Gnav

Her om dagen inviterte vi til julemat og gnav, og vi fikk huset fullt. Faktisk så mange at vi måtte vente til det ble litt sent, så noen hadde gått. Først da var vi få nok til å samle oss rundt spisebordet, da var vi bare 10-12 stykker igjen. Det har blitt en tradisjon etterhvert dette, at vi spiller gnav i jula. Og ikke bare det, jeg tror nesten vi har vært litt trendsettere (hehe) i vennekretsen når det gjelder gnav, det er flere av våre venner som også har kjøpt seg gnav.

Spillet er ikke mer utfordrende enn at det går fint an å spille til og med utpå kvelden, og har du stort nok bord, kan man godt være 20 personer. På den annen side trenger du strengt tatt ikke bord heller, man kan sitte godt i sofaen også. Men dess flere spillere, dess mindre pott til hver. I potten har vi ti-øringer, men de er jo ikke helt enkle å skaffe nå. Fyrstikker går helt fint. 

" Gnav er et gammelt spill som var kjent i Italia allerede i det 14. århundre.
Det ble spilt med kort og var et byttespill med  enkle regler.
Fra Italia spredte deg seg nordover gjennom Tyskland, og forst i
begynnelsen av 1600-tallet nådde det Danmark og resten av Norden.
Vi kjenner spillet som et hyggelig familiespill, men opprinnelig har det
nok vart et hasardspill, meget brukt også i kroer og vertshus.  Mye kan tyde på at Danmark er
opphavslandet til brikkespillet Gnav." Brikkene blir nå produsert i Risør, se koblingen under gnav øverst.
 

 
Det begynte med at jeg så gnavbrikker på  kunstindustrimuseet i Trondheim. Det er mange år siden nå. Jeg ymtet frempå om at jeg ønsket meg slike til jul, jeg syntes de var så pene. Ikke noe resultat. Neste år dro jeg med meg mannen etter leitoppen, inn på museet, og pekte; dette ønsker jeg meg til jul! De er nå ganske dyre da, prøvde han seg. Dette ønsker jeg meg til jul, sa jeg. Og slik ble det. Av en eller annen grunn samlet jeg på ti-øringer. Nå har vi et nydelig porselensskrin med 10-øringer i. Skrinet har jeg fått i reiseskatt av før omtalte ektemann. Ikke verst, han fyren der ! Og gnav, det spiller vi hver eneste jul, så det er ikke bare jeg som har hatt glede av den julegava!

Dombjelleklang og fattigmann

Å være fire år i romjula, det må være noe av det beste som finst. Jeg tror ikke det går an å føle sterkere enn da. Muligens når man er fem. Alt er nytt, og sterkt, og godt, og språket er der og hjelper til på hukommelsen. Vi var i Leirvika hos mormor og morfar på Fagerheim. Av julekvelden husker jeg bare at jeg fikk en kjelke, var det onkel Otto som hadde laget den? Jeg og søster fikk den sammen. Og så fikk jeg en fin rød liten ryggsekk, med et kattebilde på.  Men ellers var det helt sikkert gommi attåt namdalslemsa. Og gommin var selvfølgelig ikke kjøpt på butikken, den hadde mormor laga. Det gjorde hun alltid når vi skulle komme, både til jul, påske og sommerferie. 

Men det jeg husker aller best, var da vi skulle i juleselskap på Haugen! Da kom Sigurdmorbror og henta oss med hest og slede. Og hesten hadde dombjeller på. Dette minnet sitter i sjela, det var så fint. Det var kaldt og mørkt, og masse stjerner. Kanskje det er dette minnet som gjør at jeg alltid har vært så glad i Th. Kittelsens bilde Desember.Det knirket under føttene når vi gikk, det var så kaldt, men vi fikk teppe over oss. Og så dombjellene, kling, kling, kling, forbi bedehuset, forbi Gården, forbi moster Sigrid-huset og oppå Haugen. Og der var det sprakende ovnsvarme, og jeg fikk sitte i gyngestolen med spelsauskinn i på kjøkkenet . Og så var det kaffe med julekaker og lems og fattigmann og alt som var godt. Og det var godt å være lita jente !

Julegjester og andre utyske

Da morfar var barn på Bakkan, sov de på julehalm julenatta.  Oldefaren min la halm utover golvet, og så la de seg der.  Jeg kan tenke meg at det var koselig, der lå Marius og Trygve, Olav, Ingrid , Adolf, Bjørn og Sigrun. Kanskje var de litt redde, eller kan hende hadde forestillingen om hvorfor de lå der forsvunnet, at det bare var en koselig skikk? Hvorfor i all verdens dager gjorde de det ?

Det hadde sammenheng med forestillingen om at de døde skulle komme igjen julenatta. Julematen skulle stå på bordet slik at gårdens døde skulle få spise, og sengene skulle også de døde ha. Julenatta var da de vendte tilbake. Enda nifsere var Åsgårdsreia. Den bestod av døde som var for vonde til å komme både til himmel og helvete. Når den var ute, var det farlig. I jula var kampen mellom onde og gode krefter, levende og døde, tydeligere enn ellers. 

Åsgårdsreien, Peter Nicolai Arbo

 
Draumkvedet handler  om visjonene til Olav Åsteson (eller Olaf Åkneson). Han faller i dyp søvn på en juleaften og våkner ikke før trettendedag jul. Han rir da til kirken og forteller om drømmene sine. Han forteller om sin vandring gjennom dødsriket og skildrer kampen mellom det gode og det onde, og hvordan synderne blir straffet for sine misgjerninger. Det er nok ikke tilfeldig at Draumkvedets handling legges til jula. 

Forestillingen om gardsnissen eller fjøsnissen er ikke nifs. Det lønte seg å stå på godfot med nissen, gi ham grøt i jula og slike ting, så ville han være en god medhjelper på garden. Her er det en liten krabat som Gude har tegnet ned, han ligner litt på katten i grunn'. 

Snurrige kakefat og andre snurrepiperier

Det er så mange fantastiske designere der ute! Og her har vi drevet på og kjøpt 12 av hvert! Hvorfor det, når det finnes så mye det er en av hver av! Esther Coombs  dro som så mange av oss rundt på loppemarket, og kjøpte sikkert alt for mye av det. Og så lurte hun på hva skal jeg gjøre nå. Slik begynte hun å tegne! på koppene og fata. For noen av oss ville det ikke ha blitt noe annet enn kluss. Men for Esther Coombs ble det helt nydelige ting. Jeg har kommet over henne litt her og der, og nå sist en lite notis i Elle Deco (engelsk utgave). 

 "I began illustrating discarded ceramics about two years ago, and I have found people want objects in their home that, in addition to being beautiful, are useful and have a story. The cake stands are a particularly pretty way of giving a new lease on life to unwanted crockery."

Gi meg en cowboy til mann

sang Wenche Myhre da vi var barn. Cowboyen var den store helten, a poor, lonesome cowboy a long way from home. Vi satt klistra til tv'n når Kruttrøyk var på, og lo oss skakke av Fleksnes sin fortvilelse når fjernsynet (ja, for det hette det i de dage, i forrige årtusen) klikka. Da spilte han Mexicojo og Kitty på salonen og var alle rollene selv. Gunsmoke, starring James Arness... Han hadde norske aner, og Norge gikk av skaftet da selveste Festus kom og vitja Noreg. Det var da vi hadde bare en kanal! Vi ungene lekte cowboy og indianer, og det var en evig krig som gikk for seg i skogkanten.

Om jeg aldri har vært noen  stor elsker av westernmusikk, og haaater steelgitar, liker jeg mye av cowboyestetikken. Bud Spencer og Terrence Hills spaghettiwesternfilmer er fremdeles like morsomme, synes jeg. Men så har jeg muligens en enkel humor. Og selveste Clint Eastwoods The Good, the Bad and the Ugly er udødelig. Det er filmmusikken også. Men i de gamle filmene var liksom ikke blodet blod, og alle var så reine i tøyet! Dette er radikalt forandret i serien Deadwood fra HBO. Jeg synes den er utrolig interessant, fordi den  viser et samfunn uten lov og orden, og hvordan siviliseringsprosessen gradvis tillater at disse ordningen blir innført. Det er den sterkeste som overlever, og den svake bukker under. Og her skal jeg love de er skitne i tøyet, ja. Du kjenner nesten hvordan det stinker av dem. 

Og så er det tegneseriene; Tex Willer og Lucky Luke. Jeg har ikke alle tegneserieheftene om sistnevnte, men det er ikke langt unna heller. Det morsomme er at Lucky Luke ofte skriver om de samme personene som du finner igjen i Deadwood. Som Calamity Jane og Billy the Kid. De er ikke fantasifoster, men temmelig myteomspunnet kan man vel likevel si at de er. 

Mange designere er inspirert av cowboyer. Kath Kidston har for eksempel laget et veldig morsont cowboystoff. 

Meyer-Lavigne for Crafts collection har redkorert gamle fat med cowboymotiv:

Til cowboyestetikken hører også kaktus. De finnes utrolig mye kaktusdesign. Se nedenfor. Bildene er fra Desingboom

Rødhette og ulven

Den 17. desember, var det store demonstrasjoner i Oslo mot regjeringa sin rovdyrpolitikk. Her er jeg skikkelig tvisynt; på den ene siden mener jeg rovdyra må få leve, på den andre sida mener jeg de må dø, eller rettere; de kan ikke leve der de gjør. De kan for eksempel leve i Sverige, eller i India. Det er enkelt for oss å si at selvfølgelig må tigeren få leve, men hadde jeg vært inder i den landsbyen tigeren kommer inn og angriper folk, ville jeg nok helst at den skulle drepes.

Jeg synes det er litt ekkelt når bjørnen går 150 meter fra huset vårt i Meråker, og rett og slett spiser opp et stakkars lam 5 meter fra brønnen vår.  Jeg har faktisk ikke gått alene på tur om sommeren og høsten etter det, og det er flere år siden nå. Om vinteren satser jeg på at han eller hun, ligger i hi. Men Rødhette og ulven ja, det gjorde litt inntrykk når en dame fortalte at en familie søker om skoleskyss til 7-åringen, fordi det er så mye ulv på Finnskogen at det er farlig for veslejenta å gå gjennom skogen. Det minner meg forresten om oldefar, som var barn på den tida det sist var mye rovdyr her i landet, for godt over 100 år siden, ja 130 år siden for å være mer nøyaktig. Han husker at det var en stor ulveflokk på "atlegå einn kveill i å'n far kåm ne frå fjella". Og gammelgammeltante Gjertrud fortalte at en gang hun skulle gå til Bugge for å besøke ho Bæsta, da sto de einn bjøinn mett i væ'n innmæ præstgara, å da vart i så reidd at i sprang hælt hæmatt.  Vel, jeg kommer stadig tilbake til Imm Living:

Som Alice, har også Rødhette inspirert utallige kunstnere, og ikke fullt så kunstnerlige. Monty Pyton har for eksempel laget sin variant. Gustav Dore hadde en fryktelig nifs illustrasjon som jeg tror må ha vært i Grimms eventyrbok som pappa hadde, eller så lignet det i alle fall. Jeg skrev jo om stakkars lille barnet meg som bare hadde andaktsboken "I lysets rike" å se i. Det var ikke helt sant, jeg hadde også pappa sin fillete og totalt utslitte eksemplar av Grimm. Jeg får fremdeles skrekkblandet frydefull glede når jeg ser dette bildet: 

Tomas Nilson har en utrolig morsom moderne variant av eventyret. Veldig instruktivt, og up to date. 
Artquirks bilder er også temmelig skumle, de forteller ingen søt historie nei:

Fra Papernoodle, Etsy

På gammelt papir

Gloria in Excelsis deo

Gloria in excelsis Deo. Et in terra pax hominibus bonae voluntatis.
Laudamus te, benedicimus te, adoramus te, glorificamus te.
Gratias agimus tibi propter magnam gloriam tuam
Domine Deus, Rex caelestis, Deus Pater omnipotens.
Domine fili unigenite, Jesu Christe.
Domine Deus, Agnus Dei, Filius Patris.
Qui tollis peccata mundi, miserere nobis.
Qui tollis peccata mundi, suscipe deprecationem nostram.
Qui sedes ad dextram Patris, miserere nobis.
Quoniam tu solus sanctus. Tu solus Dominus.
Tu solus altissimus Jesu Christe, cum Sancto Spiritu, in Gloria Dei Patris.
Amen

I dag, første juledag var vi som alltid, eller nesten alltid, i kirken. Det er mye kjekkere enn julaftensgudstjeneste med mye styr og barn i lakksko og sinte folk som ikke får plass i kirken og alt det der. Første juledag er det alltid god plass, i alle fall i vår kirke. Og etterpå er det kirkekaffe hjemme med all den gode julematen. Jeg ønsker dere alle ei riktig god jul! Nedenfor er teksten i oversettelse til norsk.


Vivaldis Gloria

Ære være Gud i det høyeste. Og fred på jorden for mennesker av god vilje.
Vi priser deg. Vi velsigner deg. Vi tilber deg. Vi forherliger deg.
Vi takker deg for din store herlighet.
Herre vår Gud, himlenes konge, Gud allmektige Fader.
Herre, du enbårne Sønn, Jesus Kristus.
Herre, vår Gud. Guds lam, Faderens Sønn.
Du som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.
Du som tar bort verdens synder, hør vår bønn.
Du som sitter ved Faderens høyre hånd, miskunn deg over oss.
For du alene er hellig, du alene er Herren.
Du alene er den høyeste, Jesus Kristus, med den Hellige Ånd i Gud Faderens herlighet.
Amen.

Silentium

False Premise 2000

Th. Kittelsen

Tomheten, Katrine Kalleklev

Jeg er en prokrastinatør som prokrastinerer

Det kan hende at det heller heter prokrastinator. Høres det ikke fint ut? Jeg skal love deg at det ikke er så bra. Det er den hangen jeg og andre, forhåpentligvis, jeg håper jo at jeg ikke er alene, og det tror jeg ikke, siden det finnes et ord for det, har til å gjøre alle andre nesten viktige ting  bare for å utsette den ene, viktige tingen som man MÅ gjøre. Nå har jeg laget meg en regel, helt tullete selvfølgelig, om at jeg må, MÅ, poste en ny blogg hver dag. Må jeg det da? Selvfølgelig ikke. Men da kan jeg utsette de andre tingene som jeg må, for eksempel rydde, eller vaske klær. Eller rydde bestikkskuffen. Det trenger jeg heldigvis ikke gjøre nå, for det har yndlingssønnen min gjort.

Under overflaten er huset ryddig. Men kjøkkengolvet minner meg om ei strofe i Millom bakkar og berg utmed havet: han såg ut på det bårute havet, det var ruskut å leggja utpå... jeg har dessuten kjøpt meg vaskemiddel med julelukt, så det blir nok vei i vellinga og jul i år også.

Christmas clean julevaskespray fra Cornelias hus

Ellers lager jeg Turkish delight akkurat nå, mens jeg sitter i sofaen. Den lager seg selv i 11/2 time når den bare blir hjulpet i gang. Det skal bli rose-lokum. Jeg vet ikke om det blir vellykket, men jeg kan alltids skrive ned oppskriften, så kan andre også prøve, om de har lyst:

Güllü lokum
 700 gr sukker
6 dl vann110 gr maisenna (+ litt ekstra til å strø formen med)
2-3 ss rosenvann
melis

Legg et klede (kopphådduk?) i ei firkanta form, ca 18-20 cm, og dryss et tynt lag maisenna over det hele

Hell sukker og vann i en tykkbunnet kjele, og la det få et oppkok under stadig omrøring.
Rør maisenna melet ut i ca 2 1/2 dl vann, og rør dette sammen. Bland maisennajevningen inn i sirupen litt etter litt, slik at det ikke blir klumper. (det fikk ikke jeg til, men man kommer langt med stavmikser og sikt)
Fortsett å røre mens du gir massen et oppkok. Slå ned til laveste trinnet, og kok uten lokk i ca 1 1/2 time. Rør om ofte. Massen skal bli så tykk at den nesten ikke renner av skeia. Tilsett rosenvann(som du får kjøpt i innvandrerbutikker, men du kan selvfølgelig sette til andre smaker i stedet), og evt. konditorfarge. Slipp en dråpe i et glass kaldt vann, og se om den blir til gele. 
Hell massen i formen og la den avkjøle  og stivne. Bre et tykt lag melis på ei plan flate, og hvelv lokumen oppå. Ta av ostekledet, børst av overflødig maisenna, og skkjær massen i små firkanter. Rull hver firkant i melis tild den er godt dekket over det hele. 

 

Ugler, brugler, burugler

Som før sagt, ugler må være en av de fuglene som er mest avbildet. De er overalt, enda vi nesten aldri ser dem. Kanskje det er derfor de er så mystiske? Vi ser dem ikke, derfor lager vi oss så mange bilder av dem. Disse fant jeg på Etsy: Kate Endle Collage

8 kvinner

Jeg liker det teatralske, det utenomvirkelige, det surrealistiske, det koreograferte, det vil si alt som ikke er traust og grå sosialrealisme. Det har vi da virkelig nok av i hverdagen. Jeg er også temmelig nostalgisk av meg, det er vel vanlig når man har begynt på sin nest beste alder. I 2002 kom det en utrolig flott fransk film, men de beste franske kvinnelige skuelspillerne. Alle av dem, på et brett. Det var nesten ikke mannfolk i filmen, bare far sjøl i stova, som ble myrdet, eller ble hand det? Historien settes igang når nest yngste datter kommer hjem på juleferie, og far forskanser seg på kontoret; alt for mange kvinner! Man kan forstå ham. Innimellom er det pause med sang, absolutt fabelaktig for oss som liker sånt.

Jeg kunne ikke glemme filmen, men jeg glemte navnet. Inntil for et par år siden, da NRK viste den igjen; 8 kvinner, selvfølgelig! Og et mord! Hvordan kunne jeg ha glemt! Av Ozon. Og med Catherine Deneuve, Isabelle Huppert, og den fantastiske da helt unge Ludivine Sagnier. Jeg elsker filmen, og jeg må se den hvert år, i jula. Det er bare en eneste utescene, så vidt jeg husker, og den minner meg om en snøkule (snowglobe).Komplett med rådyr.Klærne er fra sent femti/tidlig 60-tall. Trykker du her vil du forstå hva jeg snakker om. Jeg har lett etter gode bilder fra filmen i dagevis, men fant dem til slutt i en blogg, jeg har lånt dem av Andi B. Goode , uten å spørre riktignok... 

Traveler 225 at night:  Walter Martin & Paloma Muños

Personlig Jesusboks

Det er mye fantasi og kreativitet rundt omkring. Denne fant jeg på Etsy.com, selger er aimie940


 "So I know Jesus shouldn't be put in any of our manmade boxes we try to fit Him in, but since this Jesus is only paper, it's all good. This box holds an art print of Jesus & there are some clouds in front of Him. There is some paper & other embellishments behind him, in resin, that give it somewhat of a 3D effect. Above him are the words: The Way, The Truth and The Life. " Facinating, isn't it?

Og her er det en ny variant av Josef, Maria og Jesusbarnet.  Caution- Holy Family Crossing . Finnes også å få kjøpt på Etsy. Og nederst er det et fatntastisk morsomt fotografi av en utendørs julekrybbe,  helt nedsnødd. Fotografiet får du kjøpt som julekort.

Bjørgs smykker

Kanskje jeg har et oppheng på dyr? Og når dyr blir opphengt, kan det bli ekstra kjekt. Nei da, jeg er ikke dyreplager. Langt i fra. Jeg snakker selvfølgelig om smykker med dyr på. Bjørgs smykker er ikke for den som liker det sirlige og småsøte, i hvert fall ikke bare det. Jeg liker det meste jeg, både det søte og det ikkesøte. Og til jul ønsker jeg meg veldig et haresmykke fra Bjørg . Det er ikke søtt...

Jeg ønsker meg denne til jul...