Gullfiskbolle og snøkule

Når jeg ser en gullfisk i en gullfiskbolle, kjenner jeg ofte et snev av eksistensiell angst. Tenk å være gullfisk, i en bolle, og bare svømme rundt og rundt, spise og gjøre fra seg. Vi hadde en som gjorde det i sju år! Og så tenker jeg, det er jo ikke så langt fra hvordan det er å være mennesker heller, på denne kloden, svømme rundt og rundt.. 

Vel, Platon var vel inne i de samme tankebaner, antakelig. Jeg skal ikke påberope meg å være den første. Allerede de gamle grekere og alt det der. Men så lurer jeg på, kan det være på grunn av denne gullfiskangsten at jeg alltid har vært så fasinert av snøkuler (glober)? Nå viser det seg at jeg er ikke alene om det, mange kunstnere har benyttet seg av globen for å danne små, avgrensa, og ofte klaustrofobiske, verdener.Walter Martin og Palaoma Muños har virkelig tatt gullfisken i oss på alvor. Her fra serien Travelers 2000-2006