Den glade vandrer

Jeg var ute og gikk tur her i sted sammen med min uvillige nabo. Ja, vanligvis er hun villig til nesten hva det skal være, men nå var hun ikke så veldig gira på å gå tur. Og når sant skal sies, jeg hadde ikke det slag lyst jeg heller. Men så var det slik at vi hadde lovet hverandre å gå en tur i ettermiddag.  Og så var det noe med den nye planen min for forbedring av mitt liv. Altså gikk vi, både uvillige nabo og uvillige meg. Forsåvidt var det jo frivillig, og så bra at vi kom oss ut likevel! I kveld var det så utrlolig varmt og fint. Og så kom jeg plutselig på det fine vandrerskiltet jeg så på et hotell ved Komosjøen.

I was out on a stroll this afternoon together with my rather unwilling neighbour. She is usually one that says yes to everything, but to day she did not want to take this stroll. I did not want to, either, but we had promised each other to take this walk together. So we had to go! But then what happened? It was great to take a walk, the weather was nice, and we did not regret it at all. And then I remembered this photo I took in Italy in May. I liked the retro feeling of the wanderer.