lørdag 28. januar 2012

Another Roadside Attraction

Demie gave me this challenge, to write somehting under the title; Another Roadside Attraction.


 My Roadside Attraction is a rather sad one: it is about life tatt has been alive,  but is now gone; a family that hopefully lived happily together here, is gone. May be that life was a struggle, but anyway, we can hope there was love as well







I wrote about this house  in May -11.

We have been driving past the house for years, we have seen it suffering, without anybody living inside. First, the people moved out, or may be died. Then somebody started to throw stones at one window, then at all of them. Now it is totally blinded, almost dead. People need houses, but houses need people as well. Without living life in a house, it will die.  Somethimes we have been thinking of adopting the house, move it and give it the love it needed. What did the owners think, why did they not save the house? It must have been a beautiful house when it was new. A lot of labour, a lot of work; the house was built because someone needed it. One day it was finished, a family moved in. Children were borned, they learned their school lessons at the kitchen table.  Lace curtains in the windows, wet socks drying over the stove. May be somebody have died in the house. Now everything is gone. It is very, very sad.

Please go to Demies Blog and see what the other contributors have done

 Dette huseet har vi kjørt forbi i årevis, vi har sett det har blitt pint til døde. Først ble det fraflyttet, så ble ei rute knust, så mange. Nå står det  helt blindet, og nesten dødt! Det er ikke bare slik at folk trenger hus, hus trenger også folk. Uten levende liv i et hus, vil det dø. Det er ikke nok med mus.

Vi tenkte på at vi skulle ha adoptert det, flyttet det med oss og gitt det den kjærligheten det hadde trengt. Tenk å la et så fint hus gå til grunne?Det må ha vært et nydelig hus i sin tid. Noen har bygd det fordi de trengte det. Mye slit og arbeid, endelig en dag stod det ferdig. Så flyttet de inn, en familie sikkert, kanskje en storfamilie. Det ene barnet etter det andre kom, lekselesing ved kjøkkenbordet, våte sokker til tørk over ovnen. Blondegardiner i finstua. Liv. Nå er det dødt. Hva skjedde? Det er så forferdelig trist. 

23 kommentarer:

  1. Fine ord om det gamle huset.Hadde du kjøpt det hadde jeg kanskje spurt om jeg kunne få være rådgivende fadder, he he. Jeg savner å bo i gammelt hus. Før jeg flyttet inn i 50-talls huset bodde jeg først i et murhus fra 1903 som jeg totalrenoverte sammen med min samboer. Så gikk det som det ofte går med noen samboerskap: The end. Da kjøpte jeg oppussingsprosjekt;leilighet i en villa fra 1915. Totalrenoverte der også. Jeg blogget om det i maimnd. tok en del fine bilder. Og nå drømmer jeg om en gamling igjen. Det er trist å se hus forfalle. Huser du viser har vært flott i sin tid. En av mine favoritt viser/låt er "folk i husan" sunget av Kari Bremnes. Den må du lytte til i dag om du får tid og anledning. Ha en fin dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg beundrer ditt pågangsmot. Vi har et hus vi bygde selv i byen, men til og med det trenger en del kjærlig omtanke, siden det er godt over 20 år siden vi bygde det.Og så har vi huset utenfor byen, det er bygd i 1795, deler av det i alle fall.Med tilhørende stabbur og låve. Vi kan bare ikke ta oss av av andre hus, bare fordi vi synes synd på dem.Men det er fælt hver gang vi kjører forbi dette huset, på vei til foreldrene mine

      Slett
    2. Heldige dere som har feriehus fra 1795. Jeg har faktisk vært å sett på et 1700-tallshus her i byen, som jeg absolutt kan tenke meg. Men det blir for kostbart. Sukk, viljen og pågangsmotet er der. Jeg blir aldri lei av å bruke tid på gamle hus eller ting.

      Slett
  2. Jeg ser også alltid langt etter slike hus. Vil så gjerne ta meg av dem. Men realiteten er at jeg egentlig synes det er vanskelig nok å få isolert under gangen min, så det er nok ikke mitt bord.

    SvarSlett
  3. Både vakkert og trist samtidig,fikk veldig lyst å ta med meg kameraet og gå på "spøkelsesjakt" i huset.

    Brukte nesten en time i går før jeg endelig klarte å legge igjen en kommentar hos deg,
    blir rett frustrert av den nye Blogger layouten.
    Kan det være noe med innstillingene mine eller er det bare en hiccup tro.

    SvarSlett
  4. Jeg liker å se på sånne hus, de er både mystiske og vakre. jeg synes ofte det "stygge" er vakkert og poetisk. Det er sikkert mange ulike årsaker og kanskje tilfeldigheter som gjør at husene ikke blir tatt vare på. Jeg har hørt mye på Kari Bremnes som synger om folk i husan. Jeg hører ofte på Bremnes når jeg er i Lofoten, dette for å få mest mulig nordland-følelse :)

    SvarSlett
  5. Jeg har alltid tenkt på same måtte Lise. Det er en forferdelig trist Roadside Attraction

    SvarSlett
  6. ...foresten skulle vare lit fint å nevne oss andre som er med på utfordringen... ; )

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg lagt inn en skikkelig lenke, se ovenfor. Dette innlegget ble laget i natt....

      Slett
  7. Det kan være en vond historie i dette huset, som gjør at ingen ønsker å gjøre noe med det. Eller, det kan være for dyrt å modernisere det til dagens standard. Dersom vann, klakk og strøm er for langt unna, vil det bli veldig dyrt å ordne det.
    Men, ja, trist er det....

    SvarSlett
    Svar
    1. Og så ligger det jo like ved veien, "lett adkomst sommer som vinter" som det står i salgsannonsene, kan ofte bety forferdelig mye trafikkstøy. Selv om det ligger fint til i skogkanten, kan det ha med sånne ting å gjøre

      Slett
  8. Hm..trist og fint samtidig!
    Jeg kjente også at jeg fikk lyst til å ta med kamera til huset..og ta masse bilder :-)

    SvarSlett
  9. sad
    and beautiful too!
    great attraction you found
    along your roadside

    greetings from the Netherlands

    SvarSlett
  10. Lise, your story is very sad. I wonder what will happen to the house? Is it too late for someone to renovate and love again?
    This was my first drawing challenge (via Demie) I've done and really enjoyed doing it. My pleasure to meet you.

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes, Lise, I like it in b&w too. Even more questions arise!

      Slett
  11. hello lise b.; pleased to meet you.
    always devestating when a thing of beauty fades. these derelict houses unfortunately live everywhere, and i believe my sentiment, upon viewing them, from the corner of my eye, is pretty much like your story. heartbreaking, the sight.
    let's hope, one day soon, somebody really acts upon making it live again...
    n♥

    SvarSlett
  12. hello Lise, nice to meet you,
    the thing is in my mind i'm already renovating the house,
    and as you say , i can see the beauty that once was there.xx

    SvarSlett
  13. Sad but beautiful story. I love how you bring back life into that poor house, at least with your words and thoughts. I guess there are many of us, who'd love to go and rebuild it at once, including me. Hope it will find a new owner one day that has a similar power of imagination.
    Best wishes from Germany

    SvarSlett
  14. Dear Lise,
    Nice to meet you...:-)
    Sad story...Its sad to see deserted house, brings so much thoughts about life, dreams, family and how fragile can everything be...

    SvarSlett
  15. this house is so wonderful and it's really sad to see it in this bad repair. but perhaps, some day....!?
    thank you for your pictures and your little story!

    SvarSlett
  16. Dear Lise - thanks for visiting my blog. What a shame that lovely house has been allowed to become neglected, it would make a lovely home for a family.

    SvarSlett
  17. Dear Lise, happy to meet you, thanks for visiting my blog:) The pic and text is so true and so sad! The house is beautiful, hope someone will renovate it (if it is still possible).

    SvarSlett
  18. a touching story about the energy of a house. feel the same when I see such houses. and your photos are wonderful. thank you!

    ♥tatjana

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!