En konges farvel, og et ja til Mrs Simpson

Når man er på skattejakt, vet man jo ikke i forveien hva man finner. Det er ikke engang sikkert at man finner skatter. Men rariteter kan man saktens komme over. På fredag var jeg altså på Bruktbo på Stjørdal. I skjerfkurven, med skjerf til kr 10 pr stk, fant jeg denne kuriositeten. Et silkeskjerf med A Kings Farewell. Farvellet lyder som følgende, på engelsk: 


"At long last I am able to say a few words of my own. I have never wanted to withhold anything but until now it has not been constitutionally possible for me to speak. A few hours ago I discharged my last duty as King and Emperor, and now that I have been succeeded by my brother, the Duke of York, my first words must be to declare my allegiance to him. This I do with all my heart. You all know the reasons which have impelled me to renounce the throne. But I want you to understand that in making up my mind, I did not forget the country or the empire, which, as Prince of Wales and lately as King, I have for twenty-five years tried to serve. But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to do without the help and support of the woman I love. And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone. And now, we all have a new King. I wish him and you, his people, happiness and prosperity with all my heart. God bless you all! God save the King! Dec. 11, 1936 A King's Farewell."

De fleste kjenner kanskje til skandalehistorien,kong Edward VIII oppgav sitt kongedømme,  ikke et hvilket som helst filleland, men selveste Storbritannia,  for en en fraskilt, amerikansk dame. Begge deler var antakelig like skandaløst! Og som ikke det var nok, var hun fraskilt to ganger. Selv om historien er kjent, finner du mer for eksempel her.  Gåtefullt nok, men i tillegg, hvorfor lage skjerf av det? Ekte silke, og et farvel? Verden er et underlig sted...

Aldri for sent til å ha noe moro- eller Tolvskillingsoperaen

Vi greide det kunststykket å komme for sent til teatret på fredag. Vi hadde allverdens tid trodde vi, så vi dro avsted tidlig, trodde vi. Og så begynte forestillingen kl. 19! Vi var der 19:30. Og kommer man for sent til teatret, er det ingen nåde. Stå utenfor, og skam deg! Du slipper ikke inn! Og jeg som hadde gledd meg sånn. Det var  Tolvskillingsoperaen, med tekst av Brecht og musikk av Weill. Musikken kjente jeg godt fra før, men jeg har aldri sett stykket før. Jeg blingsa så forferdelig, når man er over femti gjør man det, for man alle har begynt å bruke så mye mindre skrift enn før, for sånne som oss. Jeg greide derfor å tolke prisen inklusive en avgift på kr 20.00 til at stykket starta kl. 20.00. Men heldigvis er det tre akter, så vi fikk med oss to tredeler av Tolvskillingsoperaen, og det var skal vi si åtte skilling? Noen av sviskene gikk vi glipp av, men våre venner som vi skulle møte i teatret fikk god anledning til å fortelle andre historier om andre som hadde kommet for sent så alt i alt var det ikke så ille. Jeg er i stor takknemlighetsgjeld til Brecht, faktisk. Det var hans skyld, relativt indirekte, kan man vel si, at jeg stod til eksamen i nordisk mellomfag en gang i forrige årtusen. Jeg hadde vært lett ustrukturert, og selv med et durabelig skippertak, rakk jeg ikke å lese gjennom hele pensumslitteraturen. Det gikk greit på språkdelen, der fikk jeg om hovedskillemerker i norske målføre. Den var enkel, jeg hadde lest så lite at jeg husket ikke mer; hovedskillemerkene. Bare det. Det ble ikke noe utenomdillsnakk i det hele tatt, jeg svarte på oppgaven, og fikk toppkarakter. Men så var det litteraturdelen da. Jeg var lite glad i Edward Hoems politiske litteratur, og skuespillet Kvinnene langs fjorden hadde aldri fristet meg. Selv om det altså stod på pensum. Så da eksamensdagen i litteratur opprant, fikk jeg selvfølgelig Kvinnene langs fjorden. Jeg startet med å lese stykket, og så skrev jeg. Jeg er helt sikker på at jeg hadde strøket, hadde det ikke vært for at jeg husket på at Edv. Hoem var inspirert av Brechts Verfremdungseffekt. Det husket jeg, og det gjorde at jeg stod! Så evig takk og ære til Berthold Brecht.

Hva skal jeg si om forestillingen da? Jeg likte den, jeg liker nesten alt jeg ser jeg, av teater. Jeg har antakelig dårlig anlegg for å være kritisk så lenge ikke folk synger falskt. Det var ikke mye falskt her. Av synging. Morsomme kostymer. En del kritiske røster mente at stykket hadde gått ut på dato, at det ikke treffer like hardt nå som det ikke er like stor forskjell på fattige og rike. Vel, løfter man blikket utover oljedammen vår, kan man vel saktens si at forskjellene er mye større enn før. Derfor synes jeg absolutt ikke stykket er irrelevant. Mads Bones gjorde en veldig bra hovedrolle, jeg synes han blir bedre for hver gang jeg ser ham.Se også her.

Flere skatter!

Jeg var som sagt på skattejakt på fredag, og hos Sareptas krukke i Stjørdal fant jeg bildet jeg har lett etter i mange, mange år. Det er ikke det at jeg ikke har funnet noe som lignet, men det har enten vært for dyrt, eller teksten har vært på svensk, eller det har vært i for dårlig stand. Denne gangen klaffet det helt! Vel, det kostet nok, det var ikke det, men man ble ikke helt flådd heller.

Og hva denne skatten er? Vent nå litt. Da jeg var barn, det var jeg faktisk en gang, og overnattet hos farmor og farfar, da var jeg kanskje mørkredd eller jeg vet ikke hva, det var i alle fall noen ganger jeg fikk lov til å sove i senga deres. Og på soverommet deres hang akkurat et slik bilde. Ved siden  av vinduet med blomstra førti-femtttallsgardiner. Der lå jeg og hørte husbukkens uransakelige  vandringer i tømmerstokkene og så på bildet som var så ufattelig fint. Det var visst oldemor Brækken som har laget det. Antakelig fikk de kjøpt sett med løse Jesusfigurer, og så fant de litt bregner som de tørket og strødde på litt pynt. Se her, er det ikke fint da?

I was, as I already have told you, on a treasure hunt on friday. In a charity shop in Stjørdal, I found this picture I have been hunting for for years. I have found similar pictures, but they have always been too expencive, or with the wrong text, or in too shabby contition. And the one I found last friday, was nearly perfect. This treasure is an old picture, embroidered on paper, with precut small holes in it. There is also a readymade Christ in some kind of material there. You'll rather google the text, I do not know the right text from the Bible. 

Figgjofunn i Hommelvik

I dag har jeg vært på bruktbutikkraid,  både til Bruktbo og Zareptas krukke i Stjørdal, og til en bruktbutikk i Hommelvik som jeg ikke husker navnet på. Det var på sistnevnte at jeg antakelig gjorde det store kuppet. Jeg visste jo aldri fra før at jeg egentlig måtte ha et kaffeservise fra 60-tallet som heter Rolf og kommer fra Figgjo. Jeg visste det ikke fra før nei , men jeg visste det med 500 % sikkerhet at jeg måtte ha det da jeg så det. Eller forresten, ikke riktig med en gang, den vakte den lille biten av motstand i meg som jeg trenger for å virkelig like noe. Vi har for eksempel fire store malerier, og tre av dem likte jeg ikke helt med en gang. Og nå kan jeg nesten ikke tenke meg hvordan det kunne gå an. Slik var det med meg og Rolf også. Han var ikke en slik søtnos som flørtet vilt ved første øyekast. Han stod der i hjørnet og ropte stille og innstendig, og til slutt måtte jeg bare gi meg over. Det ble oss to. Jeg synes høre kommentaren fra han jeg deler hus og skap med; hvor skal du ha det hen da? Han vet likefullt standardsvaret mitt: Gubbe. Han er ingen gubbe i det hele tatt, men jeg har på en måte litt overtaket når jeg sier det, for han vil jo ikke være gubbe heller. Hvem vil det? Det er ikke mye gubbe over Rolfeserviset heller. Det er kjempestilig. Vi har mye brunt og grønt her hjemme, så jeg forstår ikke at jeg kunne tvile et øyeblikk en gang. For kopper og asjetter til 6, fløtesett og kaffekanne (som jeg sikkert kan bruke til te), alt i ubrukt stand,  betalte jeg 300 kr! Sa jeg kupp? Jeg gjorde det. Ikke enkelt å ta bilder inne nå, og duken er skrukkete, men jeg synes ikke jeg har tid til å stryke heller, jeg har annet å gjøre, skrive blogginnlegg for eksempel...

I have been raiding charityshops and junk shops to day, and I did some rather good finds. The best, or one of the best, is this set of 6 cups with saucers, plates, milk and sugar set, and coffee pot. It is made by an Norwegian designer in the sixties, named Rolf Røysland at Figgjo. I did not like it by first glance, but by the second I loved it, and had to buy it, even thou my two houses and all cupboard are stacked with stuff already. As I am writing this post, I am sipping coffee from one of the cups for the first time. 
The pictures are not good, the light is not very easy to deal with, and my tablecloth is not ironed. Well, I could not care less, I had to show you this at once..

Fri som fuglen!

Det er så nydelig, jeg har fri og skal ikke på jobb før på tirsdag.  Og det betyr ikke i det hele tatt at jeg ikke er glad i jobben min, jeg er bare så glad i fridager! Ingenting er planlagt, mulighetene er legio. Det er meldt fint vær, så jeg skal i alle fall gå tur. Og så skal jeg reise til Stjørdal og gå på skattejakt, tenker jeg.Og fortsette ryddeprosjektet.  Og kanskje lese i bok. Og vaske. Og la humla suse. Og til og med kanskje handle julegaver? Og i helga skal jeg på teater, og en tur til Åre, og ha besøk i huset i skogen, og til venner på søndag; rett og slett gjøre nesten ingenting!

Jeg er så glad i fuglelysestakene mine fra Rice, jeg har både en svart og en blå

Og forresten, kjære lesere (når jeg sier det, føler jeg meg som en forfatter tidlig i forrige århundre), så er jeg ikke sikker på at alle kjenner sin besøkelsestid når det gjelder blogglotteriet mitt. Her har jeg tre utrolig fine gevinster, en catrineholmbrosje i filt fra Linnosaurus, et utrolig flott miniatyrkunstverk fra The little box, og en pakke med seks kort fra KatrineK. Og så er det bare 18 stykker som har sikret seg en vinnersjanse! Med andre ord, helt unike gaver! Gå inn her og sikre deg et lodd eller tre!

Catrineholmbrosje fra Linnosaurus

I am so happy, I have some days off, and are not going back to work before tuesday! I love my work, but I also love to have some days on my own, nothing are planned, the opportunities are multiple. The weather forcast is very good, I am sure going for a walk. I am also planning a treasure hunt in Stjørdal. And I have to continue my dustremoving project in the cupboard. And read a book; I will finish Siri Hustvedt's "Sorrows of an American", which I love so much that I have prolonged the book by reading only some pages each day. And may be buy some christmas presents? And in the weekend, we are doing a lot of nice things, we are going to the teathre tomorrow, then we are going to our house in the woods where we are having guests for saturday. 


I also want to remind you that I have my blog lottery! I have 3 really unike gifts for 3 different winners. If you want to be one of the winners, please go in here and place a comment under the post. Also for foreigners.

Jul allerede??

Hva er det som skjer her? Plutselig er det julekuler overalt! Og jeg kjenner en gryende lengsel etter å ta fram julepynten og kikke på den. Men dette er da ikke meg! Jeg er en erklært motstander av jul før jul. Jeg vil ikke slite ut jula før jula, vil ikke være med på å utjule den. Men hva skal man gjøre da? I bloggeland er det julekuler over en lav sko, allerede. Og interiørblader og andre har oppskrifter på julekaker og konfekt, og ikke minst julesild. Og på butikken i dag så jeg både pepperkaker og Christstollen. Nei, jeg vil ikke ennå! Hører dere! Men så er søstra mi på chatten på fb, og hva er spørsmålet; jo, hva ønsker du deg til jul??? Jeg blir fanget i et julenett!  Saken er at hele slekta skal samles i 100-årsdag neste helg, og da er det upraktisk, og ikke minst dyrt, å ikke benytte seg av gratisporto. I alle fall. jeg tror det er helt umulig at julekvelden kommer som på kjerringa, noe mer. Neste år begynner vel styret allerede i august, skal dere se. Og jeg skal ikke en eneste julesang ennå! Det kan kanskje hende at jeg tjuvstarter med Bugge Wesseltoft og It's snowing on  my piano når første snøen kommer, men ellers  skal jeg holde meg avholdende til første søndag i advent. Og da skal jeg adventspynte, ikke julepynte!

I do not want to use up my christmas before christmas! I will not even hum a christmas melody before the first sunday of advent. I am in protest mode! Not yet, not yet, let your christmas ornaments wait some weeks more, please...

Og så kunne jeg likevel ikke la være å gi etter for fristelsen, til å vise et julerelatert bilde. Nå ja. Men det blir ikke flere, på ei stund. Jeg har forresten så lyst til å dra til Berlin før jul, det er så forferdelig kjekt!

Dra dit pepper'n gror

Sier vi ofte. Sa ofte. Og det var ikke ment som en hyggelig oppfordring. Mer som å dra et sted der det er veldig,veldig varmt, sånn rent hinsides.  Men jeg drar  gjerne dit peppern gror jeg! For eksempel til India,  Indonesia eller Malaysia. Jeg drar så gjerne! Men det blir ikke i dag! Vi planlegger sånn på sikt å dra til India, i alle fall. Kanskje neste år, kanskje året etterpå. Den som lever, får se. Og siden er det jo ikke så nøye, da kommer vi antakelig dit pepper'n gror likevel...


Men nå er jeg helt på viddene! Jeg skulle egentlig skrive om krydderne vi ikke trenger å dra så langt avsted for å finne. Her på haugen vasser vi rett og slett i timian! Særlig trives den godt etter at kulturbeitevedlikeholdsstyrken har jobbet i hele sommer. Da drukner den ikke i gress. Timian kan brukes i mye god mat, og som jeg før har skrevet om, trodde jeg at den hette spikar da jeg var barn. Grunnen var at tante Marit alltid brukte timian i grønnsak- eller kjøttsuppa si. Og så har vi masse einerbær her også. Einerbær er toårig, grønn det ene året, og blå- til blåsvart det neste. Det er da vi kan plukke den. Og som om det ikke er nok, har vi masse oregano, eller bergmynte i bedet vårt. Jeg satte ut en krydderplante en gang , og nå holder den på å ta over.


Go where the pepper is growing, some use to order others to do, I think they mean to a  very, very hot place.. I would really like to go to where the pepper is growing, especially to India. We are thinking of going there next year, may be, or the year after. In the meantime, we do not need to go a long way to find wild herbs and spices. Around the houses here, there are a lot of wild thyme,  in our flower beds there are a lot of oregano, and in the woods just outside our house, there are a lot of juniper berries, which are great with game.

vill timian/wild thyme

Einer/juniper berries

Kulturbeitevedlikeholdsstyrken