Anne Tove Huse, en historieforteller

Anne Tove Huse åpner sin nye utstilling i Trondhjems kunstforening i Trondheim søndag 15. april kl.13.  Er du i Trondheim, må du endelig få med deg denne utstillingen! Jeg er så inderlig glad i kunsten hennes, og utstillingen anbefales derfor på det aller varmeste!

Anne Tove Huse forteller historier med penselen, eller som her også med andre midler. Mange av historiene fortelles fra oppveksten på Romsdalskysten. Kystens farger er fremtredende, det er havets blå og grønne, det er nyanser i grått fra skodde og gråværsdager, fra berg og stein, det er lysende perlemorsskimmer fra korte og intense sommere. Alt fortalt så levende at når hun maler skjora en gråværsdag, kjenner jeg den fuktige, kalde lufta i neseborene. Når hun maler fisk i dypet, ligger jeg selv med ansiktet på båtripa og prøver å skjelne en torsk mellom tarebladene. Med penselen greier hun på forunderlig vis også å fortelle mine historier.

Minner gjør oss til dem vi er, de blander seg stadig i det vi gjør, i våre fortellinger, i våre handlinger, i våre reaksjoner og tolkninger av verden rundt oss. Mens vi ser, lukter, hører, assosierer, gjør erindringene seg gjeldende også i nået. Slik også med Anne-Tove; Opp fra erindringen henter hun ikke bare sine egne erfaringer og minner, men også foreldrenes, besteforeldrenes, som hun gjør til sine. Som en Duun forteller hun sine historier med ståsted i barndommens oppvekstlandskap, men det hun lager, er allmenngyldig kunst. Arbeidene hennes får også meg til å dikte videre, på egne minner og erfaringer.

Helt konkret ser vi erfarings- og erindringslagene i bildene hennes. Historiene fortelles lagvis, det nåtidige henter stadig opp minner fra det fortidige. Møysommelig bygges og skrapes historiene fram, det trekkes fra og legges til, males over og hentes fram igjen; noen historier er vage, andre trer tydelig fram, men alle er der, på en gang. Alt fortalt med stillferdig og sann inderlighet.


Lenke til hjemmesiden hennes her, og til Lademoen Kunstnerverksted her
Jeg har skrevet om Anne-Tove og kunsten hennes før også, se her.
NB: Bildene under er ikke fra utstillingen hennes, jeg er veldig spent på hva vi får se

Sted.2004

Hav-Hildring, 1998

Sæterøy, 2009

The artist Anne Tove Huse is having an exhibition starting at sunday 15th of April here in Trondheim. I am really fond of her art. She is a storyteller, but instead of words, she is using paintbrushes in her histories. Many of the pictures relate to her childhood on an island, the coastal tone is everywhere; there are blues and greens from the Atlantic ocean, nuances of greys from stones at the seashore and the mountains, there are shimmering lights mirroring the light summers. She shares her own memories with us, but also her parents, her grandparents. Like an author she is telling her histories from the landscape of her childhood, but there is nothing nostalgic here. 

Anne Tove is painting in layers, but not cronological, elements from now are blending with older elements, memories; something is clear, other elements are more diffuse.Her stories are not easily told, they are painstakingly buildt, scratched down, half painted over. In this she paints like our memory; It is all there, but something is visibly, other things are partially hidden. 


If you cannot come to here exhibition, you can see some of her work here and here. I have alse written a post about here work before. It is not in english, but try translater...