Solskinn i en kjele

Vinteren er lang, kald, flott, våt, mild, trasig, fin, men det har ikke vært mye solskinn ennå. Man får ta i bruk de midler man har til rådighet, og lage litt solskinn selv. Det minner meg litt sånn malapropos om boka om kunstneren Fredrik , av (Leo Leonni), som ble lest høyt minst en gang pr dag da sønnen min var liten.

Sa jeg kunstneren Fredrik? Jeg mente selvfølgelig musa Fredrik. Når de andre samler korn og nøtter til vinteren, samler Fredrik solstråler og sommerfarger. De andre musene liker jo ikke slikt dagdrømmeri, de synes nok heller han skal ta i et tak, som ei skikkelig markmus. (Jeg synes jeg hører FrP raser mot kunstnerlønni bakgrunnen) Men når vinteren kommer, og det meste er spist opp og alle er kalde, da maler Fredrik solstråler som de andre kan varme seg på.  "Men Fredrik, du er jo en kunstner" sier ei medmus. "Ja, jeg vet det" sa Fredrik.

Vi trenger kunsten, mennesket lever ikke av mat alene!

Men nå er jeg på viddene igjen. Jeg skulle bare fortelle om at jeg har samlet sol i en kjele. Nå er det sesong for bitre appelsiner, og den sesongen er ikke stort mer enn tre kvarter. Så vil du lage marmelade, må du skaffe deg appelsinsolene nå. Se tidligere blogginnlegg for marmeladeoppskrift her