Haren er en underlig skapning. I naturen er det et vanlig dyr, lager fine spor, finner hus under hver busk, prøver å berge seg fra reven som best den kan, danser i måneskinn. Danse i måneskinn, gjør den det? Så det bare for meg, at haren danser i måneskinn. Kanskje jeg bedriver automatskriving her jeg sitter og taster. Jeg og Herbjørg Wassmo. Nei da, det stemmer at haren danser, og Kittelsen har et fint bilde av haredans, jeg har bare ikke funnet et i god nok kvalitet til å legge inn her.Du verden, hva man kan finne ut ved å google. Men ellers er det da bare et fint dyr i skogen vår? Som ikke gjør en katt fortred?
 |
| Albrecht Dürer "Ung Hare" |
Det som har slått meg , er at haren (og kaninen, jeg tar med den også) så ofte blir brukt for å framstille menneskelige trekk og typer. Ja, vi har bakemester Harepus fra Egners Hakkebakkeskog, selvfølgelig. Men vi har også mange andre framstillinger. Bildet som
Katrine Kalleklev har laget, er en fin representant for det. Her er kaninjenta en liten reddhare, tror jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad for kommentarer!