Jula vår, og godt nytt år!

English text under

Jeg skrev et blogginnlegg tidligere, der  jeg oppfordret folk til å fortelle om hvordan de feirer sin jul. Dette er mitt eget innlegg.

Jeg tror jeg begynner med advent, vi holder advent nemlig, med tenning av adventlys for hver søndag. Før har jeg ikke pyntet noe i det hele tatt bortsett fra adventstaken, men nå henger jeg opp juleuroene fra Georg Jensen i vinduet nokså tidlig i desember. Da barna var små, og store, men bodde hjemme, var det selvfølgelig adventskalender, vi prøvde til og med den ultraskikkelige, overprektige varianten et år at hver dag skulle vi spare fem kroner til sultne barn et eller annet sted i verden. Nå ja, her begynner jeg å skrive alt for langt, ser det ut til. Jeg glemte å si at mummikoppene, mine femten julemummikopper,  også blir tatt fram tidlig i desember, jeg har døpt dem om til vintermummikopper. Vi gir gaver til alle, så mye av styret før jul, er gavene. Men jeg liker det! Og jeg er helt imot ideen om at bare barna skal ha gaver. For noe tøys, hva slags oppfatning får de av verden da? Tror de er små keisere og keiserinner, alle sammen. Nei, i rettferdighetens navn skal det være gaver til alle. Antallet varierer selvfølgelig. Jeg er veldig glad i gaver, og ting, og kombinasjonen er jeg spesielt glad i.

Vi kjøper alltid juletre i siste liten. Når det er mørkt, og vi ikke kan se det. Jeg tror aldri vi lærer. Men det er jo ikke akkurat et valg for livet, om det er skakt, kan vi da kjøpe et rakere et neste år?  Vi sverger til furu, den lukter best, og røyter ikke, selv om vi gir blaffen i å gi treet vann. Her van(n)skjøttes det over en lav sko, og bare planter som tåler det, overlever her. Derfor furu! Den skal ikke pyntes før lillejulaften. Jeg har overflod av pynt, men det varierer hva jeg henger på, dog har noen pynter sin faste plass. Etter hvert er mye av pynten gammel, både fordi vi ikke er unge lengre, og fordi jeg stadig kjøper gammel pynt. Treet blir alltid kjempefint!

Før pleide vi å spise syltelabber med mandelpoteter, sennep og rødbeter til på lillejulaften, det har vi sluttet med. Vi kom til sannhets erkjennelse, det er bare jeg som liker det. Grøt på julaften har vi også sluttet med, det er det faktisk ingen som er glad i. Kanskje svigersønnen, men han er ikke helt spurt. Så julaften formiddag spiser vi julebrød, lefse, sylte og alt det gode vi har ordnet til jul. Det er ingenting å putte mandelen i, men marsipan vår vi da lell, mannen min lager nydelig marsipan. Kransekake også.

.........

Så langt kom jeg før jul, så tok panikken meg, ikke noe mer blogging nei. Har dere hørt uttrykket at noe kommer som "julekvelden på kjerringa"? Jeg tror nok ikke dere visste at det er jeg som er den kjerringa. Selveste prototypen. Det som er skrevet under her er skrevet langt ut i romjula,  så her må jeg rette opp både det ene og det andre. Vi kjøpte juletre i tide, hele en uke før tiden, og fikk det bragt hjem! Genialt. Og med huset helt fult av barn, barnebarn (i entall) og svigerbarn (i entall) fikk vi hjelp til det aller meste, sølvpuss og kakebaking gikk som en lek, og vi var så å si ferdig til Hovmesteren. Marsipan ble det ikke i år, for første gang i vår felles historie.  Svigersønnen fikk risengrynsgrøten sin, og vi andre spiste det vi pleier. Se over. På julaften var det som vanlig røykt pinnekjøtt fra Voss, men til meg som for tiden ikke skal ha fett mens jeg venter på galleblærefjerning, måtte nøye meg med indrefilet av hjort. Staaaaakkars meg! Og så var det langvarig pakkeutdeling, de aller fleste til ei lita dame som lå og sov over det hele.

Første juledag er det gudstjeneste. Den er alltid høytidelig og fin, og mye roligere enn julaftensgudstjenestene. Nå lakker det mot nyttår, og blir det ikke noe innlegg fra meg i morgen, ønsker jeg alle ei riktig godt nytt år

Forresten, jeg har ikke spurt, men jeg tar med søstra mi si oppsummering av våre juler hjemme i Romsdalen:
..."skulle ønske vi bodde i samme by. Da kunne vi ha hatt stort, gammeldags juleselskap, med rips, vaniljesaus og krem, alt for mye varme, Jim Reeves alt for høyt på, Fillipine, Mitt skip er lastet med, og helst noen skikkelig skrukkete Prinsarepler i ei skål, som bare smaker jul, og helst en brodert aidaduk, og iskaldt i gangen, og tanter som prater høyt og intenst for å overdøve Jim, og gran (gran????) som drysser og glorie rundt juletrelysa, og hysterisk englespill (engleklokkespill, men engler som fyker rundt i en farlig fart og sier plingplingpling av varmen fra lysa, min tilføyelse) og alt bare veldig, veldig koselig.

Ja akkurat, bedre kan det ikke oppsummeres, min barndoms juler.Og helt til slutt:Vi har laget oss egne tradisjoner, og en av dem er å spille gnav. Nesten alle våre venner har også kjøpt seg gnav, så det har ballet på seg...

Not all of this can be translated into english.
We do not decorate much for christmas before the day before christmas eve. In December, I will hang up our ornaments from Georg Jensen in the window, and take out our winter Mumin mugs. A lot have to be done before christmas, most of it is related to gifts. There is gifts for our parents, our sisters and brothers and their children (and grandchildren), my grandmother at 101, and a lot of friends and even presents to their   small children. This is a lot of work, and timeconsuming, but usually a pure pleasure. We are rather late to buy the christmas tree, but this year I bought it a week in advance. Not a bad thing to do! We decorate the christmas tree the 23. of december. Our ornaments are mostly rather old, of two reasons; we are not young any more, and I use to buy a lot of vintage christmas ornaments.  In Norway, we give gifts on chrismas eve, the 24., and the special chrismas meal is also on chrismas eve. We always eat salted and smoked lamb side, together with almond potatos (almond shaped and very good) and mashed nepe (swede, ruttabago), and drink a homemade beer called Tomtebrygg. For dessert it is cloudberries with wipped cream. And then church on Chrismas day.

I think this will be the last post this year! See you in 2013! I wish you all a happy new year!

Hvordan feirer du jul? How do you celebrate Xmas?

English text under the Norwegian

Verden har på en måte åpnet seg på en annen måte da jeg entret Bloglandia; her får jeg innsyn i hvordan andre har det rundt omkring. Særlig i Norge, i Europa forøvrig, men også litt lengre bort .En dag kom jeg på at jeg skulle utfordre dere alle til å skrive litt om hvordan dere feirer jul . Tenk om vi kunne lage en slags kavalkade over juletradisjoner? Hvordan gjør dere det? Jeg tenkte å starte med meg selv, men det ble så fryktelig ordrikt. Jeg venter til slutt, tenker jeg, da jeg ikke evner å fatte meg i korthet.

Altså: Jeg ønsker at du skriver litt for eksempel om hvordan du markerer advent, lillejulaften, julaften, romjula, nyttår, -går dere i kirka, er det far som åpner alle gavene og spiser av lasset, eller åpnes gavene en etter en og aller sier ååh og så heldig og må drikke ananasbrus for å holde ut og drukner utmattet i et julepapirhav midt på natta? Hm, nei nå er det ikke jeg som skal fortelle, men dere. Har dere gamle tradisjoner å dele, er det kjempefint! Jeg tror nesten at jeg vil gi en lite overraskelse til det morsomste, beste eller mest interessante innlegget. Aner ikke hva, og det blir helt subjektivt altså. Skriv enten alt i kommentaren, eller lag et innlegg på bloggen din, og lenk opp i kommentarfeltet. Jeg gleder meg!

Hello there, all of you Xmas celebraters! How do you celebrate your holidays? I came to a new world when I entered Bloglandia! So many of you, from so many countries. Do you celebrate Christmas, and if you do, how? Which day is the most prominent? Are there other days in decembre that are of greater importance than the first day of christmas? I want that we together make a cavalcade of christmas traditions and how we celebrate. You can write it entirely as a comment, or make a post on your blog and post a link in a comment.

It was Kristi Franklin that gave me the idea, check out her post about french christmas traditions here. Please tell me how you celebrate, the best, funniest, most interesting may get a little trinket from me. Happy preparations for the Christmas Season!

Links:
Read Demie's little Christmas story from Greece here
Jorun sin julehistorie finner du her (Jorun's story is written in norwegian, try google translator)
Kristie Franklin has written a new post about christmas traditions, this time in the Nederlands, see here
And here is my own blog post

En turist krysser sitt spor - Volvere

English text under the norwegian text

Volvere  betyr å vende tilbake, og det var akkurat det jeg gjorde. Til Barcelona, 31 år etter. Det var rart. Jeg var i Barcelona i 1981, ikke akkurat i mitt forrige liv, men i alle fall i forrige årtusen. Jeg var ung, slank, kanskje til og med pen, og var der sammen med en kjæreste, eller hva man skal kalle det, som hette nesten det samme som han som takk og pris ble  mannen min, minus en vesentlig B. Altså, mannen min har B-en i tillegg. Vi var der på interrail, og siden han var arkitektstudent, og hadde hang til å bestemme alt, ble det en tur lagt opp etter Europas arkitektoniske perler, det vil si dem han ikke hadde sett før. Jeg fikk derfor ikke kommet meg opp i Eiffeltårnet for eksempel. Eller inn på Pradomuseet i Madrid, for å se Boschbildene, for det var ikke arkitektur.

Det var å krysse sine spor ja! I Barcelona var det Gaudi som gjaldt. Han fyren jeg drog sammen med, og jeg, besøkte både Parc Güell og La Sagrada Familia. Parc Güell var nå omtrent som nå, bare litt eldre.  Men Sagrada Familia var helt annerledes. Da jeg var der sist, sammen med han der arkitektfysakken, var det ikke noe kirkerom. Så vidt jeg husker det, var det fire av tårnene i den ene retningen ferdig, og et kapell, og kanskje to. Men det var ikke noe tak over kirken, det var bare en stor åpen plass! Og det var her jeg utviklet høydeskrekken min, for 31 år siden. Den slo til med full angst og kvalme og veike knær og svimmelhet. Den har jeg hatt med meg siden. Årsaken til det var at arkitekten absolutt skulle dra meg opp i tårnet, og det var vindeltrapp uten rekkverk, og da jeg skulle ned igjen, måtte jeg gå på den smale siden, for alle på vei opp, fulgte den breie siden. Da jeg kom ned, merkelig nok med livet i behold, måtte jeg sitte lenge før jeg greide å gå et fjed videre.

Men å få komme tilbake! Jeg måtte nesten filosofere litt over det. Var jeg den samme da jeg var der for 31 år siden? Det er et voksenliv i mellom, alt jeg har gjort på disse årene, jeg giftet meg, vi fikk barn, bygde hus, har til og med fått barnebarn, jeg har jobbet og levd og sovet og våknet opp igjen, har ledd og grått og hatt det flott og trasig, hatt mange, mange hverdager, helg og høytid, i 31 år! Er jeg den samme? Ja og nei, må man vel si. Jeg kunne nesten se meg for meg, der jeg satt på en benk, med fullt utviklet høydeskrekk.

Nå var det tak over katedralen! Der himmelen var tak sist jeg var der, var det nå trekroner. Å gå inne i kirken var som å gå på tur i skogen. Glassmaleriene malte søylene grønne, og for å understreke treformene, gikk søylene fra å være vanlige søyler, til å danne greiner oppe mot taket. Å komme tilbake var en helt fantastisk opplevelse. Så trasig forrige gang, så flott denne gangen.

Jeg kommer tilbake til Barcelona i et annet innlegg.

Volvere means coming back. I have been back to Barcelona, 31 years after the last time, in 1981. I was there on an interrail-travel, together with a student of architecture, some days he was my boyfriend, other days not. Not the best of travel companions, no.. Well, we came to Barcelona, and there we visited both Parc Güell and Sagrada Familia. Parc Güell was started, but never finished when Gaudi, the architect was alive, Sagrada Familia is not finished yet. It will be finished about 2040. Back in 1981 there were only four towers on one side of the church that was finished, and a couple of chapels. Now it was a church, in use, and what a wonder! It was like walking in the forest! Look at my pictures! There will follow a blog post or two from Barcelona.

Trekning av blogglotteri-noe forsinket

Da er jeg tilbake igjen i bloggeland. Det har vært hektisk, og jeg har vært bortreist og det ene med det andre. Jeg håper derfor at jeg får tilgivelse for at jeg ikke trekker før i dag. Jeg brute gamlemetoden, jeg, lapper i skål, og mannen min var kontrollør

I am back in Bloglandia, I have been very busy, and ill, and away, the days went faster then normal, and therfore, I could not draw the winners before today, some days late..

Fanfare, trompeter, pauke og hele kostebinderiet, vinneren av den fantastisk vakre eventyrboka er Marit, med bloggen Marit's hagekos og litt til:




Og kjøkkenhåndkleet, det var det Elin som vant, med bloggen Bare lille Elin



The winner of the book is Marit, and the winner of the tea towel is Elin! Thank you for participating

Farvel du klamme fangekrog

Nå har jeg mer og mindre holdt senga i 10 dager, de siste er det vel riktigere å si at jeg har vært på sofaen. I dag tok jeg en liten tur her i nabolaget, været oppførte seg, og lyset var vakkert. Akkurat nå renner jeg ikke over av ord, det kommer en annen dag.

I have been in bed for ten days, to day I took a little stroll together with my husband. Weather was nice, not cold, and the light beautiful.

Bulldogger og kittekatter fra Japan

English text under the Norwegian
Jeg tror nesten jeg kunne ha brukt ei uke bare på Victoria&Albert i London. Høydepunktet var selvfølgelig utstillingen om Hollywoddkostymer, og utover det, hadde jeg ikke inntakskapasitet for så mye mer. Jeg hadde virkelig tenkt å gå og se Arts&Crafts- avdelingen, men det får bli til en annen gang. Like etter at jeg kom ut fra kostymeutstillingen, snublet jeg nærmest over den japanske utstillingen. Og etter å ha sett den utrolige samuraidrakten som dronning Victoria fikk av Tokugawa lemochi, den nest siste samurai, kom jeg over en virkelig morsom utstilling: Kitty and the bulldog: Lolita fashion and the influence of Britain . Se også link her

For noen år siden var vi med hele familien til Japan, først til Tokyo, og deretter til Nikkon. Jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så i et parallelt univers. Litt sånn som Donaldfantasiene jeg vokste opp med på syttitallet når det gjaldt bystruktur: man bygger i høyden, og det er gater i flere plan, rullefortau og trapper over en lav sko. Alt ser veldig vestlig ut, men det er utenpå. Det er så veldig lite vestlig, at hva vi enn gjorde, følte vi oss nærmest som aliens. Ikke vet jeg hvordan de føler seg, men i alle fall uttafor. Noe av det rareste var likevel ungdomsmoten, mange kler seg rett og slett ut. Det er ikke bare litt aparte, de går i kostymer, som de skal være med på The Mad Hatters Teaparty, eller noe sånt. Mest slående er den nærmest aggressive bruken av det søtladne. På bakrunn av disse opplevelsene var miniutstillingen utrolig morsom. Her viser man kostymer som er søtladen, glansbildeaktigge, dokkeklær, men så blander det seg mørkere elementer inn, fra punk og goth: The Bulldog. Jeg tok noen bilder jeg har lyst å dele. Utstillingen står fram til i april 2013, i den japanske avdelingen.

When in London some weeks ago, I spent quite a lot of time in V&A Museum. My first priority was The Hollywood Costume Exhibition, that was absoøutely brilliant, and left me with a fat smile on my face for the rest of the day.  (Almost, until my husbands will got strongest, and we went to "We will rock you", instead of "Singing in the Rain", but that was in the afternoon. )When I came out of this exhibition, with its own shop, I stumbled into the Japanese exhibition, and within  the japanese section, there was this rather weird exhibition :Kitty and the Bulldog: Lolita fashion and the influence of Britain. See also this link

We were to Japan some years ago, may be as long as ten years since, and I have never, ever felt that strongely to be in a parallell universe, it was as if I had fell down a rabbit hole. And curiousest of all were what seemed to be accepted as street wear. Many appeared to be dressed up for The Mad Hatters Teaparty. This miniexhibition explained why! If you are lucky, you can read the text, but best of all, visit V&A, Kitty and the Bulldog  will last to April 2013.

The Lolita style is turning back to japanese roots

I dreamt a dream of Gretna Green

Frykt ikke, det er en norsk versjon lenger ned. Men denne posten ble nærmest halvferdig i drømme, på engelsk, så hva skal en stakkar gjøre....

Whoever would do that, in our days, when marriage is not the serious matter it was before ? I can remember one morning I woke up hearing myself saying to myself: you have a deep inner life, Lise. (I do not know how this sounds in english, but I think you can understand the meaning) Well, I could have said that this night too,  when I in my dreams visited Gretna Green.

Oh no, I did not elope! I am happily married to my husband, and have been since far back in the twentieth century. I mean visited. I visited a visitor centre at Gretna Green, in my dream. The english, and the scots, are great at visitor centres. If there ever happened something extraordinary in the tiniest, most remote place, such as a gale causing a ship to land rather brutally, and all the seamen became wet on their feet, and a lady happened to come by, and pitied them in such a way that she took them home to her tiny, tiny cottage and cooked them some porridge, you can be sure that two hundred years later, as by some kind of natural law, a visitor centre would pop up, complete with cross-stich kits in the shop, an exhibition and scones with clotted cream to be had in the cafe. Or if they have a loch, and someone have seen a sea monster, or say they did so  , they will call her, the she-sea monster, Nessie and build her several visitor centres, with cross-stich kits and scones for the eager tourists.

I do not know if Gretna Green have visitor centres, single or plural, but I visited one last night. I am hospitalized, may be it is kind of The Singing Detective Syndrom? Anyway, the one I visited was rather simple. Small. With an over-eager guide wanting to tell me what I saw. Which I hate, even when dreaming , and I think I would have been both grumpy and rude, luckily I woke up before making a scandal. I woke up rather bewildered, why did I dream of Gretna Green. I once dreamt, mark dreamt as in dreamt , not wished for, that I was in Alma Ata. May be I have a hangup for allitterations?

If there are anybody out there wondering what kind of place Gretna Green is, just try the link. Over the years , since 1784, when Lord Hardwicke's Marriage Act came into force, a lot of young couple have come over the Scottish border to get married. The act allowed the parent of underaged to prevent there childrens marriages. As if that was something new! Well of course all you english know this, but you have to agree that it was a rather silly topic to make a dream over. .

Jeg ligger her på sykehuset og presterer å drømme at jeg er i Gretna Green! Jeg våknet mitt på natta og tenkte at dette, det var virkelig snålt. Og da hadde jeg allerede halvformulert et blogginnlegg, på engelsk. Jeg lurer på om det er et slags Singing Detective-syndrom. Hvis du ikke vet hva The Singing Detective er, får du google fyren. Og hvis du lurer på hva Gretna Green er, får du google stedet. Men jeg drømte altså ikke at jeg var ung og forelsket og adelig og ville gifte meg med sjåføren, slik yngstedattera, eller nest yngste i Downton Abbey gjør, eller tåpelige lillesøstera til Elisabeth i Stolthet og fordom akter å gjøre, bare forhindret av ridderen på den hvite hest, helten over alle helter, hele, nei ikke Asgeir, selveste Mr Darcy. Nei da, jeg gikk på Visitor Centre! De er store på det, over Nordsjøen. Hvis for eksempel et skip har møtt land litt brutalt ei mørk og stormfull natt, slik at mannskapet er litt forkomne, og det går ei lita kone forbi, og hun forbarmer seg over dem, og tar dem med til det bittelille huset sitt, og melker den bittebittelille kua si, og gir dem havregrøt og varm melk, da popper det opp et visitor centre der to hundre år senere, komplett med utstilling av den bittebittelillekua, korstingssett med garn av den samme, og kafé der du kan kjøpe scones med clotted cream, laget av melk fra en ku i tredevte slektsledd. Oj, her fikk jeg orddiare.

Altså, det var det jeg gjorde i Gretna Green. Gikk på visitor centre. Ja, jeg drømte det altså. Sært. Det var ikke noe særlig med det heller. Jeg vet ikke om det finnes. Og hvorfor dette stedet? En gang drømte jeg at jeg var i Alma Ata. Kanskje jeg har en greie med drømmer og allitterasjon?

Orla Kiely i Covent Garden

Det er mye jeg er glad i, jeg. Fugler, barn og dyr, men ikke klokka sju om morgenen, var det en som sa.  For eksempel er jeg temmelig glad i veskene mine fra Orla Kiely. Jeg er nå glad i alle veskene mine, jeg har ikke akkurat få, jeg samler i lader og dynger, og kaster sjelden. Når jeg vandrer over til de evige jaktmarker, eller forhåpentligvis over til de evige loppemarkeder, da blir det mye å dele etter meg. Mye å rydde opp i også. Jeg er ikke så sikker på at det er noen som vil ha eskene med lommetørklær, eller de ca 100 små bustete påskekyllingene. Men de får bare skille skitt og kanel, så blir det nok en del bra, tenker jeg. Og ikke minst altså veskene fra Orla Kiely.

Det var forelskelse ved første blikk, første gangen jeg så ei Orla Kiely-veske. Det var på Shine i Trondheim.  Så vidt jeg vet, er Shine, ved siden av Zalando,de eneste som fører Orla Kiely i Norge. Hun designer forresten ikke bare vesker  men møbler, tapeter og klær, ved siden av veskene. Shine tar ikke så ofte inn veskene, og heller ikke så mange i gangen, så de greier ikke helt å holde meg med dem. Jeg bruker dem til hverdags, og sliter dem ut. Enda de er veldig slitesterke, så ser de ikke så friske ut etter to år.

Derfor, da jeg var i London, måtte jeg finne butikken hennes. Jeg tror nesten det er flere i London, men jeg fant etterhvert den i Covent Garden: Jeg var ikke i selve markedshallen, men i gatene rundt. der var det utrolig mange kjekke butikker Særlig mange var det rundt Seven dials. Anbefales. Orla Kielybutikken var en åpenbaring av en veldesignet butikk, bare se bildene nedenfor.

I love a lot of things, and one of the things I really, really love, are my handbags from Orla Kiely. They are not easy to come by here in Norway, as far as I know, we can buy them only at Shine in Trondheim. The owner will only take a few into her shop, and last time, she forgot to tell me, even if she promised me too. I wear them unto treadbare, every day the year around. I needed a new one, and visited one of her shops in London when I was there last week. A wonderful shop, and I bought a really gem of a handbag there. I was thinking of using this bag for the more dressed up occasions, but I started to use it right away.
 I really liked the streets around Covent Garden, many nice shops to be found there, and much more interesting than Oxford Street.

I want a purse in purest gold, Santa, do you hear me?

Orla Kiely is known for her patterns

Nice handbags, but my dreambag is not one of those..

And here is my dream bag; Small Jeanie bag, I love, I love

Aldri for gammel for barnebøker

54-åring som elsker barnebøker, det er meg det! Ja, ikke typen lettvinte illustrasjoner og platte tekster, men  kunstneriske,  gode barnebøker for barn. Da jeg var i London nettopp, og vi var i museumsbutikken i Tate Modern, var det like før jeg gikk helt bananas, det var så mye vakkert og flott av barnebøker. Heldigvis har vi Amazon, det er bedre at postverket bærer bøkene hjem enn at vi må gjøre det selv. For å huske bøkene, tok jeg bilder. Disse vil jeg dele med dere nå.

Jeg har i mange år samlet på pop-up bøker, det har ligget nede en stund nå, men jeg tror jeg er moden til å ta det opp igjen, kanskje jeg bruker unnskyldningen at vi nå av og til vil få barnebarn på besøk. Eller forresten, nei, hun må nok bli ganske gammel før hun får se i disse bøkene.


Jeg minner om at jeg har blogglotteri, og gjett hva som er hovedpremien? Ja, nemlig, ei barnebok. Vær med på lotteriet da, den er så vakker at det nesten kan ta pusten fra en stakkars halvgammel dame.

I love childrens books. Oh, no, not all of them, not books with disrespectful illustrations and .... texts. I love the books that are written and illustrated with respect for children and their need to experience art, both in words and in illustrations. When I was in London last week, I had difficulties to behave like an adult, the wonderful books where in abundance. I photographed many of them , to remember them, and I have already ordered some of them from Amazon. You can win one of them in my bloglotteri, see here.

I have never heard about this edition before, you can find it at Amazon

A pop up book, you can get it here: 

                             

Ellers, jeg vil anbefale disse bøkene av Anneli Sundquist og Camilla Engman De er absolutt nydelige, og antakelig er det ikke lenge før de havner i postkassen min, de heller.

You can buy this book from here own website

Denne boka med illustrasjoner av Camilla Engman er utgitt på norsk hos MAGIKON

2-års-feiring for Bombalabla- blogglotteri/giveaway

English text below

Utrolig nok er bloggen to år, den 2. november 2010 skrev jeg mitt første blogginnlegg. Plutselig en dag begynte jeg å tenke på hvordan man gjør det når man skriver blogg. Så som tenkt så gjort, noen minutter etterpå startet jeg, og av alle ting skrev jeg et blogginnlegg om rødbeter. Ikke særlig kult, og relativt langt fra rosablogger. Når det er sagt, dagen etter at man har spist rødbeter, er det mye som kan ha tatt til seg rosafarge! Like kjapt bestemte jeg meg for navnet, det ble Bombalabla. Det er det dattera mi kaller meg, sånn litt på morsomt. Altså Bombala, og så er det blablabla fra Bombala da, sjø. Vel, i alle fall, jeg satte i gang, og veien blir til mens man går! Og du verden, så mange hyggelige folk man treffer på den veien. Utrolig nok hadde folk lyst til å lese hva jeg skrev! Ja, ikke det at jeg har mange hundretusener som er innom, men i skrivende stund har jeg til sammen hatt 37961 sidevisninger, dette er innlegg nr 350, og jeg har 64 følgere. Ikke verst, synes jeg!

Innimellom kjenner jeg en utrolig skriveglede, men jeg er ikke noe på veldig lange tekster , bloggformatet passer meg godt. Bloggingen har også gjort at jeg har gjenoppdaget gleden ved å ta bilder. I starten hadde jeg ikke godt nok kamera, siden har jeg skaffet meg både speilreflesk, og telfon med godt kamera. Iveren har dabbet av noe, og til tider har jeg behov for pause, og tar den. Men jeg kommer nok til å fortsette ei stund til. Ikke minst fordi jeg kommer i kontakt med så mange trivelige folk-dere!

2-årsdagen må selvfølgelig feires med selskap og gave. Da jeg og mannen min nylig var på Tate Modern i London, brukte vi lang tid i butikken der, og blant annet kjøpte jeg ei nydelig eventyrbok av Su Blackwell. Jeg er veldig glad i Su Blackwells papirkunst. Se tidligere blogginnlegg her.Videre et kjøkkenhåndkle. Dette har jeg lyst til å lodde ut blant mine kjære lesere.

I have been blogging for two years! One day in november 2010, I just started. I did not plan it, I just did it. My first blog was about beeths, can you imagine. I love them, I think that must be the reason. Since then,  I have written 350 posts, have had 37691 visits,  I have 64 followers on my blog. At first I wrote only in norwegian, but as time went by, I actually got asked to write an english version too, and that opened up for a lot of blog friens abroad too. I want to celebrate the day with sharing some gifts I bought at Tate Modern last week. The first is The Fairy-Tale Princess by Su Blackwell. I love her work, and the book is a gem. I also want to give a tea towel from mibo, see below.

The Fairy-Tale Princess by Su Blackwell

From inside the book

Tea Towel from Mibo

Her er reglene:

1: Du deltar i selskapet ved å delta i konversasjonen ved å kommentere nedenfor.
 Kanskje har du tips til hva jeg skal skrive om?  Ok, da blir det et lodd.

One ticket if you comment under here, for example can tell me what you like about my blog. (i.e. if you like it)

2. Lenke på bloggen din gir to lodd. Link on your blog, two tickets. A small picture under here.

3. Jeg liker følgere, men det får du ikke lodd for. Det er bursdagsgave til bloggen det! No ticket for becoming a follower, but it would be a nice birthday present for my blog. 

Trekning 30. november/ finished 30th of Novembre

Tilbake fra London

Allerede hjemme igjen fra London, full av opplevelser! Hvor skal jeg begynne? Bare å være der, bare å gå blant så mye folk, helt fantastisk. Jo da, jeg liker skogens lune ro, jeg elsker den. Jeg liker bølgeskvulp og rasling i gress og sommerfuglvinger. Jo, jeg tror faktisk det er mulig å høre dem.  Men du verden, jeg liker storbyer også. Støyen, bråket, sirener, alt folket målbevisst hit og dit, nesten som maur. Alle butikkene, alle teatrene, alle pubene. Forresten, er det mange puber igjen i London tro? Når jeg tenker meg om er det ikke mange som kaller seg pub, da må de ha rom til leie, og da gir det vel større uttelling å hoppe over pubbenevnelsen, og heller kalle seg The white swan, eller ditto hart eller horse. Hm, der sporet jeg av.

Husbonden var på konferanse, så jeg hadde London for mine egne føtter i to dager. Og det fikk jeg føle,  jeg var overmodig nok til ikke å ha joggesko. Følte meg nærmest som Havfruen, hvert fjed smertet.  Og jeg gikk meg hit, og dit, og ikke minst vekk. Men da var det bare å spørre noen om veien, det var ingen som så vekk og ikke tok seg av en stakkars forfjamset norsk turist.

Jeg har stor forståelse for at du ikke orker å lese lenger, men jeg bare må skrive, det er ei slags kløe, tror jeg. I forveien hadde jeg sett for meg at jeg skulle på opera, eller i det minste en klassisk konsert, men husbonden og jeg har ikke akkurat samme musikksmak, det ble We will rock you! Jeg led litt til å begynne med, men så ble det etterhvert fantastisk artig. Dessverre satt vi nesten lengst bak, og jeg ser dårlig, så det ble litt sånn avstandsopplevelse, men lyden var ikke det. Av og til var jeg gammel dame, og satt og holdt meg sånn halvveis for ørene. Ikke på grunn av musikken, men styrken i den. Følte at det nærmest gikk hull på trommehinnene. 

 Victoria& Albert ble besøkt intet mindre enn to ganger, for den første gangen fikk jeg ikke komme inn på den fantastiske utstillingen de har om .Hollywoodkostymer. Andre gangen gikk det bedre, den er en sann svir! Bare den alene var verdt turen til London. Her har jeg i levende live, hadde jeg nær sagt, og til og med sa jeg det, sett kjolen som Marilyn Monroe hadde på seg da hun stod over varmerista. Jeg har sett Keira Knightley sin drøm av en grønn kjole fra Atonement, diverse Queen Elisabeth-kreasjoner, Indiana Jones-habitten, Eliza Doolittle, og selveste skoene til Judy Garland fra Trollmannen fra Oz. Fantastisk flott, også rent teknisk. Jeg tror jeg brukte to timer der inne. Så det ble bare en liten sveip på resten av museet, en liten Japanutstilling, bare. Ja, og så en moteutstilling. Og museumsbutikken krevde også sin time, minst. Jeg tror jeg får si fortsettelse følger. Det blir nok minst et innlegg til.

I am home again from my trip to London. I had some wonderful days together with my husband. I am a nature lover, I really love the quiet forest and all that, but the bustle of a big city, oh yes, I love that too! I love the buses, the cars, all the people going here and there and everywhere! The shops, the shows, the museums! There are so much to do, so much to see!

My husband was on a conference, so I had the days for myself. I spent a lot of time at Victoria&Albert museum. They have an absolutely joyous exhibiton there now; Hollywood costumes! When I came there the first afternoon, the tickets were all sold out, but I bought one for the next morning. Oh, happiness, I loved it all, even the shop at the end of the exhibition. I could almost touch, but only almost, actually doing it was strictly forbidden, The Marilyn Monroe dress (you know, the white one), the Breakfast at Tiffany dress, Indiana Jones´\outfit, The catwoman`s and Judy Garland`s shoes from The Wizard from Oz. And many, many others. I highly recommend it, if you are in London. Or if you are not, go there! It will be on until 27 January.  I am not finished with London, or blogging about my trip. More will follow.

From Victoria &Albert

Tips til Londonturen

Er det noen som har tips til Londonturen? Jeg skal dit snart, allerede denne uka. Jeg har planlagt at jeg skal planlegge turen godt, men det er det eneste jeg har greid å planlegge. Jo, jeg, det vil si vi, mannen min og jeg, har planlagt at vi skal til Ottolenghis restaurant i Islington. Bord er bestilt forlengst. Han er vår yndlingskokebokforfatter, når vi ser bort fra den forfatteren av den italienske Sølvskjeen. Det skal bli interessant å kjenne hvordan maten egentlig skal være, om det er noen finesser vi få tips om. Og kanskje til og med kjøpe med oss noe fra butikken hans. Det har vi altså klart å planlegge. Og så har jeg planlagt å gå på Tate Modern. Men utover det, hva bør jeg absolutt ikke gå glipp av? Har du tips til bokhandler, tebutikker, antikvitetsbutikker, merkverdigheter,  markeder, gjemte perler? Jeg har to dager helt for meg selv, før vi drar hjem igjen på lørdag ettermiddag. Tips mottas altså med takk!

I am going to London this week, for a few days. I have not been there for 24 years, and then it was with a two year old in thow, we could not do so much except Mothercare and such shops. Now I will be on my own two entire days. Can you please tell me what I should not miss? Do you have a nice cafe, shop, restaurant, gallery, market, bookshop, anything, where you think I should go? I will be really grateful if you have some interesting places to tell me about !

Lizzie Allen, wallpaper

Big Ben by Chatia, Etsy

Høst- det lukter høst

Noen av oss har en olfaktorisk hukommelse. Kanskje  de fleste av oss har det. "Olfaktorisk"  er et av de fineste ordene jeg vet om. Nesten som Ylajali. Lukta av harskt smør, sender meg straks tilbake til kjøkkenet til mormor og morfar.; inni spisskammeret luktet det litt harskt, ikke rart, for der pleide smøret å stå,  i førkjøleskapelige dager. Og på kjøkkenet forøvrig var det ei anna lukt, ei koselig lukt. Har kommet fram til at det faktisk var fiskelukt. Fra i går, i dag, og dagen før. Det var jo det man spiste. Kjenner jeg disse luktene er jeg straks tilbake. Men disse luktene hørte sommeren til. Sammen med den søtlige lukten av blåklokker, så svak at den nesten bare hvisket. Og høy.

Men høsten! Da det meste er ferdig av sommerens overdådighet. Lukta av vinterepler, og jeg er tilbake i barndommens høster i Romsdalen. Søtsyrlig, blandet med skarp luft og kalde kinn, med tidlig kveldsmørke og stjernehimmel. Av neper,og den første og eneste gangen jeg gikk på slang. Jeg var alt for skikkelig til slikt, jeg stod igjen og gråt da de andre gikk. Var det rart da,  farmor sine trær ble rana først?  Lukta av saueull sender meg tilbake til fjøsen, da Ingeborg kom for å klippe, og vi fikk holde. Varm saueullukt, varm sau, blanda med sauefett på fingrene og Ingeborg sine rim og regler. Hun klippet for hånd, men skikkelig sauesaks, modell vikingtid eller eldre; et du sild, blir du stor og gild! Et du majones, får du rokkåt fjes. Å som hun fortalte! Vi var med i fjøsen til Åshild også, bare for å få være sammen med Ingeborg.

Høsten lukter jord også. Jeg liker det, jeg liker linser og rødbeter også, de lukter  høstjord. Trygt og godt.
Har du en olfaktorisk hukommelse?

Some have an olfactorical memory. May be all of us have that, I do not know. I can only speak for my self. Ever so often a whiff of this or that, can start a series of memories, often from my childhood. If I smell fish that are a day or two old, I am back in my grandparents kitchen. They had fish five or six days a week. We had, when we were there. That was what there was to eat. If the butter are a bit too old, I am back in their larder, together with cinnamon, that was what it smelled.  A lovely smell, in fact! Because I loved to be at my grandparents.

The autumn has its own smells; The smell of winter apples. Fresh, sweet apple fragrance,  together with our cold cheeks. The smell of sheep, when we were together with dear old Ingeborg when she sheared them. We held them, she sheared. The wool , and sheep, smelled comforting, and Ingeborg told us fairy tales and childrens rhymes. I love the smell of cooked beets and pulses, they smell of dirt, of earth, of autum, of comfort food..

Do you have an olfactorical memory?