Castle inn Hotel, en harrypotteraktig opplevelse/ Castle inn Hotel, a harrypotterish experience

Det var en gang, for mange år siden, på den tiden vi alltid dro til Scotland på ferie, og på den måten påførte våre barn varige ferietraumer; ikke Syden, å nei, måtte gudene forbyde, Scotland! Jeg tror vi startet ut fra Newcastle, for jeg husker vi stort sett var i Border district denne gangen jeg skal fortelle om her. Vi hadde ligget på et B&B nær Kelso, tror jeg. Om formiddagen var vi innom et glassblåseri, som gutten vår ble meget fasinert av. Han satt og blåste glass i baksetet av bilen resten av ferien. Vel, vi fikk det for oss at vi skulle kjøre til Edinburgh. Det tar nå sin tid det, fra Kelso, eller hvor det var, det tar sin tid å besøke Edinburg også, selv om det bare var et dagsbesøk.

 Så når vi endelig skulle ut på veien for å finne oss en plass med å overnatte, var det temmelig sent på dag. Ja, for så uansvarlige var vi, jeg er ikke sikker på at dagens småbarnsforeldre er så uansvarlige egentlig, at vi ikke hadde ordnet med overnatting. Det var litt for pinglete. Vel, her var det at mannen min burde ha hørt på meg, som vanlig, og ikke vært så sta. Han insisterte på at vi skulle kjøre kysten nedover, i stedet for inni landet, som jeg mente var lurere. Og jeg ga meg, underlig nok. Vi kjørte, og stoppet, og kjørte og stoppet, men det var ikke husrom for oss noe sted. For eksempel kjørte vi rundt og runt i Berwick upon Tweed, etter en Jaguar, og inn på alle hoteller og B&B's. Ikke husrom, ikke for ham med Jaguaren heller. Da først, ble jeg hørt på! Vi drog innover i landet igjen, tilbake til  Scotland, og et eller sted nær Coldstream, sent sent på kveld, kom vi fram til The Castle inn Hotel.

Det var en opplevelse. Jeg vet ikke helt om det var på virkelig, kanskje vi bare drømte hele oppholdet? Det var dårlig opplyst, og nesten ikke folk, men etterhvert kom det en gammel gubbe og viste oss rommet vårt. Det var stort, og med diverse sager og hammere i skapet. Lett spooky, det var vel kanskje et spøkelse eller to i skapet også. For ikke å snakke om i gangene, og i trappa! Nok om det, de holdt kjøkkenet åpent, så vi fikk spist. Og maten, en åpenbaring! Det var noe av det beste jeg har spist. Dette er for 15 år siden tror jeg, men jeg husker likevel akkurat hva vi fikk: Lammekoteletter krydret med kanel. Det var så nydelig! Og til dessert var det Sticky toffee pudding. Temmelig hardtslående, så det var nok med en porsjon på fire. Og der satt vi, i en diger hotellrestaurant, der de tydeligvis sparte på lyset, og ja, det var trolsk, nesten.

To-tre år senere ferierte vi i Seahouses i Nord-England, og fikk det for oss at vi skulle kjøre å se om vi fant igjen hotellet. Jo, vi gjorde jo det, men der stod det tomt og forlatt igjen. Det var nok hotelldrift der bare den ene natta, for oss, tror jeg. På gårdsplassen stod et nedgrodd bilvrak, det rusta skiltet knirket stille i vinden, og inne regjerte spøkelsene igjen helt alene.

Hotellet var på ingen måte som dette/ this is NOT a photo of the hotel

About 15 years ago, my family and me went to Scotland, to the Border District. One day, we went to Edinburg, and instead of taking the inland route south, as I wanted, my husband insisted on taking the coastal route, and find somewhere to sleep on our way. But it was completely impossible, there were hundreds and hundreds, ok, many others doing just the same as we did; stopping at each sign for  B&Bs and hotels asking for accomodation for the night. And all were full. We went as far south as Berwick on Tweed, and nothing! And we had two small children with us, sleeping in the car was not an option. From Berick we took the way west into Scotland again, and after a long while, somewhere around Coldstream, we found a harrypotterish hotel; The Castle inn Hotel. It was old, gloomy and shabby. The closet in our room held, in addition to the ghosts, also saws and hammers. We were lucky, they opened the kitchen to make us some food, and this meal was one of the most memorable I ever had; cinnamon spiced lamb cutlets, and for dessert; sticky toffee pudding. And it were all so utmost delicious!

Some year after, we were in Seahouses in Northern England, and drove to Coldstream trying to find the hotel again. Oh, yes, we did! But it was emty now, save the ghosts. A carwreck was barely visable outside the hotel, the grass was trying to hide it. The old rusty hotelsign was swinging in the wind. I think the hotel was there the only night we needed it, as in Harry Potter's world