onsdag 12. oktober 2011

Blablabla og en boks /blablalba and a tin

Hva er det som driver sånne som meg, som synes det er så morsomt å skrive i vei om alt, og ingenting? For å være ærlig, så er det vel mer om alt, enn om ingenting, men jeg lurer likevel.  Jeg har ofte tenkt at det hadde vært kjekt å skrive en bok, men man må jo ha noe å melde. Noe å si. Og jeg tror ikke det er nok til ei hel bok der inne. Jeg er ikke dyp nok, utholdende nok osv. Jeg får holde meg til bloggen foreløbig. Tilbake til innledningen, jeg vet ikke helt jeg, det må rett og slett være gleden  over å skrive, uttrykke meg, over å dele noe med andre. Her er jo bloggen genial, i og med at jeg får respons. Jeg har vært forskånet for sure meldinger også, heldigvis. Det jeg egentlig tenkte å skrive om i dag, er hvor forferdelig tomt det er i huset. Mannen min er bortreist ei heil uke, og det bor ingen barn her lenger. Men det blir for privat. Derfor durer jeg i vei om mer overfladiske ting. Er det ikke fin boks jeg har kjøpt meg på Bruktbo! Og den fine puten.Jeg elsker sekstitallstreken, og fargene.
Scroll down for english text







Why do we do this? I mean writing posts about everything and nothing. Well, I am mostly writing about everything more than nothing, I think, but anyway, why? I have often thouht how fun it would have been to actually write a book, but you need to have something urgently to tell, I think. To fill an entire book. I do not think I am thoughtful enough to fill a whole book, it is better to keep on blogging. Back to the first question, why; I think it has to do with the pure pleasure of writing, of expressing myself, and sharing something with my fellow bloggers and other readers. I love the comments! What I really wanted to write about to day, is how terribly emty my house is; my husband is in USA for a whole week, and there are not any children living here any more. But no, that is too private. I will keep on writing about more shallow things; Look at the beautiful tin I bought at the junk shop! And the pillow.I love the sixties style, the colours

7 kommentarer:

  1. jeg er veldig glad for at du blogger Lise! du skriver bra. levendes. jeg føller jeg har en direkte samtale med deg. du er ikke overlegen og du holder ikke avstand fra de som leser . du sitter liksom sammen med dem. ( håper du skjønner hva jeg mener, mangler ord som vanlig jeg ) skriver du bok er jeg den første som skal kjøpe den! og en bok trenger ikke nødvendigvis å være en historie og sånt, det kan være små artikkler om gamle ting for eksampel eller om livet, om alt, til og med om ingenting... så lenge man skriver bra, muligheten er der : )

    SvarSlett
  2. å! jeg glemte å si at jeg likte boksen så godt!!!

    SvarSlett
  3. Ser ut til at bloggformatet passer deg perfekt;) Og som valig har du finni noen fine skatter. Apropos fine skatter.. eller, fin og fin. Nesten hver dag får jeg opp et bilde i hodet mtt av den der suppebolla di. Du vet hvilken jeg mener. Den må ha gjort inntrykk, på en eller annen måte..

    :D

    SvarSlett
  4. Tenker veldig likt som deg, merker jeg.. Har enorm skrivetrang/lyst- men en bok (som på en måte likevel er den ultimate drømmen) virker som et FOR stort format. Blogg er perfekt!

    Og, som deg liker jeg å skrive om mye, men det er ganske kjekt og sytalaust å slenge inn et bilde av ulike vellykkede kupp! Digget boksen!

    (Ellers ler jeg av Linnosaurus sin kommentar; den suppebollen gjorde helt klart et uslettelig inntrykk ;))

    SvarSlett
  5. Det er iallefall veldig gøy for oss blogglesere at du har litt av hvert på hjertet :-) Hvem vet, kanskje slår det ned en bokidè hos deg etterhvert!

    Takk for bra sangtips forresten!

    SvarSlett
  6. Hei på deg :) Jeg er veldig enig med Demie! Bloggen blir jo nesten som et arkiv, så om det etterhvert blir et bokprosjekt på deg, så har du mange fine "skisser" her :)

    SvarSlett
  7. Følg drømmen din, Lise B!!!!! Men fortsett også med å skive på blogg din og underhold oss lesere med dine innlegg.

    mvh Galleri Tove

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!