fredag 5. august 2011

Sau i Fiaten

Forrige helg var vi hjemme i Eidsvåg, og da vi kjørte nyveien fra Eidsøra og oppover, og såg gammelveien slynga seg, tenkte jeg enda en gang på en fantastisk historie som utspant seg med en Fiat og en sau involvert, blant annet. Farmor og farfar hadde et lite småbruk, ikke nok å leve av, og når sant skal sies, tror jeg ikke farfar var særlig interessert heller. Han gjorde det som måtte gjøres, selvfølgelig. En vits jeg har hørt går på mannen som sier (med den undertonen du vet), at det som ikke blir gjort med traktor her på garden, det blir ikke gjort. For farfar sin  del kan man vel nesten si at det som ikke ble gjort med Fiaten, ble ikke gjort. Det var selvfølgelig ikke sant, men han brukte den til mye. Foreksempel tok han ut alle setene, og brukte den for å frakte poteter fra åkeren og inn i potetkjelleren. Og satte oss ungene på taket i takgrinda! Det var ikke mye HMS og hjelmbruk i den tida, nei.

Og så var det historien jeg skulle fortelle om Fiat og sau. Vi snakker Fiat 600 her, ikke særlig større enn en ryggsekk med hjul på. Farmor og farfar hadde sauer som ble sluppet på Meisalfjellet om sommeren. Av og til hendte det at sauene gikk over ei elv som jeg ikke husker navnet på, og havnet i Jordalsgrenda, på Sunndalsfjordsia. Da kom de seg ikke hjem på egen hånd (eller fot, siden det er snakk om sau), og måtte hentes. Så fikk de beskjed da, om en stakkars villfaren sau som hadde valgt den smale sti og havnet akkurat der. Siden det bare var en villfaren, dro farmor og farfar avsted i nettop Fiaten. Passasjersetet framme ble fjerna før de for hjemmefra. Farmor satte seg baki, og skulle holde sauen. Det gikk greit, helt til de kom til Eidsdala'n. Da greide den å løsrive seg, for frammi og tråkka på gasspedalen akkurat i det de var i en sving. Bilen skjøt fart og havnet uti geografien, og i skrekken gjorde den fra seg både løst og fast i bilen. Jeg ble påmint historien igjen i dag, da jeg så en hvit Fiat 500. (Scroll down for an english translation)


Dette er bilde av et flyfoto av gården. Det henger nå på rommet
 til farmor på aldersheimen. Hun blir 100 år i november

I cannot translate all this in english, but I will give it a try, and write an exerpt;
The post is about my grandfather, who had a little smallhold farm, and what I am to write about here happened in 66 or 67 I think. The only animals in the farm were a few cows and sheep, and no horse, or tractor. Not that the tractor is an animal, but. They used to let the sheep go all summer in the mountains, all by themselves, and now and then, the sheep went down in the wrong village. Once it was only one sheep, so my grandad decided to fetch it in his small Fiat 600. And it is small. The passanger seat was removed, and my grandma sat at the back, trying to get a steady hold of the wandering ewe. She managed to do that most of the way, but suddenly, in a sharp bend in the road, her hold on the sheep missed, and in catapulted down at the accelerator pedal. What happened next was that the car itself catapulted out in the geography. All went well with grandparents and sheep.

8 kommentarer:

  1. Ha-ha! Med den overskriften måtte jeg jo bare lese innlegget ditt med engang- og jeg ble ikke skuffet :D Takk

    SvarSlett
  2. Ha ha ha! Tror ikke jeg kan se en Fiat igjen uten å tenke på den med sauen "innabords". Og her nede går det MANGE Fiat'er - tilogmed de riktig gamle 500 og 600. Ryggsekk på hjul var en ganske god beskrivelse! :-)

    SvarSlett
  3. det var andre tider da... morsomt med sauen men jeg ville bare sitte med dere på taket jeg : )

    SvarSlett
  4. Jeg husker faktisk farfars røde fiat, full av sau. Kanskje ikke den gangen du skriver om, men sau i bilen var det. Og da kunne jeg ikke vært mer enn 2 1/2 år! Synet gjorde nok et uutslettelig inntrykk på ei lita jente. Jeg ser ennå for meg farfar der han drar sauene ut etter forbeina.

    SvarSlett
  5. Hei.
    Jada. Serviettene dine kan behønes, men med forbehold om at det kan skje feil og høner kan bli feiltrykket.

    SvarSlett
  6. Eple: jeg ler selv, hver gang jeg tenker på det. Men jeg husket de så litt oppskjørtet ut, da de kom hjem.
    Foreigner i Italy: Jeg vet, jeg vet, jeg er ikke så rent sjelden i Italia, skal nedover ei uke i september, for eksempel. Jeg går av og til bort og klapper de gamle 600-ene.
    Demie: Det var ganske skummelt, og forferdelig artig å sitte på taket, og det var uansett ikke så langt ned
    Helleborus-Kari: Dette var ikke i den rød 850, men i den hvite 600.
    Og Unni: Så kjekt!Og feil må man regne med

    SvarSlett
  7. Du verden, så langt tilbake kan jeg virkelig ikke huske, men jeg husker at farfar hadde rød bil, og sauer i bilen. Og at den hvite fiaten var vår, men at vi tok over den røde da farfar døde, da jeg var 3 1/2 år. Du skal se han hadde den hvite først, og fortsatte med sauetransporten også i den nye bilen.

    SvarSlett
  8. Haha, jo da. Farfar og farmor og vi hadde hver vår hvite 600, så kjøpte farfar rød 850

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!