Grimm og gresk kaffe

Sist jeg var hos foreldrene mine, bad jeg om å få hente opp det aller helligste. Ja i alle fall er det det for meg, det er skrinet med det rare i, med gamle kort og pappa si tøydokke og det ene og det andre, men sist, hovedsakelig, og ikke minst, er det pappa si eventyrbok som bor der.

Etter å ha løftet opp alt det rare,  kom jeg endelig fram til skatten. Jeg løfter den forsiktig opp, og så må jeg ta et lite sniff. Og et stort et. Ingenting lukter som pappa si Grimmeventyrbok. Men det er ikke sant, gresk kaffe lukter akkurat likedan. Det er muligens et olfaktorisk sammentreff, noen felles duftmolekyler, som gjør at lukta er prikk lik. Hver gang jeg har vært i Hellas, har jeg luktet på kaffen og sett for meg bilder av Froskekongen og Mor Holle.

Jeg har lest eventyrene hundrevis av ganger, tror jeg. Og nesten det aller beste var eventyret om gutten som ville lære seg å grøsse. For det var så nifst. Du finner det her, men på dansk.  Boka var med og forgylte min barndom, selv om den stort sett var i svart hvitt. Det kan være fargerikt for det!

Fra Mor Holle, eller Mor Hulda