Tuss og troll og anna fanteri

I dag da jeg gikk til jobb, kom det en bitteliten skapning mot meg. Gangen var ganske rask, men jeg tror ikke vedkommende var mer enn 30 centimeter høy. Det hadde begynt å lysne, lufta var blålig. Da hun, for det var en hun, kom nærmere, viste det seg at det var en dame på min egen høyde, eller skal vi heller si; lavmål.(Hm, her benytter jeg meg visst av pluralis majestatis.Ja, ja, jeg har hatt over 1000 besøkende på bloggen min...)

Vel, da slo det meg som så ofte før, det var ikke rart at våre forfedre fikk for seg både det ene og det andre som ikke stemmer med det vitenskapen forteller oss i dag. Og forresten, jeg er gift med en forsker, jeg vet jo hvor ofte han kan ta feil..Det er ikke rart at de så for seg hekser og troll, når de ikke hadde med seg lommelykt gjennom skogen, ei krokete rot kan fort ligne på ei gammel kjerring av det underjordiske slaget, og på lang avstand; småfolk finst, helt sikkert. Jeg så det jo selv!

Min gammelonkel Trygve har til og med blitt tatt inn i Jutulfjellet, og det på sjølvaste julaften. Dette fortalte han ofte da vi var og besøkte ham i snekkerverkstedet. Jeg lurer på hva han gjorde på fjellet på julaften, forresten. Han kunne ha holdt seg hjemme og ordna til jul, dradd over golva eller tatt inn ved. I alle fall, det kom en snøstorm, eller han gikk seg vill,eller begge deler,  og best det var, åpna det seg ei dør,og han kom inn i en stor sal. Og der var det dekka bord med beste mat som fantest, og det var sølv og gull og alt var storslagent. Men de ville vel feire jul for seg selv, jultulene, for han fikk ikke være der så lenge etter at han hadde spist seg mett. Brått var han hjemme igjen, men han fikk med seg ei sølvskei til minne om besøket. "Og trur du meg ikke", sa onkel Trygve,"Så skal du få sjå sølvskeia".Men slike bevis trengte vi selvfølgelig ikke. Og Jutulfjellet finst også. Det står der den dag i dag..

De stakkels underjordiske, Louis Moe

De underjordiske, Th. Kittelsen

Nissen, Th. Kittelsen