tirsdag 4. januar 2011

Gammaljuldagen

6. januar vart kalt for gammeljulda'n heime i Eidsvågen på 1800-tallet. Det gikk tilbake på den gregorianske kalenderen, som ble avskaffa i 1700.Tidsrommet mellom 19. februar og 1. mars fall ut det året, så juledagen i realiteten ble flyttet 12 dager tilbake.Dette var bakgrunnen for tolvtedagen, eller "den gamle juledagen" 



Gammeljuldagen ble feiret ved at det ble holdt julleik. 6 garder gikk sammen til et bedarlag, så gikk det på omgang hvem som hadde julleiken. De bad også slekt og venner utenom bearlaget, så det kunne nok være temmelig fullt med folk. Det ble kokt sodd, og ellers baka og brygga øl, så alt skulle være like bra som den egentlige juldagen, eller kanskje til og med frakkar.



Festen begynte med at den eldste av gammalkarainn innvidde kvelden med tale og korstegn. Så spilte spelemennene opp; det kunne være et par felespillere, og om det var råd til det også et par som spilte fløyte og klarinett. Så ble det danset, først de unge, men etterhvert livna også gamlingene til. Og så tok de tak, for å se hvem som var sterkest. Det bedarlaget som lå i vår kant av bygda, var Åsen, Holen,Øyen, Brækken og Teigset. Dette bedarlaget hadde julleik på gammelt vis til i 1830. Da gjorde haugianerrørsla mer og mer slutt på det, bare Brækken og Øyen holdt ut. Den siste julleiken på gammelt vis ble holdt i Brækken i 1856. Ja, vi holder ut vi! *Etter Ola Hola: Gammalt frå Nesset


Denne felespelaren, Johan Olsson Valen fra Nordmøre, kunne prinsipielt ha vært på Brækken i 1836 på den siste julleiken, men da var han i tilfelle bare 16 år.


3 kommentarer:

  1. Det er bare å lese i "Gamalt frå Nesset" av Ola Hola

    SvarSlett
  2. fint og lærerikt innlegg! :)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!