Jeg var ute og gikk tur her i sted sammen med min uvillige nabo. Ja, vanligvis er hun villig til nesten hva det skal være, men nå var hun ikke så veldig gira på å gå tur. Og når sant skal sies, jeg hadde ikke det slag lyst jeg heller. Men så var det slik at vi hadde lovet hverandre å gå en tur i ettermiddag. Og så var det noe med den nye planen min for forbedring av mitt liv. Altså gikk vi, både uvillige nabo og uvillige meg. Forsåvidt var det jo frivillig, og så bra at vi kom oss ut likevel! I kveld var det så utrlolig varmt og fint. Og så kom jeg plutselig på det fine vandrerskiltet jeg så på et hotell ved Komosjøen.
I was out on a stroll this afternoon together with my rather unwilling neighbour. She is usually one that says yes to everything, but to day she did not want to take this stroll. I did not want to, either, but we had promised each other to take this walk together. So we had to go! But then what happened? It was great to take a walk, the weather was nice, and we did not regret it at all. And then I remembered this photo I took in Italy in May. I liked the retro feeling of the wanderer.
*S* Det er usedvanelig sjelden man angrer på at man tok seg en tur. Om man ikke brekker ben og armer, eller blir truffet av lyn eller eventuelt en stupende kongeørn. Hvilket skjer ekstremt sjelden.
SvarSlettHadde bare ikke dørstokkmila vært så svinaktig lang, skulle jeg gjerne gått tur hver dag....
Liv, dvs Blått til lyst, som fremdeles ikke får lov av Google til å legge inn kommentar med bloggnavn og bilde....
ut på tur aldri sur ikke sant?
SvarSlettjeg liker sånn som han bærer verden på ryggen.... kalimera Lise : )
Jeg angrer virkelig på en tur jeg tok, det var 8. mars for 2 1/2 år siden, da brekte jeg beinet. Blankisen var for glatt, rett og slett. Og ellers, angrer aldri på tur, nei!Ut på tur, aldri sur! Og jeg og venninna mi merker nesten ikke at vi går, for skravla tar all oppmerksomhet fra føttene
SvarSlett