Julegjester og andre utyske

Da morfar var barn på Bakkan, sov de på julehalm julenatta.  Oldefaren min la halm utover golvet, og så la de seg der.  Jeg kan tenke meg at det var koselig, der lå Marius og Trygve, Olav, Ingrid , Adolf, Bjørn og Sigrun. Kanskje var de litt redde, eller kan hende hadde forestillingen om hvorfor de lå der forsvunnet, at det bare var en koselig skikk? Hvorfor i all verdens dager gjorde de det ?

Det hadde sammenheng med forestillingen om at de døde skulle komme igjen julenatta. Julematen skulle stå på bordet slik at gårdens døde skulle få spise, og sengene skulle også de døde ha. Julenatta var da de vendte tilbake. Enda nifsere var Åsgårdsreia. Den bestod av døde som var for vonde til å komme både til himmel og helvete. Når den var ute, var det farlig. I jula var kampen mellom onde og gode krefter, levende og døde, tydeligere enn ellers. 

Åsgårdsreien, Peter Nicolai Arbo

 
Draumkvedet handler  om visjonene til Olav Åsteson (eller Olaf Åkneson). Han faller i dyp søvn på en juleaften og våkner ikke før trettendedag jul. Han rir da til kirken og forteller om drømmene sine. Han forteller om sin vandring gjennom dødsriket og skildrer kampen mellom det gode og det onde, og hvordan synderne blir straffet for sine misgjerninger. Det er nok ikke tilfeldig at Draumkvedets handling legges til jula. 

Forestillingen om gardsnissen eller fjøsnissen er ikke nifs. Det lønte seg å stå på godfot med nissen, gi ham grøt i jula og slike ting, så ville han være en god medhjelper på garden. Her er det en liten krabat som Gude har tegnet ned, han ligner litt på katten i grunn'.