det her tro. Blir følger når jeg får det til. Artig å følge med Lise.
SvarSlettLovinda = A - T :-)
SvarSlettTil Ingrid; Det er utrolig artig å synge de gamle sangene, og helt sikkert til korøving også
SvarSlettIngerM: tenk, det er ikke bare jeg som kan "Dold mellom furorna. Forresten er jeg ganske sikker på at søstra mi kan den også.
Lovinda; jeg har også hatt slike problemer. Merkelig
Jovisst kan jeg Dold mellom furorna ligger min koja! Tror jeg sang den i et pikekor, en gang, og den var en av mine favoritter...
SvarSlettForresten så likte jeg Lovinda. Nesten som Bombala
SvarSlettOg jeg som trodde jeg var så enestående! Så kan gud og hverkvinne den. Kanskje vi skal danne et kor; Dold mellom furorna ligger min koja, djupt i den finska skogens dadada (jeg husker ikke resten akkurat nå...)
SvarSlettDold mellan furorna husker jeg som en sang med ganske vanskelig tilgjengelig melodi, så den lærte jeg meg aldri, men kan kanskje de aller fleste av sangene ellers. Forresten, fin blogg du har :-)
SvarSlettTakk skal du ha for det, Livsgledestedet. Og Åsta, nå føler jeg meg ikke alene lenger, jeg har kommet ut av skapet; og da skjønte jeg at jeg ikke hadde stått der alene. Vi er mange!Og vi er stolte! Og sammen synger vi "Dold mellom furorna" !
SvarSlett