mandag 3. oktober 2011

Minner og meg/memories and me

Jeg funderer nå av og til da, på det meste, forsåvidt. Og på historien. Og på hvor kort nåtiden er. Før vi får sagt kake, er nåtiden over, og en ny nåtid tar over. Når jeg var ung, det er jo en stund siden, var det nesten alltid fremtiden som telte, bare jeg blir 15, bare jeg blir 18, bare jeg får flyttet hjemmefra, da kan jeg starte på livet. Og så tenkte jeg ikke det at det var det jeg levde, alle disse dager som kom og gikk...

Vel, nå er jeg ikke ung lenger, ikke at jeg er utgammel heller, men selv om jeg blir like gammel som farmor er nå, så er jeg over halvveis. Med andre ord, jeg har for lengst begynt å tenke; før, da jeg var ung, da jeg var barn, da min mor var barn, da skjedde dette som livet mitt er bygd på. Erfaringene, som jeg har gjort meg selv, og som mine nære har gjort seg, som har blitt en del av mine minner. I går var jeg hjemme i Eidsvågen, og mamma tok frem et kassettbånd med en samtale mellom henne og noen av hennes søskenbarn. Det var minner fra julekvelden, fra krigens dager, fra frigjøringa. Og det var ikke likegyldige minner, de vedkom meg, for også deres historie er en del av min historie.

I am thinking, a lot, about different things. About history.About the shortness of now. Before we are able to turn around, is what was now, already then. When I was young, a little time ago to be honest, was everything about the future. If only I was 15, 18, if only I lived by myself, then I can start to live. I did not realice that I was exactly doing that; living my life. I am not young anymore, not very old either, but I am thinking different; when I was young, when I was a child, when my mother was young, that was the time that made those memories I love to thing about. Yesterday I was visiting my parents, and she put on a tape where she and her cousins shared some memories. It was christmas memories, war memories, all of them important, not only for them, but for me, because their history is also mine.



Mamma er minst, så er det tantene og mormor og morfar på Fagerheim

10 kommentarer:

  1. første delen av det du skrev idag fikk mge til å tenke tre ting :
    1. du menner jo yngre!
    2. stig johansson og "alla dessa dagar som kom og gikk. inte visste jag att det var livet"
    3. noe min litteratur lærer pleide å si ( han var en grette ngammel man): ungdommen er bortkastet på de unge...

    og andre delen fikk meg til å tenke noe vi sier i Hellas :
    uten fortid, ingen fremtid

    og jeg tenker siden vi tenker sånn klare tanker. sånn som reiser rund fra det ene til det andre , kanskje vi har funnet ungdommens kilde og vi ikke vet det....

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Innrømmer at jeg har stjålet litt dette ene sitatet, da: Alla dessa dagar som kom ock gikk, inte visste jag at det var livet"

    Ja, jeg mener også at fortiden er viktig, vi må være forankret! Men ikke slik at vi bare står stille, eller til og med bakover. For mye av det gode, er vanligvis for mye

    SvarSlett
  4. Inger Hagerup har skrevet et dikt om generasjonene bak oss sin innvirkning på hvem vi er, men i skrivende stund har jeg ikke boken og får dermed ikke sitert.

    Iallfall: Å se på generasjonene bak oss kan kanskje gjøre det lettere å forstå hvem vi er?

    SvarSlett
  5. ...se hva du gjør nå! jeg måtte sjekke ordet forankrett i ordboka...
    nei ikke forankret. mennesker er ikke trær. bare flyvende tanker ; )
    ok! nå går jeg å legger meg ... godnatt kjære Lise

    SvarSlett
  6. ... men jeg må si noe til lammelaartanker først. jeg er enig! med å se generasjonene bak oss, forstrår vi hvem vi er og hvorfor. på godt og vont

    SvarSlett
  7. Det blir viktigere å holde kontakten bakover i slekten jo eldre man blir. Livet går nesten i ring. Når man er ung stormer man ut i den store verden og vekk fra slekta, men på ett eller annet tidspunkt trekkes man tilbake og skjønner at man kommer fra et sted, fra noen mennesker.

    Koselig at du har vært en tur i Eidsvågen.
    Søstra mi og jeg var der en tur i august og besøkte gamle tante Hjørdis som var gift med fars bror. Hun er jo den eneste gjenlevende av den generasjonen. Hun bor jo også tvers overfor fars barndomshjem og i et hus vi løp ut og inn i i feriene som barn.
    Hun ble så rørende glad for besøk.

    SvarSlett
  8. Hej Lise!
    Vilket fint och tänkvärt inlägg! Vad roligt att det finns kassettband sparade från din mammas och hennes kusiners samtal, vilket minne att spara för er i familjen:)

    Kul att du är med i min utlottning!

    Ha en trevlig kväll!

    Klem Jenny

    SvarSlett
  9. Hei :) Kassettbåndet er jo litt av en skatt, masse spennende historie. Jeg synes dette er et veldig spennende og komplisert tema. Personlig har jeg kommet til det stadiet hvor jeg ønsker at tiden skal gå sakte, og jeg prøver stadig å skjønne meg på hvorfor jeg er den jeg er - sett i lys av mine forfedre.

    SvarSlett
  10. Tusen takk for mange flotte kommentarer til tankesurret mitt.
    Til Demie: tusen takk!
    Til Lammelaartanker: Si fra om du husker diktet, jeg er veldig glad i Inger Hagerup, men jeg greier ikke å komme på hvilket dikt du tenker på.
    Til Brudeblogg; når jeg var i Eidsvågen nå, så jeg at de holder på å bygge på Tante-Maria-huset (huset til bestemora di). Jeg er helt enig i dine funderinger.
    Anne Lise: ja, det er vel noe slik jeg tenker jeg også, om enn noe ustrukturert...

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!