torsdag 10. februar 2011

Grimm og gresk kaffe

Sist jeg var hos foreldrene mine, bad jeg om å få hente opp det aller helligste. Ja i alle fall er det det for meg, det er skrinet med det rare i, med gamle kort og pappa si tøydokke og det ene og det andre, men sist, hovedsakelig, og ikke minst, er det pappa si eventyrbok som bor der.

Etter å ha løftet opp alt det rare,  kom jeg endelig fram til skatten. Jeg løfter den forsiktig opp, og så må jeg ta et lite sniff. Og et stort et. Ingenting lukter som pappa si Grimmeventyrbok. Men det er ikke sant, gresk kaffe lukter akkurat likedan. Det er muligens et olfaktorisk sammentreff, noen felles duftmolekyler, som gjør at lukta er prikk lik. Hver gang jeg har vært i Hellas, har jeg luktet på kaffen og sett for meg bilder av Froskekongen og Mor Holle.

Jeg har lest eventyrene hundrevis av ganger, tror jeg. Og nesten det aller beste var eventyret om gutten som ville lære seg å grøsse. For det var så nifst. Du finner det her, men på dansk.  Boka var med og forgylte min barndom, selv om den stort sett var i svart hvitt. Det kan være fargerikt for det!


Fra Mor Holle, eller Mor Hulda

7 kommentarer:

  1. Artig at du nevner akkurat disse eventyrene. Mor Holle gjorde stort inntrykk på meg på en aller annen filmatisering i min barndom. I mitt minne var det en filmatisering, muligens var det bare en opplesning med illustrasjoner. Men Mor Holle gjorde et skrekkinngytende inntrykk på meg. Froskekongen er også en favoritt. men gutten som lærte seg å grøsse ble jeg ikke kjent med før jeg hørte den fortalt av en engelsk forteller under fortellerfestivalen i 2000. Det var fantastisk.Apropos ulven og de 7 geitekillingene, så må jeg selvfølgelig sjekke ut trøndelag teater sitt program, ja:-)

    SvarSlett
  2. Selvfølgelig likte jeg også Rapunzel, men det var de tre første som var favorittene. Jeg tror nok det var fordi de var litt fæle, og kanskje også for bildene. Det var bare dette fra Mor Holle jeg fant i går, som stod i pappa si bok. Det er av en som heter Vogel. Ellers fant jeg ikke igjen noen. Særlig bildene til Gutten som ville lære å grøsse, og Hans og Grete var fryktinngytende. Hans stakkars, i et bur!

    SvarSlett
  3. Drakk en gang Madeira fra 1951. Den smakte faktisk som pappas gamle eventyrbok lukter. Bare mye søtere, og veldig god.
    Og minnene poppet frem. Rapunzel og Hans og Grete, var mine favoritter. Men det var ett eventyr til, som gjorde stort inntrykk. De syv ravner.

    SvarSlett
  4. Forunderlig! Olfaktoriske eventyr

    SvarSlett
  5. Jeg husker ikke De syv ravner, forresten. Forunderlig det også

    SvarSlett
  6. Kanskje jeg har det eventyret fra ei ana eventyrbok? Nå ble jeg usikker, gitt. Men det er da Grimm!(?) Jo, det er Grimm.

    SvarSlett
  7. Jo da, det er brødrende Grimm. Men jeg husker ikke eventyret helt fra boka, men det kan da like godt dreie seg om en heller selektiv hukommelse, som at det ikke er der

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!