tirsdag 24. april 2012

Koppedilla

Ja, det høres jo litt bedre ut enn servisedilla, i alle fall. Jeg er på en måte utstoppelig der, selv om min kjære av og til forsiktig kommer på banen og sier "hvor skal du ha det hen, da"? Jeg skjønner ikke spørsmålet. Ha det hen? Her har vi to hus og en låve i tillegg. Loft har vi også. Og faktisk har vi serviser nesten over alt. Det blir mest kaffe og te, men også middagsserviser, eller deler av det.

Jeg lurer på om det er genetisk jeg? Kan man arve sånn? Tilbøyeligheten, altså? Da jeg var barn, fikk jeg stadig    små porselensting av morfar; det hang antakelig sammen med at jeg har fødselsdag på sommeren, og da var vi gjerne i Leirvika. Da gikk han på butikken og kjøpte et eller annet gullkanta til meg. Eller kanskje hadde han vært på auksjon. Mamma har også bedrevet slikt. Det var alltid forferdelig spennende å se hva hun kom hjem med fra auksjon. En gang kjøpte hun et veldig fint fat med liljekonvaller på, jeg ble så forgapt at jeg knapt fikk puste. Hun så nok det, og lovte meg at når jeg hadde giftet meg, skulle jeg få det. Og sannelig, det gjorde jeg. Nå står det på hedersplass inni montanaskapet.

 Men det største eventyret av alt, det var å gå og besøke Grete (gammeltante Margrete) på Lyngheim, og be henne ta fram alt det fine inni skjenken. Å, det var så uendelig mye vakkert der! Og Grete tok ut, og viste fram. Tenk det, at hun gjorde det for unger?Ja, for det var ikke bare meg, minst ei til av søstrene mine var like gale. Men kankje jeg også hadde vist fram hva det skulle være, hvis det hadde kommet barn til meg og pent spurt om å få se på servisene mine. Selvfølgelig ville jeg ha sagt ja. Alt dette forteller jeg, bare for å få vist fram de fine koppene jeg har stående på skjenken i huset vårt i Meråker. Er de ikke nydelige?
English text under the pictures








I have always been a collector, I think you know that now, almost a hoarder. My husband now and then tries to put some sense into my tiny little hen brain, but in vain: Where are you going to put it, he tries to ask. What a question? We have a house in town, and a house outside town, complete with a big, emty barn. No problems!

May be it is genetic? My grandfather used to buy me small items in china when I was a child, my mother used to go to auctions and buy gorgeous things, and my great aunt had a wonderful of collection of china; as a child me and my sisters used to go and ask her to show us her wonderful collection. Well, I tell you all this, because I want to show you my beautiful china cups and sausers from late nineteenth century. They sit on my  cabinet in our second home-

12 kommentarer:

  1. Klart a pair gjennom 30 år må ha nok kopper. (Kar er det mindre farlig med, vil jeg si)
    Nydelig bilde i forrige innlegg! Jeg har igrunnen aldri helt skjønt hva bildet i headeren din viser, men nå fikk jeg forklaringen. Vakkert.
    Tilbake til koppene.Jeg var også dér - et sånt barn som fikk bestemødre og gamle tanter til å vise fram gamle skatter. Veldig koselig. Tenk da jeg var 6, fikk ligge i mormors seng, krype bort til henne om morgenen - se på gamle bilder og høre de fantstiske historiene om handelshuset i Steigen der hun vokste opp. Der middagsserviset var engelsk og til 48 ...
    Koppene dine var nydelige og duken likeså. Nystrøket og delikat, helt klar for søndagskaffen *S* - Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror vi har et og annet felles, Liv!

      Slett
  2. Delikate kopper - og så spennende å få se på for en liten knøtt :)

    Jeg digger headeren din, og satt stor på forrige innlegg. Veldig fine bilder!!

    SvarSlett
  3. Ja Lise! Jeg tror det er arvelig!!! Eller er det påvirket av måtte vi vokser opp. Det virker sånn i allefall ; )
    Bare innom å se hvordan det går med deg ( ikke noe særlig god blogger i det siste)
    Klem fra meg

    SvarSlett
  4. Nydelig! Så fint med den gamletanten, som tok alt ut og viste det fram for deg. Slike minner er så fine:)
    Mormoren min samlet på så mye gammelt, jeg husker det var så spennende å komme dit.

    SvarSlett
  5. En helt ufarlig dille! Håper noen unger spør deg om å vise fram alt. :-)

    SvarSlett
  6. Lise

    what a fine collection
    I collect similar tea-cups with golden rims ;^))

    but I have also a question
    will you join this week's challenge
    I am the host
    the theme: earthly

    I hope you will!

    Patrice A.

    SvarSlett
  7. Lise, tea-cups and saucers make such pretty collection. It's so hard to pass them by in a shop.
    My mom had a bridal shower for me when I was 21 and asked all the guests to buy me a tea-cup and saucer as shower gifts.
    I still have and cherish each one.

    SvarSlett
  8. Jeg har iallefall arva samme dille. Kjøpte 2 stk blå blomst, nå søndag, da vi var innom brukt- og antikkmessa på Vikingeskipet. Mamma og pappa var forresten nær ved å tilkalle politiet,en gang jeg var søkk borte. Jeg var 4-5 år, og de hadde som foreldre flest, behov for en viss oversikt. De lette og lette, i timer, og fant meg til slutt foran Gretes porselenskap, der jeg lyttet henført til historiene bak hvert gullkanta servise.

    SvarSlett
  9. Jag har också dille på koppar och porslin. Tycker alltid att det finns så måmga fina tekoppar som jag vill ha, men nu är skåpet fullt.

    SvarSlett
  10. hej lise, I'm a collector, too....
    it must be a great pleasure to have teatime with this beautiful cups!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!