Nå er jeg blitt helt koko altså

Nei da, jeg bare tuller.Ikke verre enn før, i alle fall. Men jeg fikk det for meg at jeg skulle samle så mange gjøkur som mulig på en time, jeg gikk så å si på bærtur på nettet. Og jo, det ble en del. Trykk på koblingen, så får du se. Jeg har også funnet denne greie nettsiden for å samle bilder på, så slipper jeg å lagre på egen maskin.

design by Paolino & Fusi.

Diamantini & Domeniconi (2009

Design: Riccardo Paolino and Matteo Fusi

Jeg har ellers kommet inn på et barndomsminnespor, det ser ikke ut til at jeg kommer ut av det på en stund; jeg likte alltid så godt å besøke moster Sigrid da jeg var barn, for hun hadde gjøkur. Ingen andre jeg kjente, hadde noe så storveies. Jeg og Reidar ble med tante på kvinneforeningsmøte helt frivillig, bare for å sitte uti gangen for å se på gjøken hver gang den kom ut. Men selvfølgelig ble det kjedelig, det ble litt lenge mellom hver gang, så vi gikk ut i vedskjulet for å leke gjøkur selv. Den ene var gjøk, åpnet døra til vedskottet og sa koko en ti-tolv ganger. Så var det den andre sin tur. Men plutselig hørte vi den livsfarlige hesten fra "Går'n" komme trampende oppover veien. Plutselig hadde vedskottgjøkuret to gjøker, men ingen av dem sa koko. Vi overlevde, så vidt det var