Figgjofunn i Hommelvik

I dag har jeg vært på bruktbutikkraid,  både til Bruktbo og Zareptas krukke i Stjørdal, og til en bruktbutikk i Hommelvik som jeg ikke husker navnet på. Det var på sistnevnte at jeg antakelig gjorde det store kuppet. Jeg visste jo aldri fra før at jeg egentlig måtte ha et kaffeservise fra 60-tallet som heter Rolf og kommer fra Figgjo. Jeg visste det ikke fra før nei , men jeg visste det med 500 % sikkerhet at jeg måtte ha det da jeg så det. Eller forresten, ikke riktig med en gang, den vakte den lille biten av motstand i meg som jeg trenger for å virkelig like noe. Vi har for eksempel fire store malerier, og tre av dem likte jeg ikke helt med en gang. Og nå kan jeg nesten ikke tenke meg hvordan det kunne gå an. Slik var det med meg og Rolf også. Han var ikke en slik søtnos som flørtet vilt ved første øyekast. Han stod der i hjørnet og ropte stille og innstendig, og til slutt måtte jeg bare gi meg over. Det ble oss to. Jeg synes høre kommentaren fra han jeg deler hus og skap med; hvor skal du ha det hen da? Han vet likefullt standardsvaret mitt: Gubbe. Han er ingen gubbe i det hele tatt, men jeg har på en måte litt overtaket når jeg sier det, for han vil jo ikke være gubbe heller. Hvem vil det? Det er ikke mye gubbe over Rolfeserviset heller. Det er kjempestilig. Vi har mye brunt og grønt her hjemme, så jeg forstår ikke at jeg kunne tvile et øyeblikk en gang. For kopper og asjetter til 6, fløtesett og kaffekanne (som jeg sikkert kan bruke til te), alt i ubrukt stand,  betalte jeg 300 kr! Sa jeg kupp? Jeg gjorde det. Ikke enkelt å ta bilder inne nå, og duken er skrukkete, men jeg synes ikke jeg har tid til å stryke heller, jeg har annet å gjøre, skrive blogginnlegg for eksempel...

I have been raiding charityshops and junk shops to day, and I did some rather good finds. The best, or one of the best, is this set of 6 cups with saucers, plates, milk and sugar set, and coffee pot. It is made by an Norwegian designer in the sixties, named Rolf Røysland at Figgjo. I did not like it by first glance, but by the second I loved it, and had to buy it, even thou my two houses and all cupboard are stacked with stuff already. As I am writing this post, I am sipping coffee from one of the cups for the first time. 
The pictures are not good, the light is not very easy to deal with, and my tablecloth is not ironed. Well, I could not care less, I had to show you this at once..

Fri som fuglen!

Det er så nydelig, jeg har fri og skal ikke på jobb før på tirsdag.  Og det betyr ikke i det hele tatt at jeg ikke er glad i jobben min, jeg er bare så glad i fridager! Ingenting er planlagt, mulighetene er legio. Det er meldt fint vær, så jeg skal i alle fall gå tur. Og så skal jeg reise til Stjørdal og gå på skattejakt, tenker jeg.Og fortsette ryddeprosjektet.  Og kanskje lese i bok. Og vaske. Og la humla suse. Og til og med kanskje handle julegaver? Og i helga skal jeg på teater, og en tur til Åre, og ha besøk i huset i skogen, og til venner på søndag; rett og slett gjøre nesten ingenting!

Jeg er så glad i fuglelysestakene mine fra Rice, jeg har både en svart og en blå

Og forresten, kjære lesere (når jeg sier det, føler jeg meg som en forfatter tidlig i forrige århundre), så er jeg ikke sikker på at alle kjenner sin besøkelsestid når det gjelder blogglotteriet mitt. Her har jeg tre utrolig fine gevinster, en catrineholmbrosje i filt fra Linnosaurus, et utrolig flott miniatyrkunstverk fra The little box, og en pakke med seks kort fra KatrineK. Og så er det bare 18 stykker som har sikret seg en vinnersjanse! Med andre ord, helt unike gaver! Gå inn her og sikre deg et lodd eller tre!

Catrineholmbrosje fra Linnosaurus

I am so happy, I have some days off, and are not going back to work before tuesday! I love my work, but I also love to have some days on my own, nothing are planned, the opportunities are multiple. The weather forcast is very good, I am sure going for a walk. I am also planning a treasure hunt in Stjørdal. And I have to continue my dustremoving project in the cupboard. And read a book; I will finish Siri Hustvedt's "Sorrows of an American", which I love so much that I have prolonged the book by reading only some pages each day. And may be buy some christmas presents? And in the weekend, we are doing a lot of nice things, we are going to the teathre tomorrow, then we are going to our house in the woods where we are having guests for saturday. 


I also want to remind you that I have my blog lottery! I have 3 really unike gifts for 3 different winners. If you want to be one of the winners, please go in here and place a comment under the post. Also for foreigners.

Jul allerede??

Hva er det som skjer her? Plutselig er det julekuler overalt! Og jeg kjenner en gryende lengsel etter å ta fram julepynten og kikke på den. Men dette er da ikke meg! Jeg er en erklært motstander av jul før jul. Jeg vil ikke slite ut jula før jula, vil ikke være med på å utjule den. Men hva skal man gjøre da? I bloggeland er det julekuler over en lav sko, allerede. Og interiørblader og andre har oppskrifter på julekaker og konfekt, og ikke minst julesild. Og på butikken i dag så jeg både pepperkaker og Christstollen. Nei, jeg vil ikke ennå! Hører dere! Men så er søstra mi på chatten på fb, og hva er spørsmålet; jo, hva ønsker du deg til jul??? Jeg blir fanget i et julenett!  Saken er at hele slekta skal samles i 100-årsdag neste helg, og da er det upraktisk, og ikke minst dyrt, å ikke benytte seg av gratisporto. I alle fall. jeg tror det er helt umulig at julekvelden kommer som på kjerringa, noe mer. Neste år begynner vel styret allerede i august, skal dere se. Og jeg skal ikke en eneste julesang ennå! Det kan kanskje hende at jeg tjuvstarter med Bugge Wesseltoft og It's snowing on  my piano når første snøen kommer, men ellers  skal jeg holde meg avholdende til første søndag i advent. Og da skal jeg adventspynte, ikke julepynte!

I do not want to use up my christmas before christmas! I will not even hum a christmas melody before the first sunday of advent. I am in protest mode! Not yet, not yet, let your christmas ornaments wait some weeks more, please...

Og så kunne jeg likevel ikke la være å gi etter for fristelsen, til å vise et julerelatert bilde. Nå ja. Men det blir ikke flere, på ei stund. Jeg har forresten så lyst til å dra til Berlin før jul, det er så forferdelig kjekt!

Dra dit pepper'n gror

Sier vi ofte. Sa ofte. Og det var ikke ment som en hyggelig oppfordring. Mer som å dra et sted der det er veldig,veldig varmt, sånn rent hinsides.  Men jeg drar  gjerne dit peppern gror jeg! For eksempel til India,  Indonesia eller Malaysia. Jeg drar så gjerne! Men det blir ikke i dag! Vi planlegger sånn på sikt å dra til India, i alle fall. Kanskje neste år, kanskje året etterpå. Den som lever, får se. Og siden er det jo ikke så nøye, da kommer vi antakelig dit pepper'n gror likevel...


Men nå er jeg helt på viddene! Jeg skulle egentlig skrive om krydderne vi ikke trenger å dra så langt avsted for å finne. Her på haugen vasser vi rett og slett i timian! Særlig trives den godt etter at kulturbeitevedlikeholdsstyrken har jobbet i hele sommer. Da drukner den ikke i gress. Timian kan brukes i mye god mat, og som jeg før har skrevet om, trodde jeg at den hette spikar da jeg var barn. Grunnen var at tante Marit alltid brukte timian i grønnsak- eller kjøttsuppa si. Og så har vi masse einerbær her også. Einerbær er toårig, grønn det ene året, og blå- til blåsvart det neste. Det er da vi kan plukke den. Og som om det ikke er nok, har vi masse oregano, eller bergmynte i bedet vårt. Jeg satte ut en krydderplante en gang , og nå holder den på å ta over.


Go where the pepper is growing, some use to order others to do, I think they mean to a  very, very hot place.. I would really like to go to where the pepper is growing, especially to India. We are thinking of going there next year, may be, or the year after. In the meantime, we do not need to go a long way to find wild herbs and spices. Around the houses here, there are a lot of wild thyme,  in our flower beds there are a lot of oregano, and in the woods just outside our house, there are a lot of juniper berries, which are great with game.

vill timian/wild thyme

Einer/juniper berries

Kulturbeitevedlikeholdsstyrken

Glansbilder og glansdager

Lørdag godt forbi formiddag allerede. God tid. Nesten ingenting som skal foregå. Vi har helgabesøk av mitt nærmeste søskenbarn, tremenning M., som jeg vokste opp sammen med. Etter en laaang frokost hadde hun annet å gjøre enn å sitte her, så det gjør jeg helt alene. Og tenker på barndommen. Og på  hvor kjekt det er å ha noen på besøk som vet hvem jeg er. Man trenger ikke å forklare så mye. Nå viser det seg at jeg ikke kan fortelle noe nytt lenger heller, for alt jeg opplever knauser jeg i bloggen. Og den leser både hun og mange andre jeg kjenner. Tydeligvis får jeg ikke i både pose og sekk. Lyset var så fint i dag, det var ideelt til å ta bilder av glansbildene mine uten blits. Det passer ekstra godt å dele glansbilder på en glansdag. Ha en fin lørdag alle sammen.

Saturday, with a lot of time to do nothing. We have a vistit from my old friend M. this weekend. She has known me since our childhood. It is very nice to have a visitor that knows who I am. I do not need to explain anything. She knows. I cannot tell anything new either, she is reading my blog, so she is already informed... I will share those old "bookmarks" with you. I do not know the right word in english. Are there somebody out there that can help me?


Dette er de elste glansbildene mine. Jeg byttet dem til meg fra ei jente hjemme. Jeg hadde dårlig samvittighet lenge for akkurat det, for jeg skjønte at de var mye mer verdt de som var gamle, enn de nye jeg gav henne i bytte. Men kanskje likte hun de nye hun fikk av meg mye bedre. Hun byttet frivillig. Jeg har ikke dårlig samvittighet lenger, altså. Se spesielt det med miniglansbildeark. Det er litt ødelagt, men det har absolutt sin sjarm fremdeles. Det nederste kjøpte jeg på et marked i Zürich i 1979, enn å gå rundt å huske sånt? Forøvrig ligger de på kanskje den eneste duken jeg både har brodert, og montert ferdig. Synes ikke det er verst selv heller, siden jeg lider av ferdigstillelsesangst...

Ettårsdag og blogglotteri!

Nå har jeg blogget i et helt år! Det har blitt 238  innlegg,  835 kommentarer og 43 følgere. En bitte liten blogg, vil mange si. Men jeg synes dette er stort!  Jeg bare begynte en dag. Jeg hadde ikke tenkt at kanskje skal jeg gjøre det, kanskje skal jeg ikke gjøre det. Jeg bare gjorde det. Det aller første innlegget var om rødbeter av alle ting, ja alle de første var om mat. De som kjenner meg i levende live, er vel ikke så forbauset. Jeg som ser ut som et eneste stort takk for maten. Men så kom det seg, jeg skrev om sko, og så ballet det på seg. Det viser seg at selv om jeg aldri har holdt tilbake stort, når det gjelder ord, har det bare strømmet ut. Og flere er det der inne, ord,ord, ord, jeg gyter ord. Jeg er relativt selvopptatt også, så akkurat som Knausgård, skriver jeg om mitt liv, og det jeg opplever. Jeg knauser mitt liv, og er stolt av det! Vel, jeg har i alle fall stor glede av det. Jeg går og surrer med at jeg kanskje skal ha en interiørblogg, men det blir i tillegg i tilfelle.

Selvfølgelig må dette feires! Skulle bare mangle. Jeg skulle vel ha hatt kake med lys og ballonger, men i stedet blir det et blogglotteri. Og hva skal reglene være? Jeg liker alle mine følgere, og vil svært gjerne ha flere. For jeg liker jo å bli lest. Men jeg vil ha ekte følgere, derfor ingen lodd for det.

Ett lodd for å skrive kommentar under dette innlegget. 

Et lodd for å lenke lotteriet til bloggen din

Et lodd for å legge meg til i bloggrollen

Skriv hvor mange lodd du tar i kommentaren.
Trekning 28.11.2011

I have been blogging for a year now, to day is my anniversary. I have written 238 posts, and in return I have got 835 comments and 43 followers. A very, very small blog, some will say. Not me! I just started to blog, without planning, I did not know what to write about, or how to do it. I just started. I am celebrating with a bloglottery. The rules are as following: 

A comment on this post, one ticket
A link to your blog, one ticket
My blog on your blogroll, one ticket.
Please tell me how many tickets you want.
Until 28.November




Det jeg lodder ut, er følgende:

Bottoms up brosje fra The Little Box

En pakke kort fra Katrine K, med bloggen Magifabrikk

En Fjong nål fra Linn Brevick med bloggen Linnosaurus
NB; nåla er grønn

Gode minner fra Italia, namnam

På vei til Trasimenosjøen, i fjor sommer, bragte sulten oss til Osteria del Teatro i San Piero in Bagno. Rundt lunsjtider kjørte vi av motorveien og inn i den lille byen på vår vei fra Bologna, der vi hadde landet.  Vi hadde  aldri hørt om den før, men hvor mange har hørt om Kleive, for eksempel, eller Bugge. De finnes begge to. Det gjorde San Pierio in Bagno også (så vidt jeg vet, finnes det minst to av dem, en i Rimini også). Vel, sultne var vi, vi hadde reist langt, og lenger enn langt. Og først fant vi en som ikke så fristende ut, og så fant vi Osteria del Teatro. Der ble vi hilst velkommen av en blid Carmen, og fikk nydelig, nydelig mat. Jeg husker ikke helt hva vi spiste, men desserten var til å dø for; zuppa inglese med markjordbær! Som var helt ferske og helt nydelige. Vi delte den , men det var så mye smak at det holdt til to, minst! Maten var så god, at vi kom tilbake på veien tilbake til Bologna, to uker seinere. Like god mat! Minst, for da insisterte Carmen på å bestemme hva vi skulle spise.  Antipastoen var uforglemmelig; grillet polenta med skivet trøffel. ÅÅÅ, så godt. Så da, da drog vi selvfølgelig innom i år også!  Og ble gjenkjendt! Og fikk dessert, helt gratis. Og kjære leser, som eldre forfattere pleide å skrive, skulle du reise forbi, må du ikke gjøre det, men stoppe! Jeg lovde Carmen (hun snakker italiensk, jeg norsk), å legge ut bildet som ble tatt av oss, men jeg har gruet meg fælt, for bilringene er litt for tydelige, synes jeg. Men man må vel betale en viss pris for å være så veldig glad i mat også da...

English translation; in short: we were in Italy, and ate delicious food.

English translation with more words:  On our way from Bologna to Lago di Trasimeno, we had to stop and drive off the motorway at San Piero in Bagno because we needed to eat.(Links above) And there we found this very good restaurant Osteria del Teatro. We came back this year as well, and were greeted as old friends. I do not like the picture, because my love handles are to big , so I have now tried to hide it. I think this is what you have to pay if you are too fond of great food....

Mannen min og jeg

Bruno, me, my husband, Carmen

San Piero in Bagno

NB! I morgen har bloggen min ettårsdag! Da skal jeg feire med blogglotteri