lørdag 4. desember 2010

Bitre appelsiner-søt marmelade

For seint har jeg skjønt at vi har påført våre barn varige traumer ved å hale dem med oss gjennom et regntungt Skottland, sommer etter sommer, mens deres venner ferierte i selveste Syden. Toppen av ukulhet, toppen av særhet. Men vi voksne, vi hadde det kjekt. Og det skal de ha, barna våre; de oppførte seg bra likevel. En gang kjørte vi via Inverness, Drumnadrochit og ut til Isle of Skye. I Drumnadrochit var det skolemusikkstevne, selvfølgelig sekkepipeorkester. Det er nok for spesielt interesserte, kan man si. Tilbake til Isle of Skye: På Kinloch Lodge holder MacDonald-klanens overhode til, og hans kone, hun er faktisk en veldig god kokk. De leier ut rom der, og restauranten er berømt. Det var for dyrt for oss der da, en gang på slutten av 90-tallet, men vi var på Kinloch Lodge og kikket inn. Kanskje en gang hvis vi kommer til midler, drar vi tilbake og leier oss inn for ei uke. Vi hadde en utrolig flott matopplevelse mens vi var på Skye, på Seagull restaurant, i en gammel nedlagt skole. Der fikk vi lam med aprikossaus. Helt uforglemmelig. Restauranten finnes fremdeles. Og her farer jeg ut på viddene igjen. Overskriften dreier seg om bitre appelsiner, ikke om Isle of Skye. 



Vel, saken var altså den at jeg kjøpte en av Claire MacDonalds utallige kokebøker, Seasonal cooking


Her har hun oppskrifter etter sesong, og med lokale råvarer. Ja, stort sett da. Man kan jo ikke si at bitre appelsiner er lokalt. På engelsk kalles de forresten Seville oranges, og det egentlige navnet her hos oss er pomerans; er det ikke fint?  Det lukter julemat av ordet, tørket pomerans er et gammelt brødkrydder. Tilbake fra viddene; akkurat nå står det pomerans, appelsiner og clementiner og syder på komfyren. Jeg skal lage marmelade etter Claire MacDonald av MacDonalds oppskrift. Det tar sin tid. Det er ikke sesong for appelsinene nå, de kommer ikke før etter jul en gang, og sesongen er ikke stort lenger enn de minuttene ei pære er perfekt; ca 5 min.Men jeg er lur, jeg har i fryseren. Jeg har vært veldig lur, jeg har kjøpt inn tre år på rad, og ikke dallet meg til å lage marmeladen. Vel, nok snikksnakk, her kommer oppskrifta hennes:

700 gr pomeranser
700 gr annen sitrusfrukt, feks grapefrukt (da blir det temmelig bittert), ei søt appelsin eller to, og så balanser opp vekten med å legge til mandariner eller klementiner.
2,3 liter vann
2,75 kg sukker

 Ha sitrusfruktene i en stor kjele sammen med vannet og la det syde i 6 timer. Fjern frukten fra kjelen og skjær hver  frukt i to, og samle opp alle steinene. Ha steinene i en liten kjele med 3 dl vann, og la dem koke i 10 minutter. Avkjøl. Sil over i den store kjelen der sitrusfruktene har kokt. 
Mens steinene koker, skjær opp all den kokte frukten, food- processor går helt greit. Ha den oppdelte frukten tilbake i kjelen sammen med vannet den har kokt i. Tilsett sukkeret, kok sakte opp og rør til sukkeret er helt oppløst. Kok så kraftig i 10 min, dra kjelen til side og sjekk om den har satt seg (geleprøven). Ha ei lita skei på et kaldt tefat (legg det i fryseren noen timer), la kjøle litt og dra ei skei gjennomt. Hvis det nå rynker seg, er det passe. Hvis ikke, må du koke marmeladen noe lengre. Ta prøven på nytt til du er fornøyd. Og når du er fornøyd; ha på varme, reine glass. 
Variasjoner: For viderekomne: Tilsett whisky. For enda mer viderekomne, tilsett Ardpeg, Laphroaig eller Lagavullin


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad for kommentarer!